Ta med skilte foreldre på psykologtime - samtidig eller hver for seg?

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å ta med meg foreldrene mine på en eller flere timer med psykologen jeg går til, både fordi at psykologen da kan svare på eventuelle spørsmål foreldrene mine har og fordi han skal kunne få informasjon fra dem om hvordan jeg var som barn og i oppveksten for å bruke det i forhold til utredning av diagnose(r).

Jeg er usikker på om jeg burde ta med begge samtidig eller hver for seg?

Jeg spurte psykologen min om dette, men han mente bare at jeg måtte gjøre det som føltes rett for meg og gjøre det jeg mente var best. Foreldrene mine har vært skilt i 16 år (siden jeg var 8 år) og går helt greit overens. De har vært med på møter med tidligere behandlere før, men da var de samlet fordi psykologen/psykiateren jeg hadde da ønsket at de skulle være det og det var møter for at de skulle få informasjon om meg og ikke for at behandleren min skulle få informasjon fra dem.  

Jeg tenker at på en side så kan det være greit at de er med samtidig så de kan hjelpe hverandre å huske og så det er lettere å oppklare dersom de skulle være uenige med hverandre om noe. Men på den andre siden tenker jeg at det kan være greit at de er med hver for seg så man får en helt objektiv og ærlig mening fra hver av dem uten at de påvirkes av hverandre.

Hva tenker dere? Hva ville du gjort og hvorfor? Har du kanskje vært i samme situasjon? Hva gjorde du?

Anonymkode: e21d9...d35

[stjernestøv]

Ville aldri hatt foreldrene mine med, da jeg var ung ville psykologen jeg skulle ha med hele familien. Dette nektet jeg,men hele familien gikk en stund til to psykologer på ppt. Det var veldig overfladisk og ingenting kom frem. Men hvis du har et godt forhold til dem og tror de kan hjelpe er det jo greit, da er det vel best å ha begge to der på en gang? Som du skriver, da hjelper de hverandre å huske. 

[Lillemus]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men på den andre siden tenker jeg at det kan være greit at de er med hver for seg så man får en helt objektiv og ærlig mening fra hver av dem uten at de påvirkes av hverandre.

Anonymkode: e21d9...d35

Jeg har absolutt null erfaring fra dette, men tenker at det vil være best at de er med hver for seg nettopp på grunn av det du skriver over her.  

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg for å ta med meg foreldrene mine på en eller flere timer med psykologen jeg går til, både fordi at psykologen da kan svare på eventuelle spørsmål foreldrene mine har og fordi han skal kunne få informasjon fra dem om hvordan jeg var som barn og i oppveksten for å bruke det i forhold til utredning av diagnose(r).

Jeg er usikker på om jeg burde ta med begge samtidig eller hver for seg?

Jeg spurte psykologen min om dette, men han mente bare at jeg måtte gjøre det som føltes rett for meg og gjøre det jeg mente var best. Foreldrene mine har vært skilt i 16 år (siden jeg var 8 år) og går helt greit overens. De har vært med på møter med tidligere behandlere før, men da var de samlet fordi psykologen/psykiateren jeg hadde da ønsket at de skulle være det og det var møter for at de skulle få informasjon om meg og ikke for at behandleren min skulle få informasjon fra dem.  

Jeg tenker at på en side så kan det være greit at de er med samtidig så de kan hjelpe hverandre å huske og så det er lettere å oppklare dersom de skulle være uenige med hverandre om noe. Men på den andre siden tenker jeg at det kan være greit at de er med hver for seg så man får en helt objektiv og ærlig mening fra hver av dem uten at de påvirkes av hverandre.

Hva tenker dere? Hva ville du gjort og hvorfor? Har du kanskje vært i samme situasjon? Hva gjorde du?

Anonymkode: e21d9...d35

Dersom jeg hadde et ok forhold til begge, og de hadde et ok forhold seg i mellom, så hadde jeg tatt begge samtidig. Da får begge info på samme tid og som du sier kan "samarbeide" (om det skulle bli aktuelt). 

Anonymkode: b69c3...370

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg for å ta med meg foreldrene mine på en eller flere timer med psykologen jeg går til, både fordi at psykologen da kan svare på eventuelle spørsmål foreldrene mine har og fordi han skal kunne få informasjon fra dem om hvordan jeg var som barn og i oppveksten for å bruke det i forhold til utredning av diagnose(r).

Jeg er usikker på om jeg burde ta med begge samtidig eller hver for seg?

Jeg spurte psykologen min om dette, men han mente bare at jeg måtte gjøre det som føltes rett for meg og gjøre det jeg mente var best. Foreldrene mine har vært skilt i 16 år (siden jeg var 8 år) og går helt greit overens. De har vært med på møter med tidligere behandlere før, men da var de samlet fordi psykologen/psykiateren jeg hadde da ønsket at de skulle være det og det var møter for at de skulle få informasjon om meg og ikke for at behandleren min skulle få informasjon fra dem.  

Jeg tenker at på en side så kan det være greit at de er med samtidig så de kan hjelpe hverandre å huske og så det er lettere å oppklare dersom de skulle være uenige med hverandre om noe. Men på den andre siden tenker jeg at det kan være greit at de er med hver for seg så man får en helt objektiv og ærlig mening fra hver av dem uten at de påvirkes av hverandre.

Hva tenker dere? Hva ville du gjort og hvorfor? Har du kanskje vært i samme situasjon? Hva gjorde du?

Anonymkode: e21d9...d35

Jeg trenger det er mest effektivt at begge kommer samtidig. 

[Soletti]

Da tar du med begge hvis de også synes det er det beste.