Å isolere meg fra mamma, eller søke om fullmakt??? ?

[Blomsterfluen]

Jeg er feit, men er fornøyd med den jeg er. Men mamma skal alltid promotere i full offentlighet om min kropp og peker på magen min i selskaper/butikker/alle steder bare jeg nevner mat/tine iskaffi mocka, mens hun maser om at kroppen min er forfallen og feit og at jeg kommer til å dø av fedme om jeg ikke gjør noe. Jeg har bedt henne i 2 år at hun må slutte å nevne min vekt. Hun sier da at hun ikke kommer til å slutte. Hun sier at hun er redd for meg og bare vil meg vel når hun komenterer vekta mi. Jeg sier til henne at det sårer meg når hun ikke slutter, for jeg vet utmerket godt om min egen fedme. Jeg har ikke høyt blodttrykk og fint blodsukker, friskt hjerte og ingen diabetes (tok testene i fjor) . Jeg er forøvrig 180 høy og veier 107 kg. Men mamma overdriver og er "manisk" opptatt av slanking og hva man "putter i munnen" og lesermasse på sånt fedon lindberg om at sukker dreper og peprer meg med sånt vås og osv. Hun ble forbanna på meg den 1 nyttårsdag da jeg ikke hadde gått ned noe kilo på en måned. Da jeg forklarte at jeg har kost meg litt ekstra i jula, så avviste hun megog så ba hun meg slutte å komme med de jævla unskyldningene mine, og at jeg skulle ha tatt av 10 kg siden da jeg startet i oktober. Jeg vil ikke slanke meg, men heller ikke gå mere opp i vekt. Jeg var 112 før jeg startet og gikk ned til 107. Jeg har holdt meg på 107/108 i hele desember til tross for masse julesnop og mye god mat. Derfor skal jeg spøre fastlegen på neste timen nå i februar, om å få fullmakt hjelp til å få mamma til å slutte å mobbe meg. Om ikke det hjelper, så isolerer jeg meg og låser leiligheten min, siden mammakan finne på å gå inn i leilugheten min og rydde og kaste uten å hørt med meg først. Jeg er jo trossalt myndig og 33 år. 

Endret 5. januar 2019 av Blomsterfluen

[stjernestøv]

Min mann maser også om min vekt, sier han tenker på helsa mi. Jeg innrømmer at jeg er feit og motbydelig,er jo helt mislykket. Det er så vanskelig å gå ned i vekt, men jeg vil det gjerne for jeg er ikke fornøyd nå. Din mor mener det sikkert godt, men det er utrolig slitsomt med sånt mas og det knekker selvfølelsen. 

Endret 5. januar 2019 av stjernestøv

[Blomsterfluen]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Min mann maser også om min vekt, sier han tenker på helsa mi. Jeg innrømmer at jeg er feit og motbydelig,er jo helt mislykket. Det er så vanskelig å gå ned i vekt, men jeg vil det gjerne for jeg er ikke fornøyd nå. Din mor mener det sikkert godt, men det er utrolig slitsomt med sånt mas og det knekker selvfølelsen. 

Mamma sa i fjor sommer i bursdagsselskaoet til lillebroren min, at jeg ikke har plass i flysetet fordi jeg er så feit. (det er å overdrive). Så reiste de til amerikatur uten meg, med hele familien rett etterpå. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Blomsterfluen skrev:

Mamma sa i fjor sommer i bursdagsselskaoet til lillebroren min, at jeg ikke har plass i flysetet fordi jeg er så feit. (det er å overdrive). Så reiste de til amerikatur uten meg, med hele familien rett etterpå. 

Å det var nå dårlig gjort. 

[Blomsterfluen]

18 timer siden, stjernestøv skrev:

Å det var nå dårlig gjort. 

Ja, og i går sa mamma at jeg ikke bare skal ha det godt, at jeg må tåle å høre at jeg er smellfeit. Og at livet ikke er luksus. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Ja, og i går sa mamma at jeg ikke bare skal ha det godt, at jeg må tåle å høre at jeg er smellfeit. Og at livet ikke er luksus. 

Høres ikke helt god ut hun der mor din. 

[Blomsterfluen]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Høres ikke helt god ut hun der mor din. 

Enig. Og i tillegg så mente hun at jeg angrep henne og truet henne, når jeg ringte henne og sa at "nå skal jeg vegynne på kore trening, men bare hviss du slutter å snakke om vekta mi". Mamma vil nemlig at jeg blir litt mer aktiv. Så jeg skal prøve kore trening i tillegg til svømmingen jeg går på to ganger i uka. Det tok mamma som trussel og angrep, fordi personalet satt vedsidenav meg når jeg oratet med henne. Så gal er hun. For tida. 

[Gjest Xtra]

18 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Jeg er feit, men er fornøyd med den jeg er. Men mamma skal alltid promotere i full offentlighet om min kropp og peker på magen min i selskaper/butikker/alle steder bare jeg nevner mat/tine iskaffi mocka, mens hun maser om at kroppen min er forfallen og feit og at jeg kommer til å dø av fedme om jeg ikke gjør noe. Jeg har bedt henne i 2 år at hun må slutte å nevne min vekt. Hun sier da at hun ikke kommer til å slutte. Hun sier at hun er redd for meg og bare vil meg vel når hun komenterer vekta mi. Jeg sier til henne at det sårer meg når hun ikke slutter, for jeg vet utmerket godt om min egen fedme. Jeg har ikke høyt blodttrykk og fint blodsukker, friskt hjerte og ingen diabetes (tok testene i fjor) . Jeg er forøvrig 180 høy og veier 107 kg. Men mamma overdriver og er "manisk" opptatt av slanking og hva man "putter i munnen" og lesermasse på sånt fedon lindberg om at sukker dreper og peprer meg med sånt vås og osv. Hun ble forbanna på meg den 1 nyttårsdag da jeg ikke hadde gått ned noe kilo på en måned. Da jeg forklarte at jeg har kost meg litt ekstra i jula, så avviste hun megog så ba hun meg slutte å komme med de jævla unskyldningene mine, og at jeg skulle ha tatt av 10 kg siden da jeg startet i oktober. Jeg vil ikke slanke meg, men heller ikke gå mere opp i vekt. Jeg var 112 før jeg startet og gikk ned til 107. Jeg har holdt meg på 107/108 i hele desember til tross for masse julesnop og mye god mat. Derfor skal jeg spøre fastlegen på neste timen nå i februar, om å få fullmakt hjelp til å få mamma til å slutte å mobbe meg. Om ikke det hjelper, så isolerer jeg meg og låser leiligheten min, siden mammakan finne på å gå inn i leilugheten min og rydde og kaste uten å hørt med meg først. Jeg er jo trossalt myndig og 33 år. 

Jeg tror moren din er bekymret for deg og ønsker å hjelpe deg å holde vekten, eller helst gå ned, men mulig hun bruker litt feil metode. Kanskje har hun erfart at det ikke nytter å snakke med deg når dere er alene, og håper det skal ha større virkning når andre hører på. Enig i at dette kanskje ikke er så hyggelig gjort, men jeg tror hun gjør det i beste mening.

 

Usikker på hva slags fullmakt du snakker om, tror ikke den finnes.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Enig. Og i tillegg så mente hun at jeg angrep henne og truet henne, når jeg ringte henne og sa at "nå skal jeg vegynne på kore trening, men bare hviss du slutter å snakke om vekta mi". Mamma vil nemlig at jeg blir litt mer aktiv. Så jeg skal prøve kore trening i tillegg til svømmingen jeg går på to ganger i uka. Det tok mamma som trussel og angrep, fordi personalet satt vedsidenav meg når jeg oratet med henne. Så gal er hun. For tida. 

Litt nærtagende den moren din ? Selv hadde jeg ikke orket å bry meg med det,noen bare er sånn og kan ikke forandres. 

[Blomsterfluen]

10 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg tror moren din er bekymret for deg og ønsker å hjelpe deg å holde vekten, eller helst gå ned, men mulig hun bruker litt feil metode. Kanskje har hun erfart at det ikke nytter å snakke med deg når dere er alene, og håper det skal ha større virkning når andre hører på. Enig i at dette kanskje ikke er så hyggelig gjort, men jeg tror hun gjør det i beste mening.

 

Usikker på hva slags fullmakt du snakker om, tror ikke den finnes.

Ok. Men jeg opplever det mamma gjør som mobbing. I was born this way, og mamma burde være glad at jeg er frisk fra både diabetes, hjertesykdom og andre livsstidssykdonmer. 

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som har høyere BMI en deg og jeg kommenterer aldri vekten hennes. Hun vet veldig godt at hun er overvektig.  Jeg har heller ordnet med profesjonell hjelp . Problemet med oss mødre er at når vi virkelig bryr oss om barna våre så blir vi lett masete når vi føler oss hjelpeløs. Vi ser problemet på en annen måte en de som ikke er følelsesmessig engasjert. Så derfor blir kanskje din mor for følsom, redd for hvordan det skal gå med deg, oppgitt over at ting ikke blir bedre, skyldfølelse for ikke å kunne hjelpe deg osv osv. Kanskje din mor bare er sliten og oppgitt egentlig? 

 

Anonymkode: a7a25...ad5

[Blomsterfluen]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som har høyere BMI en deg og jeg kommenterer aldri vekten hennes. Hun vet veldig godt at hun er overvektig.  Jeg har heller ordnet med profesjonell hjelp . Problemet med oss mødre er at når vi virkelig bryr oss om barna våre så blir vi lett masete når vi føler oss hjelpeløs. Vi ser problemet på en annen måte en de som ikke er følelsesmessig engasjert. Så derfor blir kanskje din mor for følsom, redd for hvordan det skal gå med deg, oppgitt over at ting ikke blir bedre, skyldfølelse for ikke å kunne hjelpe deg osv osv. Kanskje din mor bare er sliten og oppgitt egentlig? 

 

Anonymkode: a7a25...ad5

Ja hun er nokk sikkery sliten og oppgitt. Hun er snill ellers. Men jeg har gitt henne utallige beskjeder og tilogmed grått om at hun må slutte å snakke og kommentere vekta mi. Men i går sa hun at jeg ikke må leve i luksus og at hun aldri vil slutte å nevne vekta mi. Jeg sa da at jeg ikke skal mer opp i vekt. Hun sier jeg skal gå ned to kilo denne måneden, men jeg sier at jeg tar den tida jeg trenger. 

[frosken]

21 timer siden, Blomsterfluen skrev:

Jeg er feit, men er fornøyd med den jeg er. Men mamma skal alltid promotere i full offentlighet om min kropp og peker på magen min i selskaper/butikker/alle steder bare jeg nevner mat/tine iskaffi mocka, mens hun maser om at kroppen min er forfallen og feit og at jeg kommer til å dø av fedme om jeg ikke gjør noe. Jeg har bedt henne i 2 år at hun må slutte å nevne min vekt. Hun sier da at hun ikke kommer til å slutte. Hun sier at hun er redd for meg og bare vil meg vel når hun komenterer vekta mi. Jeg sier til henne at det sårer meg når hun ikke slutter, for jeg vet utmerket godt om min egen fedme. Jeg har ikke høyt blodttrykk og fint blodsukker, friskt hjerte og ingen diabetes (tok testene i fjor) . Jeg er forøvrig 180 høy og veier 107 kg. Men mamma overdriver og er "manisk" opptatt av slanking og hva man "putter i munnen" og lesermasse på sånt fedon lindberg om at sukker dreper og peprer meg med sånt vås og osv. Hun ble forbanna på meg den 1 nyttårsdag da jeg ikke hadde gått ned noe kilo på en måned. Da jeg forklarte at jeg har kost meg litt ekstra i jula, så avviste hun megog så ba hun meg slutte å komme med de jævla unskyldningene mine, og at jeg skulle ha tatt av 10 kg siden da jeg startet i oktober. Jeg vil ikke slanke meg, men heller ikke gå mere opp i vekt. Jeg var 112 før jeg startet og gikk ned til 107. Jeg har holdt meg på 107/108 i hele desember til tross for masse julesnop og mye god mat. Derfor skal jeg spøre fastlegen på neste timen nå i februar, om å få fullmakt hjelp til å få mamma til å slutte å mobbe meg. Om ikke det hjelper, så isolerer jeg meg og låser leiligheten min, siden mammakan finne på å gå inn i leilugheten min og rydde og kaste uten å hørt med meg først. Jeg er jo trossalt myndig og 33 år. 

Fastlegen kan ikke bestemme over moren din. Kan du og kontaktpersonen din i boligen ha et møte med moren din hvor dere snakker om dette? Moren din klarer nok ikke helt å la være å bekymre seg over om du tar gode valg, men hun har ikke rett til å uttrykke dette i alle mulige sammenhenger. Du skal kunne slippe at din kropp og private forhold blir kommentert når andre er tilstede, og din mor bør også kunne klare å begrense seg i forhold til hvor ofte hun tar dette opp med deg. 

Har din mor noen form for vergefunksjon for deg?

[Blomsterfluen]

18 minutter siden, frosken skrev:

Fastlegen kan ikke bestemme over moren din. Kan du og kontaktpersonen din i boligen ha et møte med moren din hvor dere snakker om dette? Moren din klarer nok ikke helt å la være å bekymre seg over om du tar gode valg, men hun har ikke rett til å uttrykke dette i alle mulige sammenhenger. Du skal kunne slippe at din kropp og private forhold blir kommentert når andre er tilstede, og din mor bør også kunne klare å begrense seg i forhold til hvor ofte hun tar dette opp med deg. 

Har din mor noen form for vergefunksjon for deg?

Mamma er desverre hjelpevergen min, og jeg har prlvd å få ordnet at hovedkontakten min som har jobbet på meg i 20 år, ska bli min hjelpeverge, så at mamma bare trenger å være økonomisk verge. Men mamma nekter. Jeg og personalet gar hatt møte med mamma om det med vekt og sånt kommentarer. Da sa mamma ok til personalet, men etterpå så sa hun til meg at hun bare løug til dem om at det var greit, og at personalet har ingenting de skolle ga sagt. Vi gar prøvd å få mamma til å snakke med osykologen jeg gikk til, om det samme, men mamma mektet og snakke med psykologen med den begrunnelse at hun "kjenner meh best" og at psykologen ikke aner hva han snakker om. Så nå gjennstår bare det siste tappre men sansynligvis håpløse forsøket, å ta det opp på neste ip møtet med personal og foreldre og lege tilstede, som jeg håper er i år 

[frosken]

10 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

Mamma er desverre hjelpevergen min, og jeg har prlvd å få ordnet at hovedkontakten min som har jobbet på meg i 20 år, ska bli min hjelpeverge, så at mamma bare trenger å være økonomisk verge. Men mamma nekter. Jeg og personalet gar hatt møte med mamma om det med vekt og sånt kommentarer. Da sa mamma ok til personalet, men etterpå så sa hun til meg at hun bare løug til dem om at det var greit, og at personalet har ingenting de skolle ga sagt. Vi gar prøvd å få mamma til å snakke med osykologen jeg gikk til, om det samme, men mamma mektet og snakke med psykologen med den begrunnelse at hun "kjenner meh best" og at psykologen ikke aner hva han snakker om. Så nå gjennstår bare det siste tappre men sansynligvis håpløse forsøket, å ta det opp på neste ip møtet med personal og foreldre og lege tilstede, som jeg håper er i år 

Flott at du vil ta det opp på neste ansvarsgruppemøte! Det er ikke lett å få folk til å forandre seg, dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg er feitere enn deg. Det ble jeg når jeg sluttet å røyke. #damned if you do, damned if you dont.

Anonymkode: aae1b...b8c

[Blomsterfluen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er feitere enn deg. Det ble jeg når jeg sluttet å røyke. #damned if you do, damned if you dont.

Anonymkode: aae1b...b8c

Vi bør være fornøyd med utseendet vårt, uansett former og farger. 

[AnonymBruker]

Si høyt og tydelig i alle disse personene påhør med personalet til stades at " det bestemmer du selv" og det gjør du jo.

Lykke til og alt godt.😊

Anonymkode: 505cc...c4d

[Blomsterfluen]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si høyt og tydelig i alle disse personene påhør med personalet til stades at " det bestemmer du selv" og det gjør du jo.

Lykke til og alt godt.😊

Anonymkode: 505cc...c4d

Takk. 

 

 

[AnonymBruker]

Alle bør få stelle seg sjøl så langt de kan føler bare jeg. Jeg har størstedelen av mitt liv hatt en stadig stigende overvekt og ikke særlig lyst til å være blant andre også av denne grunn. Som veldig godt voksen har jeg tenkt av og til at vekta mi var " en måte å straffe omgivelsene ved" og en protest og rop om hjelp i hva jeg oppfattet som et veldig overflatisk og utmattende miljø som var så stor kontrast til hva jevnaldrende hadde og ga uttrykk for var " sannhet eller det " normale" eller slik ting burde være. Sannheten var jo at de slet også selv" med mere enn maten "for å si det slik noe jeg fikk mere innsikt i da jeg ble eldre. Det er veldig tungt og vanskelig å ta tak i den dag i dag for meg. I dag har jeg så mange andre problemer i tillegg også med både hår og tenner.

Kan bare ønske deg lykke til og alt godt.😊

Anonymkode: 505cc...c4d