Økonomisk støtte? 18 åringen sluttet på videregående

[Gjest Xtra]

Jeg synes det blir feil å spekulere i diagnoser fordi en 18-åring er umotivert og umoden; det er ikke akkurat uvanlig. Men en kan jo ha det i bakhodet.

[Madelenemie]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innlegg og råd. Jeg skal lese om asperger.  Jeg var alltid veldig umoden selv. Har selv strevd med å klare å fungere ute i arbeidslivet. Og han minner om meg bare at hans situasjon er litt verre. Jeg skal lese om det. Og jeg må finne løsninger for å hjelpe han. Jeg føler at han behøver mye inspirasjon. Jeg vil ikke kaste han ut. Han trenger meg. 

Anonymkode: 53558...eac

Hei!

For de med asperger er det gjerne et sprik i modenhet og umodenhet, på den måten at man som oftest blir tatt for å være veslevoksen av mennesker utenfor familien, og det er mer skjult den andre umodenheten. Ofte kan det være vanskelig forstå at noen som er så dyktig og reflektert og moden på mange områder,  ikke greie det mennesker mener er veldig enkelt, med feks den fungeringen man har på enkelte andre områder.

Jeg nevnte dette med asperger, siden du nevnte de ting du gjorde etter hvert, og det med at dette egentlig ikke bare er et nyoppstått problem, siden han har vært så mye til leger fra han var liten. Ofte blir kravene såpass mye større også på vgs, at en del med asperger, ikke greier følge opp mer, kanskje har man aldri gjort lekser, men for å henge med der, kreves det oftere at man åpner skolebøkene en gang i blant og det er ikke alltid like lett når man ikke greier interessere seg like bredt som de fleste greier.

 

[Nicklusheletida]

24 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

For de med asperger er det gjerne et sprik i modenhet og umodenhet, på den måten at man som oftest blir tatt for å være veslevoksen av mennesker utenfor familien, og det er mer skjult den andre umodenheten. Ofte kan det være vanskelig forstå at noen som er så dyktig og reflektert og moden på mange områder,  ikke greie det mennesker mener er veldig enkelt, med feks den fungeringen man har på enkelte andre områder.

Jeg nevnte dette med asperger, siden du nevnte de ting du gjorde etter hvert, og det med at dette egentlig ikke bare er et nyoppstått problem, siden han har vært så mye til leger fra han var liten. Ofte blir kravene såpass mye større også på vgs, at en del med asperger, ikke greier følge opp mer, kanskje har man aldri gjort lekser, men for å henge med der, kreves det oftere at man åpner skolebøkene en gang i blant og det er ikke alltid like lett når man ikke greier interessere seg like bredt som de fleste greier.

 

Jeg synes ikke det var galt av deg å spekulere. Du har ikke satt noen diagnose. Det er bare en oppfordring til å få det utredet. Som du sier er det ikke et nyoppstått problem, verken hos mor eller sønn. Har aldri nevnt det, men asperger har jeg tenkt tidligere ang trådstarter. 

Vi er på et doktorforum nå uten fagpersonell, så hva er vel mer naturlig enn at dolerne forsøker å hjelpe i riktig retning ang sykdom hvis en selv har erfaring ? Mer naturlig enn å hjelpe til med fargevalg på stueveggen. Hvis ikke det er det bør doktoronline skifte navn. 

Muligheten for at du tar feil er stor, men man tar uansett ikke skade av å få utelukket en diagnose. 

Endret 7. januar 2019 av Nicklusheletida
.

[cilie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke foreldre forsørgerplikt så lenge barna går på videregåendeskole?

Anonymkode: 1d337...d5d

Jo. Når de har elevstatus så. 

Endret 7. januar 2019 av cilie

[Madelenemie]

3 timer siden, Xtra skrev:

Jeg synes det blir feil å spekulere i diagnoser fordi en 18-åring er umotivert og umoden; det er ikke akkurat uvanlig. Men en kan jo ha det i bakhodet.

Hei!

Det er jeg enig i, om ting plutselig oppstod der og da i ungdomstiden vel og merke, og det aldri før hadde vært noen problemer.

Da jeg leste at trådstarter nevnte noe om at ungdommen har vært stadig til lege i oppveksten, og videre tydeligvis har vært utredet for diverse tilstander...da er det menneskelig å dele av sin erfaring. For ikke alle er like heldige å finne rett hjelp til rett tid, dessverre for noen er veien kronglete, men jo tidligere man finner ut av ting, for barnet eller ungdommen jo bedre, og da er det godt med noens erfaring, for av og til kan andres erfaring sette en på rett spor, eller videre på et annet spor, men forhåpentligvis i en riktig retning.

Å utrede eller starte på en utredning, starter også ved å utelukke ting og tilstander, og jeg var jo selv bare en "heldig pasient", som en gang hadde en tysk fastlege som tenkte jeg kanskje kunne ha asperger syndrom...og det uten at jeg hadde store og alvorlige problemer, men siden jeg oppfattet det som ble sagt nokså bokstavelig, så var jeg enig med han, at en utredning kunne jeg ta.  Hvor mange fastleger har kunnskap om asperger syndrom,  jeg tror jeg var ganske så heldig med han, og det gjorde jo veien videre lettere for mine barn også.

Det er nokså sunt å tenke at det går bra så lenge det gjør det...men når et ungt menneske, så plutselig dropper ut av skolen, da blir det mer alvorlig, så da er det fint at foreldre husker, slik trådstarter gjør, at det var mange legebesøk, det var noen utredninger, det var..tross midt opp i  alt som var bra, noen problemer underveis. Dessverre, selv om asperger syndrom/høytfungerende autisme nok er vanligere enn mange tror, så er det fortsatt litt for dårlig kompetanse på de ulike legekontorer og BUP`er og DPS`er om tilstanden, da hjelper det om man setter seg litt inn i ting selv.

Og i dag er det lett å gjøre det, det er jo uansett, spesialisthelsetjenesten som utreder og setter diagnoser.

 

 

[AnonymBruker]

Røde Kors har noen aktivitets tilbud til ungdom som opplever tung og vanskelig tid her. Dette har det stått om i lokalavisen. her på Østlandet.Det kan være et fast holdepunkt for enkelte grupper tenker jeg  og et trygt og stimulerende miljø kanskje. Kanskje en hjelp på veien til å finne ut av hva for interesser man har og noen jevnaldrende venner også kanskje. Rart at videregående skole ikke har en helsetjeneste med psykologtilbud eller sosionom og mere ansvar for elevene sine synes jeg. At skoleledelsen  slipper dem ut i " intet" i dagens virkelighet med hvordan samfunnet tenker om skolegang i dag. Bare rart. Enkelte unge har det veldig tungt og vanskelig tror jeg og krever kanskje bare litt vennlighet og positivitet fra omgivelsene. Vi klarer ikke lenger å se annet enn vår egen nesetipp vi voksne føler jeg. Vi er så ødelagt av arbeidslivet. Jeg har selv ikke barn men om man forteller sin situasjon til nav så lover de å komme opp med gode forslag står det på deres nettsider.

Anonymkode: b84f5...70a

[AnonymBruker]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er jeg enig i, om ting plutselig oppstod der og da i ungdomstiden vel og merke, og det aldri før hadde vært noen problemer.

Da jeg leste at trådstarter nevnte noe om at ungdommen har vært stadig til lege i oppveksten, og videre tydeligvis har vært utredet for diverse tilstander...da er det menneskelig å dele av sin erfaring. For ikke alle er like heldige å finne rett hjelp til rett tid, dessverre for noen er veien kronglete, men jo tidligere man finner ut av ting, for barnet eller ungdommen jo bedre, og da er det godt med noens erfaring, for av og til kan andres erfaring sette en på rett spor, eller videre på et annet spor, men forhåpentligvis i en riktig retning.

Å utrede eller starte på en utredning, starter også ved å utelukke ting og tilstander, og jeg var jo selv bare en "heldig pasient", som en gang hadde en tysk fastlege som tenkte jeg kanskje kunne ha asperger syndrom...og det uten at jeg hadde store og alvorlige problemer, men siden jeg oppfattet det som ble sagt nokså bokstavelig, så var jeg enig med han, at en utredning kunne jeg ta.  Hvor mange fastleger har kunnskap om asperger syndrom,  jeg tror jeg var ganske så heldig med han, og det gjorde jo veien videre lettere for mine barn også.

Det er nokså sunt å tenke at det går bra så lenge det gjør det...men når et ungt menneske, så plutselig dropper ut av skolen, da blir det mer alvorlig, så da er det fint at foreldre husker, slik trådstarter gjør, at det var mange legebesøk, det var noen utredninger, det var..tross midt opp i  alt som var bra, noen problemer underveis. Dessverre, selv om asperger syndrom/høytfungerende autisme nok er vanligere enn mange tror, så er det fortsatt litt for dårlig kompetanse på de ulike legekontorer og BUP`er og DPS`er om tilstanden, da hjelper det om man setter seg litt inn i ting selv.

Og i dag er det lett å gjøre det, det er jo uansett, spesialisthelsetjenesten som utreder og setter diagnoser.

 

 

Sønnen har helt siden før skolealder blitt undersøkt og utredet. De har aldri funnet en diagnose men han ble sendt både på sykehus og klinikker på utredning. De påsto at han har nedsatt minnekapasitet.  Det går på hukommelse. Men jeg tror de har feil. Han er smart og husker det han vil huske. Men han er lite moden  og sliter med å gjøre en del hverdagslige oppgaver. Han har alltid vært sånn. Han har kommet seg på noen felt. 

Han er veldig avhengig av hjelp for å sette i gang med ting osv. 

Jeg har mulig selv aspergers... Ikke vet jeg... Jeg har ihvertfall alltid slitt med mye av det samme som sønnen. Men jeg hadde to foreldre som hjalp meg veldig. Men jeg krevde mye drahjelp.  Faren har gitt sønnen opp, men han betaler bidrag. Mens jeg sitter alene å forsøker å finne løsninger. 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Røde Kors har noen aktivitets tilbud til ungdom som opplever tung og vanskelig tid her. Dette har det stått om i lokalavisen. her på Østlandet.Det kan være et fast holdepunkt for enkelte grupper tenker jeg  og et trygt og stimulerende miljø kanskje. Kanskje en hjelp på veien til å finne ut av hva for interesser man har og noen jevnaldrende venner også kanskje. Rart at videregående skole ikke har en helsetjeneste med psykologtilbud eller sosionom og mere ansvar for elevene sine synes jeg. At skoleledelsen  slipper dem ut i " intet" i dagens virkelighet med hvordan samfunnet tenker om skolegang i dag. Bare rart. Enkelte unge har det veldig tungt og vanskelig tror jeg og krever kanskje bare litt vennlighet og positivitet fra omgivelsene. Vi klarer ikke lenger å se annet enn vår egen nesetipp vi voksne føler jeg. Vi er så ødelagt av arbeidslivet. Jeg har selv ikke barn men om man forteller sin situasjon til nav så lover de å komme opp med gode forslag står det på deres nettsider.

Anonymkode: b84f5...70a

Du sier noe her.. Min sønn ble veldig kritisert av lærere og andre i hele barndommen sin desverre. Han slet hele veien. Og det inspirerte han enda mindre....Det var nok en årsak til at han slet gjennom hele barndommen med å fungere normalt. Jeg ville selv nekte å se det for jeg ønsket ikke at barnet mitt skulle komme skjevt ut med å få en diagnose. Men per dags dato så ser jeg at kanskje en diagnose kunne vært til hjelp for han? Det kan virke som om han er plaget med depresjoner, men umulig å si.... Jeg kunne ønske at samfunnet tok mer hånd om de som sliter på skolen ,for det kan være mye årsaker til det. Men jeg som mor, gjorde vel en ting feil med å gjøre alt for å få helsevesenet og lærere som reagerte til å tro at alt var bra, bare fordi jeg var redd for at sønnen skulle komme skjevt ut i samfunnet. 

Anonymkode: 53558...eac

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At skoleledelsen  slipper dem ut i "intet" i dagens virkelighet

De har altså Oppfølgingstjenesten, som er omtalt øverst i tråden.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er jeg enig i, om ting plutselig oppstod der og da i ungdomstiden vel og merke, og det aldri før hadde vært noen problemer.

Da jeg leste at trådstarter nevnte noe om at ungdommen har vært stadig til lege i oppveksten, og videre tydeligvis har vært utredet for diverse tilstander...da er det menneskelig å dele av sin erfaring. For ikke alle er like heldige å finne rett hjelp til rett tid, dessverre for noen er veien kronglete, men jo tidligere man finner ut av ting, for barnet eller ungdommen jo bedre, og da er det godt med noens erfaring, for av og til kan andres erfaring sette en på rett spor, eller videre på et annet spor, men forhåpentligvis i en riktig retning.

Å utrede eller starte på en utredning, starter også ved å utelukke ting og tilstander, og jeg var jo selv bare en "heldig pasient", som en gang hadde en tysk fastlege som tenkte jeg kanskje kunne ha asperger syndrom...og det uten at jeg hadde store og alvorlige problemer, men siden jeg oppfattet det som ble sagt nokså bokstavelig, så var jeg enig med han, at en utredning kunne jeg ta.  Hvor mange fastleger har kunnskap om asperger syndrom,  jeg tror jeg var ganske så heldig med han, og det gjorde jo veien videre lettere for mine barn også.

Det er nokså sunt å tenke at det går bra så lenge det gjør det...men når et ungt menneske, så plutselig dropper ut av skolen, da blir det mer alvorlig, så da er det fint at foreldre husker, slik trådstarter gjør, at det var mange legebesøk, det var noen utredninger, det var..tross midt opp i  alt som var bra, noen problemer underveis. Dessverre, selv om asperger syndrom/høytfungerende autisme nok er vanligere enn mange tror, så er det fortsatt litt for dårlig kompetanse på de ulike legekontorer og BUP`er og DPS`er om tilstanden, da hjelper det om man setter seg litt inn i ting selv.

Og i dag er det lett å gjøre det, det er jo uansett, spesialisthelsetjenesten som utreder og setter diagnoser.

 

 

Jeg takker deg så mye for at du tipset meg om aspergers. Jeg tok kontakt med faren for å diskutere litt om utredningene og vanskene. Faren var enig i at sønnen har alltid måtte trenge ekstra hjelp og støtte og at han har alltid lagt godt tilbake i modenhet. Men han er enig i at han er og var hele tiden intligent og smart. Han er ikke utredet for aspergers etter hva fsren til sønnen mener. Men det var tøfft og mye diskusjoner rundt hvorfor gutten vår var så asosial og umoden. Han slet lenge med språk på lik linje som meg. Så ja du har et poeng i at det kan være en årsak til dette grunnet i noe som skulle vært diagnosert. Men det er vanskelig å si. 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, laban skrev:

De har altså Oppfølgingstjenesten, som er omtalt øverst i tråden.

De var der men plutselig så sa sønnen at de forsvant.  Men vet at sønnen sliter med å være i sosiale situasjoner og det er mulig sønnen som ikke orket å prate mer med de. Kjedelig.... Det er det som skjedde med skolen og. Han gikk på skolen men begynte å slutte å komme til timer. Og derfor strøk han i mange fag og ga opp. Han har alltid fått streng beskjed om å skjerpe seg... hele livet men det har aldri vært til hjelp. Lærere , og faren ba han alltid ta seg sammen. Jeg så at sønnen slet og gjorde litt det motsatte med at jeg forsøkte å inspirere på en glad måte . Er ikke lett slike ting. Er det latskap eller er det noe annet? 

Anonymkode: 53558...eac

[frosken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De var der men plutselig så sa sønnen at de forsvant.  Men vet at sønnen sliter med å være i sosiale situasjoner og det er mulig sønnen som ikke orket å prate mer med de. Kjedelig.... Det er det som skjedde med skolen og. Han gikk på skolen men begynte å slutte å komme til timer. Og derfor strøk han i mange fag og ga opp. Han har alltid fått streng beskjed om å skjerpe seg... hele livet men det har aldri vært til hjelp. Lærere , og faren ba han alltid ta seg sammen. Jeg så at sønnen slet og gjorde litt det motsatte med at jeg forsøkte å inspirere på en glad måte . Er ikke lett slike ting. Er det latskap eller er det noe annet? 

Anonymkode: 53558...eac

Helt uavhengig av hva situasjonen hans muligens skyldes, så ville jeg ha gjort omtrent det Kayia foreslo tidligere i tråden. Det viktige nå er at han ikke må bli gående passiv hjemme. En diagnose på nåværende tidspunkt vil på kort sikt ikke hjelpe ham i forhold til å unngå naving .Derfor hadde jeg akkurat nå først og fremst fokusert på å få stoppet passiviteten hans. 

Jeg synes du og faren skal begynne med å umiddelbart bli enige om hvilke krav han må oppfylle umiddelbart for å kunne beholde de goder han har pr i dag. Du kan ringe oppfølgningstjenesten for å sjekke om de har noe tilbud til ham. Hvis de har tilbud og han nekter å møte opp, så bør det gjøre hverdagene hans mindre behagelige. Siden han er såpass umoden, så vil vel inndragelse av datautstyr fortsatt kunne fungere som insentiv til handling. 

[laban]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De var der men plutselig så sa sønnen at de forsvant. 

Man kan selv kontakte dem. Men hovedpoenget mitt med å nevne dem nå, var å forklare den anonyme ovenfor her at de som slutter på vgs, faktisk ikke støtes ut i intet uten noe som helst.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det latskap eller er det noe annet? 

Det er umulig for oss å svare på. Men det er viktig å få ham igang med noe mer enn ingenting, før han venner seg til å være helt passiv.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, laban skrev:

Man kan selv kontakte dem. Men hovedpoenget mitt med å nevne dem nå, var å forklare den anonyme ovenfor her at de som slutter på vgs, faktisk ikke støtes ut i intet uten noe som helst.

Det er umulig for oss å svare på. Men det er viktig å få ham igang med noe mer enn ingenting, før han venner seg til å være helt passiv.

Jeg vet ikke hvor oppfølgingstjenesten ble av... 

Jeg er enig i at det er viktig å få han i gang med noe slik at han ikke blir helt passiv. Jeg tror det hjelper å få han til å forstå hvor viktig det er å fungere i samfunnet. Jeg pratet med han om det i dag og da virket han mer i samarbeid. Jeg pratet med faren om det og han vil også hjelpe med å få han i gang. Men dette vil sikkert ikke bli lett men får håpe på at det ordner seg. Takk for tips og råd. Det hjalp godt på for jeg kan bli ganske fortvilt av å se at sønnen sliter. 

Anonymkode: 53558...eac

[AnonymBruker]

17 minutter siden, frosken skrev:

Helt uavhengig av hva situasjonen hans muligens skyldes, så ville jeg ha gjort omtrent det Kayia foreslo tidligere i tråden. Det viktige nå er at han ikke må bli gående passiv hjemme. En diagnose på nåværende tidspunkt vil på kort sikt ikke hjelpe ham i forhold til å unngå naving .Derfor hadde jeg akkurat nå først og fremst fokusert på å få stoppet passiviteten hans. 

Jeg synes du og faren skal begynne med å umiddelbart bli enige om hvilke krav han må oppfylle umiddelbart for å kunne beholde de goder han har pr i dag. Du kan ringe oppfølgningstjenesten for å sjekke om de har noe tilbud til ham. Hvis de har tilbud og han nekter å møte opp, så bør det gjøre hverdagene hans mindre behagelige. Siden han er såpass umoden, så vil vel inndragelse av datautstyr fortsatt kunne fungere som insentiv til handling. 

Jeg skal kontakte oppfølgingstjenesten å spørre om dette. 

Anonymkode: 53558...eac

[Gjest Xtra]

13 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er jeg enig i, om ting plutselig oppstod der og da i ungdomstiden vel og merke, og det aldri før hadde vært noen problemer.

Da jeg leste at trådstarter nevnte noe om at ungdommen har vært stadig til lege i oppveksten, og videre tydeligvis har vært utredet for diverse tilstander...da er det menneskelig å dele av sin erfaring. For ikke alle er like heldige å finne rett hjelp til rett tid, dessverre for noen er veien kronglete, men jo tidligere man finner ut av ting, for barnet eller ungdommen jo bedre, og da er det godt med noens erfaring, for av og til kan andres erfaring sette en på rett spor, eller videre på et annet spor, men forhåpentligvis i en riktig retning.

Å utrede eller starte på en utredning, starter også ved å utelukke ting og tilstander, og jeg var jo selv bare en "heldig pasient", som en gang hadde en tysk fastlege som tenkte jeg kanskje kunne ha asperger syndrom...og det uten at jeg hadde store og alvorlige problemer, men siden jeg oppfattet det som ble sagt nokså bokstavelig, så var jeg enig med han, at en utredning kunne jeg ta.  Hvor mange fastleger har kunnskap om asperger syndrom,  jeg tror jeg var ganske så heldig med han, og det gjorde jo veien videre lettere for mine barn også.

Det er nokså sunt å tenke at det går bra så lenge det gjør det...men når et ungt menneske, så plutselig dropper ut av skolen, da blir det mer alvorlig, så da er det fint at foreldre husker, slik trådstarter gjør, at det var mange legebesøk, det var noen utredninger, det var..tross midt opp i  alt som var bra, noen problemer underveis. Dessverre, selv om asperger syndrom/høytfungerende autisme nok er vanligere enn mange tror, så er det fortsatt litt for dårlig kompetanse på de ulike legekontorer og BUP`er og DPS`er om tilstanden, da hjelper det om man setter seg litt inn i ting selv.

Og i dag er det lett å gjøre det, det er jo uansett, spesialisthelsetjenesten som utreder og setter diagnoser.

 

 

Jeg hadde ikke fått med meg stadige legebesøk og mistanker om at noe var galt tidligere. Det jeg var redd for var "klientgjøring" og  passivisering (som andre har vært inne på) av 18-åringen. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg hadde ikke fått med meg stadige legebesøk og mistanker om at noe var galt tidligere. Det jeg var redd for var "klientgjøring" og  passivisering (som andre har vært inne på) av 18-åringen. 

Han er en smart og oppegående gutt. Men vi slet med at han lå etter av modenhet hele veien. Lærere slet med det og. Men det behøver selvsagt ikke være noe galt i det. Alt kan skyldes at han er lat. Men det er veldig vanskelig situasjon uansett. 

Anonymkode: 53558...eac

[Gjest Xtra]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er en smart og oppegående gutt. Men vi slet med at han lå etter av modenhet hele veien. Lærere slet med det og. Men det behøver selvsagt ikke være noe galt i det. Alt kan skyldes at han er lat. Men det er veldig vanskelig situasjon uansett. 

Anonymkode: 53558...eac

Dette har du skrevet veldig mange ganger nå  . Jeg aner ikke hva som er galt - forhåpentlig ingen ting - bare umodenhet.

[kupton]

Jeg vil gjerne gi mor litt kred her. Å kaste han ut er ikke riktig måte å ansvarliggjøre på. Det løser ingenting. I stedet motiverer hun han til å søke jobber og ta kontakt med NAV. Hun får han til å forstå at slik kan det ikke fortsette, og at det ikke blir lettere å bryte mønsteret ved å vente.

At hun mistenker sykdom, synes jeg også er forståelig. Det motsatte ville vært uansvarlig. Det er ikke normalt å avbryte skolegang og bli sittende hjemme hos mor uten noe å gjøre. Det blir ikke mer normalt av at alt for mange gjør det og får muligheten til det.

For både mor og sønn håper jeg at han får seg jobb som er det eneste fornuftige alternativet til å gå på skole.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg vil gjerne gi mor litt kred her. Å kaste han ut er ikke riktig måte å ansvarliggjøre på. Det løser ingenting. I stedet motiverer hun han til å søke jobber og ta kontakt med NAV. Hun får han til å forstå at slik kan det ikke fortsette, og at det ikke blir lettere å bryte mønsteret ved å vente.

At hun mistenker sykdom, synes jeg også er forståelig. Det motsatte ville vært uansvarlig. Det er ikke normalt å avbryte skolegang og bli sittende hjemme hos mor uten noe å gjøre. Det blir ikke mer normalt av at alt for mange gjør det og får muligheten til det.

For både mor og sønn håper jeg at han får seg jobb som er det eneste fornuftige alternativet til å gå på skole.

Enig. Jeg vil ikke kaste han ut. Men jeg kommer til å kreve at han gjør noe. 

Psykiske sykdommer som depresjon, osv kan ligge til grunne. Han hadde en litt urolig oppvekst desverre. Var desverre alt for mye uro i hjemmet. Det er også en årsak til at jeg tror gutten kan slite ekstra. Vi voksne gjør feil iblant. Forholdet mellom jeg og far var vanskelig. Jeg er redd for at det gikk utover sønnen. Og at han derfor sliter. Vi gikk heldigvis fra hverandre da gutten var 10 år. 

Anonymkode: 53558...eac