Jobbe lenge eller AFP?

[Babette]

Jeg er klar over at det er mange her som av ymse årsaker ikke er i jobb, og mange som er for unge til å gidde å  tenke på denne problemstillingen.

Men til dere som har passert eller nærmere dere  50 eller 60, som har fast jobb og mulighet til å gå av med AFP eller lignende når den tid kommer:

Ser dere for dere at dere vil jobbe så lenge helsa holder, eller foretrekker dere tidlig pensjon?

Selv får jeg nærmest panikk ved tanken på å slutte i jobben, og heller nesten mot Olav Thon-varianten, han er 95 og i full jobb.

Ikke sånn å forstå at jeg vil få problemer med å fylle dagene, det er nok å gjøre med hus og hobbies, men jeg er ikke flink til å ta ferie, jobber mye mer enn jeg får betalt for og trives i jobbmodus.

For en god del år siden så jeg helt annerledes på dette, da gledet jeg meg til en tilværelse med mye reising, god tid til å lytte til småfuglene i skogen, lese bøker og sove lenge. Men jo nærmere jeg kommer mulig pensjonsalder, jo mindre forlokkende blir det.

[Gjest Xtra]

4 minutter siden, Babette skrev:

Jeg er klar over at det er mange her som av ymse årsaker ikke er i jobb, og mange som er for unge til å gidde å  tenke på denne problemstillingen.

Men til dere som har passert eller nærmere dere  50 eller 60, som har fast jobb og mulighet til å gå av med AFP eller lignende når den tid kommer:

Ser dere for dere at dere vil jobbe så lenge helsa holder, eller foretrekker dere tidlig pensjon?

Selv får jeg nærmest panikk ved tanken på å slutte i jobben, og heller nesten mot Olav Thon-varianten, han er 95 og i full jobb.

Ikke sånn å forstå at jeg vil få problemer med å fylle dagene, det er nok å gjøre med hus og hobbies, men jeg er ikke flink til å ta ferie, jobber mye mer enn jeg får betalt for og trives i jobbmodus.

For en god del år siden så jeg helt annerledes på dette, da gledet jeg meg til en tilværelse med mye reising, god tid til å lytte til småfuglene i skogen, lese bøker og sove lenge. Men jo nærmere jeg kommer mulig pensjonsalder, jo mindre forlokkende blir det.

Jeg har passert 50 med få år, og har jevnaldrede venninner som teller ned til de skal gå av. For meg er det alt annet enn forlokkende, heller littskremmende. Spania og sangria på stranden er deilig i ferier, men ikke på heltid. Jeg liker å delta i arbeidslivet og være med på verdiskapning «der det skjer». Virker litt skremmende å ikke ha et fast daglig - og faglig - miljø utenom familie og nærmeste venner. Frykter jeg vil føle meg litt til overs og utenfor.

 

Dette tenker jeg nå. Kanskje ser jeg helt annerledes på det om 5-10 år. Men svært mange av oss lever til vi er over 90 og får rikelig med pensjonsalder uansett.

[Babette]

42 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg har passert 50 med få år, og har jevnaldrede venninner som teller ned til de skal gå av. For meg er det alt annet enn forlokkende, heller littskremmende. Spania og sangria på stranden er deilig i ferier, men ikke på heltid. Jeg liker å delta i arbeidslivet og være med på verdiskapning «der det skjer». Virker litt skremmende å ikke ha et fast daglig - og faglig - miljø utenom familie og nærmeste venner. Frykter jeg vil føle meg litt til overs og utenfor.

 

Dette tenker jeg nå. Kanskje ser jeg helt annerledes på det om 5-10 år. Men svært mange av oss lever til vi er over 90 og får rikelig med pensjonsalder uansett.

Det siste du nevner er et meget godt poeng.

Det jeg burde ha føyd til i innlegget mitt, og  som jeg er veldig opptatt av, er at det er viktig å stimulere til at flere står i jobb lenger. Seniorene har masse verdifull erfaring og kompetanse som det er vanskelig å erstatte. Og vi er jo egentlig akkurat de samme med alle ferdigheter intakt, i tillegg kommer klokskapen som et ekstra pluss.

Jeg har vært leder i mange år, og har fortsatt til gode å oppleve at folk presterer dårligere med alderen. Men noen blir veldig slitne etter hvert, og enkelte stritter i mot når det kommer stadige endringer i datasystemer og den slags.

Jeg tror likevel at evnen til å lære nye ting ikke tapes med alderen.

Og for eksempel når jeg går i butikker og trenger hjelp, styrer jeg alltid mot de eldste blant personalet, de som ser med et kjapt blikk hvilken klesstørrelse kunden bruker, hvilken farge de kler på leppestiften eller hvilken vaskemaskin som er best.

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Babette skrev:

Jeg er klar over at det er mange her som av ymse årsaker ikke er i jobb, og mange som er for unge til å gidde å  tenke på denne problemstillingen.

Men til dere som har passert eller nærmere dere  50 eller 60, som har fast jobb og mulighet til å gå av med AFP eller lignende når den tid kommer:

Ser dere for dere at dere vil jobbe så lenge helsa holder, eller foretrekker dere tidlig pensjon?

Selv får jeg nærmest panikk ved tanken på å slutte i jobben, og heller nesten mot Olav Thon-varianten, han er 95 og i full jobb.

Ikke sånn å forstå at jeg vil få problemer med å fylle dagene, det er nok å gjøre med hus og hobbies, men jeg er ikke flink til å ta ferie, jobber mye mer enn jeg får betalt for og trives i jobbmodus.

For en god del år siden så jeg helt annerledes på dette, da gledet jeg meg til en tilværelse med mye reising, god tid til å lytte til småfuglene i skogen, lese bøker og sove lenge. Men jo nærmere jeg kommer mulig pensjonsalder, jo mindre forlokkende blir det.

Jeg ser ikke for meg at jeg skal gå av med AFP om bare 10 år. Jeg tenker å jobbe til 67. Skal jeg gå av tidligere, må det være fordi helsa svikter, men det er ikke noe jeg tenker på nå. 

Mer aktuelt ville det vært å trappe ned kanskje. Vi får se når tiden nærmer seg. 

Kjæresten min som er noen år eldre enn meg har begynt å snakke om pensjonsalderen og det gir meg litt panikk. Føler at vi er gamle når han snakker om det 😉 Foreløpig virker det fjernt.