Mulig borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og relasjonsbrudd

[zellica]

Jeg lurer på om det er noen som kan hjelpe meg med denne problemstillingen?

Datteren min fikk en kjæreste i vår. Det ble veldig fort alvor fra hans side, mens hun var mer ambivalent pga av en rekke ting som hygiene, mobilbruk og hans intensitet. Hun slo opp, men siden han tok det ekstremt tungt, valgte hun å gi forholdet en ny sjanse.

Spoler fram to måneder og hun gir beskjed om at det ikke fungerer, og at de heller kan være venner. Så starter det jeg vil kalle en type psykisk terror fra hans side. Han går alvorlig ned i kjelleren, prøver å ta sitt eget liv med Paracetamol, trygler og ber om en ny sjanse og oppsøker henne i tide og utide. Når hun holder på sitt veksler han mellom å true med selvmord, prøve å få henne tilbake, for så å skjelle henne ut for å ha ødelagt hele hans liv. Han ringer mest på natt og hvis hun ikke tar telefonen eller svarer på meldinger, er alt nattsvart. (Når jeg skriver psykisk terror er det fordi dette blir så omfattende at min datter begynner å slite selv.)

Etter bare kort tid var hun hans eneste ene og han begynte å planlegge bryllup, barn og bolig. Han har humør som går fra overstadig i det ene øyeblikket til depresjon og angst i det neste. Hans ekser er gale etter hans utsagn, og han ønsker ikke å gå i terapi/få behandling siden dette ikke hjelper. Han har dårlig selvbilde tross at han er en utseendemessig flott og intelligent mann. Han har også tegn på dissosiasjon når ting blir for vanskelig for ham. Han sier at han har hatt problemer med psyken siden midt i ungdommen og har også tidligere prøvd å ta sitt eget liv.

Siden datteren min studerer til psykolog og dermed har noe kjennskap til diagnosesetting, mener hun at det er indikasjoner på at han har en borderline personlighetsforstyrrelse. Det hun derimot ikke har lært på studiet er hvordan man håndterer en slik situasjon uten at det ender med selvmord.

Til nå har hun hjulpet og hjulpet siden hun er livredd for å bidra til at han fullfører truslene, men har nå med hjelp fra oss foreldre begynt å sette grenser for ham. Noe som dermed medførte enda en ny trussel om selvmord. Hun, og vi, er derfor på leting etter hjelp slik at hun kan komme videre i livet, men uten at hun har hans liv på "samvittigheten".

Er det noen her med samme diagnose eller erfaring med diagnosen som kan gi datteren min noen gode råd for hvordan hun skal håndtere situasjonen videre?

[kupton]

Ja, dette er borderline. Det beste hun kan gjøre er å formidle til han at evt suicid kun er hans eget ansvar. Deretter bryte kontakten 100%. Ikke 99. 

Det er svært sjelden at personer med denne diagnose faktisk tar livet sitt. 

[Janus30]

Helt enig med Kupton. Her må all kontakt opphøre. 

[zellica]

9 hours ago, kupton said:

Ja, dette er borderline. Det beste hun kan gjøre er å formidle til han at evt suicid kun er hans eget ansvar. Deretter bryte kontakten 100%. Ikke 99. 

Det er svært sjelden at personer med denne diagnose faktisk tar livet sitt. 

 

3 hours ago, Janus30 said:

Helt enig med Kupton. Her må all kontakt opphøre. 

Tusen tusen takk for svar. 🌹 Så det er ikke mulig med en mellomting etter deres mening? Slik det er pr nå er det stille fra hans side, da hun har vært mye mer klar og bestemt i svarene sine. Men av erfaring vet vi jo at det kommer til å komme nye meldinger. Kan hun da gå for en 99% løsning hvor han kan få sende henne en mail hvis ting er veldig vanskelige, eller er det helt no go?

Personlig har jeg lurt på om mye av dette kan være manipulasjon? Bla annet det at han tok en overdose paracetamol og spaserte inn på sykehuset en halv time senere. Og at han er ute og fester og hygger seg og noen timer senere sender melding med selvmordstanker. Eller er det borderlinepasientens måte å fungere på?

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke snakke for alle med borderline, men vanligvis (for min del) handler ikke selvmordstanker, eller eventuelle trusler om å ville dø. Følelser blir intense, og når man i tillegg til det ikke har gode måter å håndtere kriser og andre vanskelige hendelser på, så kan man få selvmordstanker, men det betyr ikke nødvendigvis at man vil dø. Det kan gjerne bare være et uttrykk for at man er i en vanskelig situasjon man ikke vet hvordan man skal håndtere. Man kan selv være klar over at dødsønsket ikke er reelt, men man kan halvhjertet handle på det, eller uttrykke det slik at man får utløp for frustraskonen. Samtidig som også det kan være en måte å håndtere situasjonen på, altså å på den måten få noen andre til håndtere situasjonen. 

Det jeg tenker er at din datter gjør han (og seg selv) en bjørnetjeneste ved å gi etter for maset/terroren. Hvis han truer med å begå selvmord når hun prøver å kutte kontakten , og hun kommer tilbake til han på grunn av det, så lærer jo han at det fungerer å håndtere slike situasjoner på den måten. I tillegg vil han oppleve avvisning gang på gang, og da er det også bedre for han og bare få det overstått. Det er i grunn enkelt å true med selvmord, fordi man lærer seg at det er slik man får det man ønsker. Hvis ingen setter foten ned så er det ikke usannsynlig at hans negative atferd bare blir verre. Sannsynligvis ser han ikke heller hvordan atferden påvirker din datter, og han er nok alt for opptatt med sine egne følelser til å klare å se hvor mye det faktisk går ut over henne. 

Det som hadde vært best for meg i en slik situasjon (før jeg sluttet med destruktiv atferd) hadde vært å bli avvist på en vennlig og konsis måte som ikke kunne risikert å gitt feilaktig inntrykk av at det var håp for å reparere forholdet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne ha truet med selvmord til tross for dette, selv om jeg ikke hadde hatt et reelt dødsønske, men mer en følelse av å ikke klare å leve i situasjonen. Jeg hadde altså ikke tatt livet av meg, og det hadde vært et desperat forsøk på å unnslippe den uutholdelige situasjonen. At han skjeller henne ut er nok også fordi han ikke takler avvisningen og reagerer med å flytte sorgen over på henne i form av sinne, og at han veksler mellom dette er naturlig. Det kan også være lurt å fortelle han at han er ansvarlig for sitt eget liv som brukerene over skriver, og at hun ikke kan ta ansvar for han. Hun kan eventuelt be han ta kontakt med lege hvis selvmordstankene blir veldig intense. Hun er tross alt ikke helsepersonell. Da vil han lettere kunne se at selvmordstrusler ikke fungerer særlig bra. Jeg vil nok en gang nevne at hun ikke bør gi etter for truselene, og det vil bare bli verre for han (og henne) hvis det fortsetter slik.

Ellers vil jeg si at det ikke er en garanti for at han ikke tar livet sitt, men det er noe han er 100% ansvarlig for selv. Å gi etter for hans ønsker pga trusler og destruktive handlinger vil forsterke problemene, og gjøre livet hans verre i det lange løp. Derfor er nok den lille risikoen verdt å leve med, fordi hvis man ikke ansvarliggjør slike mennesker (på en vennlig og empatisk måte), så blir de ikke bedre. Med mindre de etter hvert klarer å ansvarliggjøre seg selv, men det er ikke noe jeg ville satset på. 

Jeg vil også legge til at jeg har full sympati for din datter, og det er garantert ikke lett å måtte forholde seg til noen med borderline som har et slikt handlemønster. Hun må sette seg selv først her, men jeg vil også tror at det beste for han vil være å kutte kontakten helt. Jeg ser selv tilbake på hvordan jeg oppførte meg, og selv om jeg ikke innså det da, så kunne jeg være et rent helvete å forholde meg til. Så din datter bør ikke ha dårlig samvittighet, eller klandre seg selv, så lenge hun har oppført seg respektfullt, noe jeg tolker det som at hun har. 

Anonymkode: 7f4e4...2f5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, zellica skrev:

 

Personlig har jeg lurt på om mye av dette kan være manipulasjon? Bla annet det at han tok en overdose paracetamol og spaserte inn på sykehuset en halv time senere. Og at han er ute og fester og hygger seg og noen timer senere sender melding med selvmordstanker. Eller er det borderlinepasientens måte å fungere på?

Personlig tenker jeg at det er lurt å ikke svare på meldingene. Hun kan gi han beskjed om at hun ikke ønsker kontakt, slik at han har fått beskjed om at hun ikke kommer til å svare. Hun kan også blokkere nummeret hans. 

Det kan være manipulasjon, men det er også slik borderline fungerer. Sterke og hurtige humørsvingninger. Man kan ha det  veldig hyggelig med venner, men plutselig kan man oppleve intens tristhet, angst eller lignende. Disse negative følelsene kan føre med seg selvmordstanker, både reelle dødsønsker og mindre reelle. Så man kan føle seg fantastisk i et øyeblikk, for å så føle at hele livet raser sammen i det neste. Man kan i et øyeblikk ha god selvtillit, føle seg godt likt og glad, mens i det neste kan man føle seg som forferdelig menneske, tenke at alle hater en og føle på en sterk tristhet. 

 

Anonymkode: 7f4e4...2f5

[zellica]

11 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg skal ikke snakke for alle med borderline, men vanligvis (for min del) handler ikke selvmordstanker, eller eventuelle trusler om å ville dø. Følelser blir intense, og når man i tillegg til det ikke har gode måter å håndtere kriser og andre vanskelige hendelser på, så kan man få selvmordstanker, men det betyr ikke nødvendigvis at man vil dø. Det kan gjerne bare være et uttrykk for at man er i en vanskelig situasjon man ikke vet hvordan man skal håndtere. Man kan selv være klar over at dødsønsket ikke er reelt, men man kan halvhjertet handle på det, eller uttrykke det slik at man får utløp for frustraskonen. Samtidig som også det kan være en måte å håndtere situasjonen på, altså å på den måten få noen andre til håndtere situasjonen. 

Det jeg tenker er at din datter gjør han (og seg selv) en bjørnetjeneste ved å gi etter for maset/terroren. Hvis han truer med å begå selvmord når hun prøver å kutte kontakten , og hun kommer tilbake til han på grunn av det, så lærer jo han at det fungerer å håndtere slike situasjoner på den måten. I tillegg vil han oppleve avvisning gang på gang, og da er det også bedre for han og bare få det overstått. Det er i grunn enkelt å true med selvmord, fordi man lærer seg at det er slik man får det man ønsker. Hvis ingen setter foten ned så er det ikke usannsynlig at hans negative atferd bare blir verre. Sannsynligvis ser han ikke heller hvordan atferden påvirker din datter, og han er nok alt for opptatt med sine egne følelser til å klare å se hvor mye det faktisk går ut over henne. 

Det som hadde vært best for meg i en slik situasjon (før jeg sluttet med destruktiv atferd) hadde vært å bli avvist på en vennlig og konsis måte som ikke kunne risikert å gitt feilaktig inntrykk av at det var håp for å reparere forholdet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne ha truet med selvmord til tross for dette, selv om jeg ikke hadde hatt et reelt dødsønske, men mer en følelse av å ikke klare å leve i situasjonen. Jeg hadde altså ikke tatt livet av meg, og det hadde vært et desperat forsøk på å unnslippe den uutholdelige situasjonen. At han skjeller henne ut er nok også fordi han ikke takler avvisningen og reagerer med å flytte sorgen over på henne i form av sinne, og at han veksler mellom dette er naturlig. Det kan også være lurt å fortelle han at han er ansvarlig for sitt eget liv som brukerene over skriver, og at hun ikke kan ta ansvar for han. Hun kan eventuelt be han ta kontakt med lege hvis selvmordstankene blir veldig intense. Hun er tross alt ikke helsepersonell. Da vil han lettere kunne se at selvmordstrusler ikke fungerer særlig bra. Jeg vil nok en gang nevne at hun ikke bør gi etter for truselene, og det vil bare bli verre for han (og henne) hvis det fortsetter slik.

Ellers vil jeg si at det ikke er en garanti for at han ikke tar livet sitt, men det er noe han er 100% ansvarlig for selv. Å gi etter for hans ønsker pga trusler og destruktive handlinger vil forsterke problemene, og gjøre livet hans verre i det lange løp. Derfor er nok den lille risikoen verdt å leve med, fordi hvis man ikke ansvarliggjør slike mennesker (på en vennlig og empatisk måte), så blir de ikke bedre. Med mindre de etter hvert klarer å ansvarliggjøre seg selv, men det er ikke noe jeg ville satset på. 

Jeg vil også legge til at jeg har full sympati for din datter, og det er garantert ikke lett å måtte forholde seg til noen med borderline som har et slikt handlemønster. Hun må sette seg selv først her, men jeg vil også tror at det beste for han vil være å kutte kontakten helt. Jeg ser selv tilbake på hvordan jeg oppførte meg, og selv om jeg ikke innså det da, så kunne jeg være et rent helvete å forholde meg til. Så din datter bør ikke ha dårlig samvittighet, eller klandre seg selv, så lenge hun har oppført seg respektfullt, noe jeg tolker det som at hun har. 

Anonymkode: 7f4e4...2f5

 

 

1 minute ago, AnonymBruker said:

Personlig tenker jeg at det er lurt å ikke svare på meldingene. Hun kan gi han beskjed om at hun ikke ønsker kontakt, slik at han har fått beskjed om at hun ikke kommer til å svare. Hun kan også blokkere nummeret hans. 

Det kan være manipulasjon, men det er også slik borderline fungerer. Sterke og hurtige humørsvingninger. Man kan ha det  veldig hyggelig med venner, men plutselig kan man oppleve intens tristhet, angst eller lignende. Disse negative følelsene kan føre med seg selvmordstanker, både reelle dødsønsker og mindre reelle. Så man kan føle seg fantastisk i et øyeblikk, for å så føle at hele livet raser sammen i det neste. Man kan i et øyeblikk ha god selvtillit, føle seg godt likt og glad, mens i det neste kan man føle seg som forferdelig menneske, tenke at alle hater en og føle på en sterk tristhet. 

 

Anonymkode: 7f4e4...2f5

Tusen tusen takk for svar. 🌹 Det er virkelig nyttig og verdifullt for henne, og oss, å lese disse svarene. Det forklarer mye om hans handlingsmønster og gir henne verktøy å bruke videre.

Jeg håper du har det bedre nå og takker igjen så mye for at du tar deg tid til å dele av dine erfaringer med diagnosen. Det er sikkert ikke lett, men du skal vite at min datter kommer til å dra stor nytte av svarene dine. 

 

[kupton]

1 time siden, zellica skrev:

Kan hun da gå for en 99% løsning hvor han kan få sende henne en mail hvis ting er veldig vanskelige, eller er det helt no go?

Nei, hun kan ikke det. Det vil bli oppfattet som en oppmuntring til videre kontakt.

Ja, det er både borderline og manipulasjon.