Rammet jeg henne ?

[AnonymBruker]

Blr jeg ha dårlig samvittighet ? I en svært vanskelig periode fikk jeg en ung psykolog jeg etter hvert utviklet lite tillit til , det sa jeg . Jeg sa og jeg oppfattet hennes diagnostiske vurderinger unyanserte og urimelige og uten « belegg». .

Hun sto på sitt , men justerte noen åpenbare feil i epikrise . Jeg skrev etter hvert et brev til ledelsen ved psykologsenteret og fortalte om min mistillit. Da sa hun « mener du å ramme meg?» jeg har tenkt på i etterkant at jeg aldri i verden ville « rammet « henne som person - er ikke skapt for å ramme noen . Jeg sa det og til henne , men at jeg ikke kunne godta hvordan vår relasjon utviklet seg. Jeg ble tatt på alvor og byttet terapeut etter og ha skrevet nokså detaljert om min frustrasjon. Jeg vet at vedkommende fortsatte å jobbe på psykologsenteret og da rammet jeg vel henne ikke jobbmessig ? Vil tro vårt trøbbel ble tilskrevet meg? 

Anonymkode: d3d4d...2f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro vårt trøbbel ble tilskrevet meg? 

Anonymkode: d3d4d...2f1

Det kan du regne med. 

Anonymkode: 14b6d...b38

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig husker hun ikke episoden engang. Finnes det notater i journalen av det inntrufne?

Anonymkode: 2d470...263

[Gjest]

Spurte du henne hva hun mente med det? 

Kan det være at hun med det lurte på om du mente at den dårllge relasjonen mellom dere var hennes feil? 

Bare noen tanker.. jeg synes hennes uttalelse var uprofesjonell. 

[Bergogdal]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blr jeg ha dårlig samvittighet ? I en svært vanskelig periode fikk jeg en ung psykolog jeg etter hvert utviklet lite tillit til , det sa jeg . Jeg sa og jeg oppfattet hennes diagnostiske vurderinger unyanserte og urimelige og uten « belegg». .

Hun sto på sitt , men justerte noen åpenbare feil i epikrise . Jeg skrev etter hvert et brev til ledelsen ved psykologsenteret og fortalte om min mistillit. Da sa hun « mener du å ramme meg?» jeg har tenkt på i etterkant at jeg aldri i verden ville « rammet « henne som person - er ikke skapt for å ramme noen . Jeg sa det og til henne , men at jeg ikke kunne godta hvordan vår relasjon utviklet seg. Jeg ble tatt på alvor og byttet terapeut etter og ha skrevet nokså detaljert om min frustrasjon. Jeg vet at vedkommende fortsatte å jobbe på psykologsenteret og da rammet jeg vel henne ikke jobbmessig ? Vil tro vårt trøbbel ble tilskrevet meg? 

Anonymkode: d3d4d...2f1

Skit i det, unge psykologer trenger motstand. Dessuten er de utdannet for å håndtere det. Hvis de ikke håndtere det er de på feil hylle.

[AnonymBruker]

En profesjonell behandler ville begrunnet sine hypoteser vedrørende diagnose(r) og møtt din manglende tillit med faglig og medmenneskelig nyskjerrighet, tenker jeg. Det er lite profesjonelt å gå i forsvar. Trolig mangel på erfaring og usikkerhet som slo inn. 

Kanskje det dårlige samarbeider ble tilskrevet både deg og henne? 

Uansett, hvorfor tenke på dette nå, så lenge etter? Det er det helt sikkert ingen andre som gjør. 

Anonymkode: 08655...d34

[Soletti]

Jeg tenker at du må ta de grepene du kjenner er riktig for deg og din helse. Av og til må man ramme andre, det betyr ikke at man er en dårlig person men at man ikke hadde andre valg der og da. Hvis man går til en behandling som gjør vondt verre, hvilke alternativer har man? Innen andre fagfelt enn psykiatri er det jo helt innafor å si at «nei den medisinen virket ikke, jeg fikk for mye bivirkninger etc» uten at legen tar seg nær av de. Disse psykologene og andre som jobber innen psykisk helse har jo ett profesjonelt nettverk rundt seg hvor de kan diskutere og reflektere, ett gode ikke alle pasienter har. 

[AnonymBruker]

Enkelte er kun livsfarlige og bør betale for seg føler jeg. En pasient er den svake part i en fremmed situasjon oftest. En pasient kan være sterkt svekket etter dårlig erfaring. Enkelte helsearbeidere frekkhet har ingen grenser virker det som. Man kan lure på om de bevisst ønsker å utnytte vedkommende  famile som trenger hjelp av og til.

Anonymkode: 2d470...263