Takler ikke å bli gammel!

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

[XbellaX]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

Skjønner ikke linken til psykiatri?

[Pallida]

Jeg ser mange vakre damer på 50+. Felles for dem alle er at de har vitaliteten i behold. Å bli eldre er uunngåelig, men man trenger ikke la seg fallere, verken inni eller utenpå. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, XbellaX skrev:

Skjønner ikke linken til psykiatri?

Du gjør ikke det nei? Det er vel egentlig ikke så mye du skjønner av psykiske plager generelt, eller? 

Jeg ville ikke utbrodere hvor mye dette plager meg, men for meg hører det absolutt innunder dette forumet. Det plager meg såpass at jeg blir veldig engstelig av det, og også litt deprimert. 

Men selvsagt skulle jeg ha skrevet det i hovedinnlegget sånn at du kunne forstå. 

Anonymkode: d9389...530

[AnonymBruker]

15 minutter siden, XbellaX skrev:

Skjønner ikke linken til psykiatri?

Hva var det du egentlig ikke skjønte var psykiatrirelatert? Var det bruken av ordene takler ikke? Prøv å google litt/ta en titt i synonymordboken for å finne ut av hva det betyr. I mitt hode betyr det bl.a.  at man ikke greier å forholde seg til noe, og det kan være psykiatrirelatert).

Eller var det det at jeg skrev at jeg fikk litt sjokk? Det er et vanlig folkelig uttrykk for at noe er svært overraskende på en ubehagelig måte. Og det kan absolutt være psykiatrirelatert om man får sjokk av å se at noen har eldes.

Eller kanskje det var det at jeg skrev at jeg nesten får panikk? Det kan være psykiatrirelatert siden det nok ikke er friskt å få panikk over at man eldes.

Jeg vet ikke. Hva tror du selv? 

Anonymkode: d9389...530

[Mëmëso]

Vel, jeg har ihvertfall hørt om en hel del helt friske mennesker som har problemer med å bli eldre og får panikk når de tror de har passert glansalderen, og som får folkelig sjokk av å møte igjen noen de synes har blitt gamle. Meg bekjent er det helt vanlig, 40-årskrisa er jo ett velkjent begrep. Synes ikke det var så rart spørsmål, det er jo sikkert en grunn til at du startet tråden her, da er det vel naturlig å spørre?

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

Du får gå inn for å holde deg ung da. Trene regelmessig, spise sunt, holde en normal vekt, ikke røyke og holde deg velstelt på håret og i klesveien. Selv synes jeg det mange flotte dame på +50, Jamie Lee Curtis er min favoritt, hun er 60 år nå, er usikker på hvor gammel hun er på dette bildet, men det kan ikke være så lenge siden det er tatt.

[Nicklusheletida]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

En fin alder det

Hvis det er noen trøst kan det hende hun tenkte det samme om deg 😜

Det er jo gjerne bare alle de andre som eldes. 

[kupton]

Dette hører absolutt hjemme på psykiatriforum. Mange frykter alderen. Ikke bare utseende, men funksjonsevne, attraktivitet på arbeidsmarkedet, sykdommer, økonomi etc. Hvis en har knyttet egen verdi opp mot kun enkelte faktorer som f.eks. utseende, kan en skjønne at det er skremmende. Men også her er det som mange sier slik at skjønnhet er mer enn utseende. Utstråling og vitalitet kommer innenfra.

Akkurat i dag kom jeg på denne som viser ytterpunktene.

[Gjest Gargamel]

22 minutter siden, Lillemus skrev:

Du får gå inn for å holde deg ung da. Trene regelmessig, spise sunt, holde en normal vekt, ikke røyke og holde deg velstelt på håret og i klesveien. Selv synes jeg det mange flotte dame på +50, Jamie Lee Curtis er min favoritt, hun er 60 år nå, er usikker på hvor gammel hun er på dette bildet, men det kan ikke være så lenge siden det er tatt.

Ja, mange på 50+ ser veldig bra ut nå for tiden, men de fleste vil se gamle ut før eller siden.

Man må bare akseptere det også. 

[Gjest Xtra]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

Jeg kjente meg  igjen i overskriften, jeg er også redd for å bli gammel. Men det har svært lite med utseendet å gjøre. Jeg er redd for å bli svak og avhengig av andre, og ikke minst redd for å bli dement, slik enkelte i gamle i min familie har blitt. Også redd livets forgjengelighet; f.eks. når jeg ser på bilder fra da barna var små, som ikke føles særlig lenge siden. Om like mange år er jeg langt inne i pensjonisttilværelsen. Huff! Men rynker og gammelt useende tenker jeg lite på.

 

Leste dessuten nettopp en artikkel om at damer i 70-årene er de som er mest fornøyd med utseendet sitt . Også enig med Kupton i at holdning og bevegelser har vel så mye å si for hvor gammel man ser ut som utseendet i ansiktet.

Endret 18. januar 2019 av Xtra

[AnonymBruker]

Er det  å skulle se bra ut med alderen enda en ting man skal få til og føle at man misslykkes med?. Som om det alltid er din egen fortjeneste at man ser bra ut?. Hva med arv? Eller at man har hatt et godt liv?. Det med utseende er faktisk det jeg som kvinne får og har fått mest kommentarer på. Ikke rart man blir bevisst på dette. Min mann får aldri kommentarer på utseende selv om har mistet hår og blitt større rundt magen. Jeg prøver selvfølgelig å gjøre det beste ut av det jeg har men noen tøffe år som psyk har satt sitt preg på meg. Spesiellt søvnløshet. Ja, jeg plages av at jeg blir eldre. Jeg liker ikke det jeg ser i speilet og isolerer meg litt noen ganger pga det. Jeg liker lite å sitte så nær psykologen , sånn rett imot hverandre. Føler på en skam når han ser på meg. Tenker at han må gremmes over utseende mitt. MEN det er noe med de som ser på meg med kjærlighet. Min mann og mine barn synes faktisk at jeg er vakker. En annen ting er at det å bli eldre gjør at man forstår at livet faktisk har en slutt og tiden blir litt mer dyrebar på en måte. Og jeg ser på mennesker og forstår at vi fikk dele denne tiden i historien. At vi alle bare er her en kort tid og jeg setter mer pris de rundt meg. 

Anonymkode: 0adb4...2f9

[Gjest Gargamel]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det  å skulle se bra ut med alderen enda en ting man skal få til og føle at man misslykkes med?. Som om det alltid er din egen fortjeneste at man ser bra ut?. Hva med arv? Eller at man har hatt et godt liv?. Det med utseende er faktisk det jeg som kvinne får og har fått mest kommentarer på. Ikke rart man blir bevisst på dette. Min mann får aldri kommentarer på utseende selv om har mistet hår og blitt større rundt magen. Jeg prøver selvfølgelig å gjøre det beste ut av det jeg har men noen tøffe år som psyk har satt sitt preg på meg. Spesiellt søvnløshet. Ja, jeg plages av at jeg blir eldre. Jeg liker ikke det jeg ser i speilet og isolerer meg litt noen ganger pga det. Jeg liker lite å sitte så nær psykologen , sånn rett imot hverandre. Føler på en skam når han ser på meg. Tenker at han må gremmes over utseende mitt. MEN det er noe med de som ser på meg med kjærlighet. Min mann og mine barn synes faktisk at jeg er vakker. En annen ting er at det å bli eldre gjør at man forstår at livet faktisk har en slutt og tiden blir litt mer dyrebar på en måte. Og jeg ser på mennesker og forstår at vi fikk dele denne tiden i historien. At vi alle bare er her en kort tid og jeg setter mer pris de rundt meg. 

Anonymkode: 0adb4...2f9

Bra innlegg bortsett fra at jeg overhodet ikke kjenner igjen det med at kvinner får mer kommentarer enn menn. Får du virkelig negative kommentarer på utseendet?? Er ikke det veldig uhøflig?

Jeg får kommentarer hele tiden fra både familier og venner om jeg har et grått hår eller legger på meg. Jeg fikk til og med et økenavn basert på utseendet når jeg jobbet for en industribedrift . Selv barna forstår intuitivt at man ikke spøker med utseendet til mor på samme måte.

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Jeg er ti år eldre enn deg og heller ikke spesielt begeistret. Jeg hadde ganske dårlig ansiktshud som ung og solte meg derfor mye uten solkrem med filter, fordi det hjalp på kort sikt. Man tenker ikke så langt fram som tenåring, dessuten var det ikke samme bevissthet rundt dette på 70-tallet. Bl.a. av den grunn ser jeg ikke spesielt ung ut i ansiktet nå. Jeg er ikke noe flink til å få nok søvn heller, jeg liker å være sent oppe  Resten av kroppen er ikke spesielt preget av forfall.

Men jeg har aldri vært regnet som pen, så det er ikke sånn at jeg mister noen viktig verdi. Jeg tror det hjelper å ha sett ordinær ut bestandig. Jeg har mye sterkere følelser for at livet går mot slutten, at vi nå er eldste generasjon i familien og har begynt å gå i begravelser for jevnaldrende, enn for hvordan jeg ser ut. Utseendet har jeg vært nødt til å forsøke å se bort fra, ellers hadde jeg ikke hatt noe liv.

Innvendig stoppet jeg på ca. 35-årsstadiet. Jeg er voksen og ansvarlig, men ikke noen utdatert, sur kjerring. Tror / håper jeg selv.

Det høres banalt ut, men jeg tror løsningen er å fokusere på det man fortsatt kan gjøre og hva som egentlig er viktigst. Jeg er nesten aldri syk, tar ikke en eneste pille og håper jeg har omtrent en tredjedel av livet foran meg fortsatt. Det er altfor lite, men hvis det skal fylles med noe som likner livskvalitet, kan jeg i hvert fall ikke kaste bort tiden med å se meg i speilet.

 

 

 

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, laban skrev:

 

Det høres banalt ut, men jeg tror løsningen er å fokusere på det man fortsatt kan gjøre og hva som egentlig er viktigst.

 

 

Dette er jeg også bestemt på. Har hatt foreldre som bestandig har beklaget seg over at de har blitt eldre, og at de ikke kan gjøre alt det samme som før. Slik skal ikke jeg bli (håper jeg) - selv om jeg ikke lenger kan løpe lange turer, skal jeg ha stor glede av å gå en liten tur. Man må glede seg over det man kan.

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Bra innlegg bortsett fra at jeg overhodet ikke kjenner igjen det med at kvinner får mer kommentarer enn menn. Får du virkelig negative kommentarer på utseendet?? Er ikke det veldig uhøflig?

Jeg får kommentarer hele tiden fra både familier og venner om jeg har et grått hår eller legger på meg. Jeg fikk til og med et økenavn basert på utseendet når jeg jobbet for en industribedrift . Selv barna forstår intuitivt at man ikke spøker med utseendet til mor på samme måte.

Kan ikke huske at jeg skrev at jeg fikk negative kommentarer?😊. Tvert imot har jeg fått mye oppmerksomhet for å være søt, langt blondt hår og veldig feminin. Derfor blir jeg nok mer bevisst alderens negative påvirkning. Tror uansett at det er mer fokus på kvinners utseende sånn generellt. Kvinners utseende får gjerne et mer maskulint preg og mister det myke , søte og feminine med årene. Derfor eldes ofte menn bedre. 

Anonymkode: 0adb4...2f9

[Betti 11]

Man blir preget av livet. Lykke og helse er en viktig faktor. Jeg er ikke redd å dø, men jeg er redd å bli pleietrengende. Jeg hadde en i familien som var senfeliggende. Det var en stor påkjennelse å se hvordan denne menneske blir langsom mindre og mindre.

[stjernestøv]

Jeg er ikke redd for å bli gammel,det er et privilegium å bli gammel. Mange dør i ung alder. Det eneste som plager meg er vekten,den får jeg kommentarer på av mann og datter. Det liker jeg ikke. 

[Madelenemie]

4 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, mange på 50+ ser veldig bra ut nå for tiden, men de fleste vil se gamle ut før eller siden.

Man må bare akseptere det også. 

Hei!

Ja min beste venn, må vel karakterisere henne som det...Hun bor dessverre i Danmark da, men hun er eldre enn min mor, og er fortsatt utrolig pen.

For ikke å nevne min pensjonerte psykiater, hun er godt over 70 år nå, og utrolig pen, ville ikke tenkt noe annet, men felles for disse to kvinner er god fysisk form, og mental livskraft, hvis det siste er forståelig..? Da mener jeg, at man er engasjert i ting, interessert i å skape en bedre verden, at man har interesser utenfor seg og sitt om du skjønner, m.m.

[Betti 11]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg er ikke redd for å bli gammel,det er et privilegium å bli gammel. Mange dør i ung alder. Det eneste som plager meg er vekten,den får jeg kommentarer på av mann og datter. Det liker jeg ikke. 

Det forstår jeg. Familien din er kanskje bekymmret. Jeg håper du trener videre. På lang sikt blir det kanskje bedre med helsen din. Når jeg er avklart med magen skal jeg trene. Jeg håper jeg få hjelp med det. Jeg har legget til fem kilo. Nå begynner jeg å bli redd.