Hvem betaler?

[Thebutterfly]

28 minutter siden, Xtra skrev:

 

Om du ikke forventer det, er det likevel tydelig at du har et stort håp om at kjæresten skal spandere det meste av ferien. Men du kan ikke forvente dette om du ikke er åpen om hvor lite du har å rutte med, slik at han ser behovet.

Det som man har det best med er å betale sin del. Gir best samvittighet. Men jeg hadde selv spandert på kjæreste dersom jeg hadde økonomi til det uten å forvente eller håpe på det samme. Selv om jeg hadde valgt å gjort det så betyr det ikke at jeg håper på at andre gjør det samme. Folk må få velge som de vil. 

Folk er veldig ulik i syn på sånnt.  Noen forventer. Noen håper. Noen forventer ingenting. Noen liker å betale selv osv. 

Jeg glemmer aldri en mann som sa til meg en gang at penger betydde ingenting for han.  Han kunne fint leve uten penger. Fyren tjente langt over 1 million i året og levde i luksus. En bekjent som jobbet innen økonomi / økonomiske advokat sa da til meg: fyren lyver. Såklart betyr penger noe for ellers ville han sagt fra seg pengene. 

Endret 26. februar 2019 av Thebutterfly

[laban]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vinner jeg foreks noen millioner i lotto så vil mine nærmeste merke til det.

Hvis du har dårlig råd, håper jeg du bruker minimalt (eller helst ingenting) på Lotto

[AnonymBruker]

18 minutter siden, laban skrev:

Hvis du har dårlig råd, håper jeg du bruker minimalt (eller helst ingenting) på Lotto

Jeg bruker faktisk ingenting på lotto. Men jeg drømmer om hvis jeg gjorde det og vant. Men har ingen tro på det derfor 0 kroner på lotto 

Anonymkode: bfe0c...928

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det forhistorisk likestillingsmessig?

Anonymkode: efbff...75f

Tenker du at det er forhistorisk likestillingsmessig fordi mrxx er en mann, men hvis jeg spanderte ferietur så ville det vært fremhistorisk likestillingsmessig?  Det er fremdeles slik at menn tjener mer enn kvinner selv om det skulle gjerne vært historie.

En venn av meg giftet seg for to - tre år siden med en dame som er steinrik.  Han hadde helt vanlig økonomi, hadde vært gift og fått to barn, ble skilt og bodde sammen med en kjæreste i noen år, men det ble slutt.  Da fant han kjærligheten igjen og penger;)  Jeg har aldri tenkt over hvem betaler hva.  De reiser overalt og han hadde neppe hatt råd til det før.

En venninne fra samme gruppe er lærer og ble skilt for ca. ti år siden fra sin lærerektemann og far til deres tre barn.  Hun fant kjærligheten igjen med en fra kullet som er overlege og professor i medisin.  De reiser også enormt, både på ferier og ifb. med hans jobb.  De har også giftet seg nå, men uansett har jeg aldri spekulert i hvem som betaler hva utenom det hun har fortalt meg hvor snill han er mot hennes barn økonomisk. 

Hvem betaler hva når og hvor er privatsak.  Om jeg så treffer en mann som vil spandere noe på meg dagen etter, eller dagen før:),  så er det opp til han og meg å bestemme det.  Jeg har vanlig økonomi, dvs. jeg klarer meg bra, men jeg er ikke velstående.  Jeg ville ikke spandert noe spesielt, men jeg ville ikke regnet ut nøyaktig hvem betalte hva på en ferie hvis jeg var sammen med en kjæreste.   Kan godt hende at jeg er forhistorisk når jeg sier at jeg er mer vant til at menn spanderer, but I couldn't care less.  Det er rett og slett slik at mange menn insisterer på å betale og jeg sier gjerne ja takk.  Det har ingenting med min selvstendighet å gjøre.

Anonymkode: 9a41f...757

[Thebutterfly]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du at det er forhistorisk likestillingsmessig fordi mrxx er en mann, men hvis jeg spanderte ferietur så ville det vært fremhistorisk likestillingsmessig?  Det er fremdeles slik at menn tjener mer enn kvinner selv om det skulle gjerne vært historie.

En venn av meg giftet seg for to - tre år siden med en dame som er steinrik.  Han hadde helt vanlig økonomi, hadde vært gift og fått to barn, ble skilt og bodde sammen med en kjæreste i noen år, men det ble slutt.  Da fant han kjærligheten igjen og penger;)  Jeg har aldri tenkt over hvem betaler hva.  De reiser overalt og han hadde neppe hatt råd til det før.

En venninne fra samme gruppe er lærer og ble skilt for ca. ti år siden fra sin lærerektemann og far til deres tre barn.  Hun fant kjærligheten igjen med en fra kullet som er overlege og professor i medisin.  De reiser også enormt, både på ferier og ifb. med hans jobb.  De har også giftet seg nå, men uansett har jeg aldri spekulert i hvem som betaler hva utenom det hun har fortalt meg hvor snill han er mot hennes barn økonomisk. 

Hvem betaler hva når og hvor er privatsak.  Om jeg så treffer en mann som vil spandere noe på meg dagen etter, eller dagen før:),  så er det opp til han og meg å bestemme det.  Jeg har vanlig økonomi, dvs. jeg klarer meg bra, men jeg er ikke velstående.  Jeg ville ikke spandert noe spesielt, men jeg ville ikke regnet ut nøyaktig hvem betalte hva på en ferie hvis jeg var sammen med en kjæreste.   Kan godt hende at jeg er forhistorisk når jeg sier at jeg er mer vant til at menn spanderer, but I couldn't care less.  Det er rett og slett slik at mange menn insisterer på å betale og jeg sier gjerne ja takk.  Det har ingenting med min selvstendighet å gjøre.

Anonymkode: 9a41f...757

Jeg har en mening om at det rette er å gå etter økonomi. Altså hvis jeg var søkkrik og inviterte kjæresten med på luksusferie selv om jeg visste at han slet økonomisk så hadde jeg selvsagt ikke forventet at han kunne betale like mye som jeg. Hadde gledelig spandert selv om jeg er kvinne. Mener kjønn har ingenting å si på det. Men jeg forventer ikke og går ikke rundt i håp om at kjæresten har samme tankemønster som meg.

Jeg forventer mer at samme hvor rik han er så vil han nok dele på utgiftene slik at vi betaler halve hver. Det er jo ikke kjæresten sitt problem at vedkommende har en fattig kjæreste. Og han skal ikke lide av det annet enn at den fattige må si ifra at iblant blir det for dyrt og at man må ta hensyn til det. 

Men jeg kan ikke komme utenom å si at jeg synes jo det er fint om han hjelper litt til, sponser litt osv men det er ikke noe jeg blir skuffet over om han ikke gjør heller. Jeg er heldig på andre områder i livet selv om økonomien min ikke er den sterke siden. 

Mange tenker på at menn skal betale. Og mange har sett rart på meg før fordi jeg liker å kunne spandere på den jeg elsker selv om jeg er kvinne. Jeg spanderer av kjærlighet når jeg ser jeg kan ta meg litt råd til det selv om jeg har en svak økonomi. Mange sier at å spandere er ikke kjærlighet men for meg er det slik. Jeg har så liten inntekt at hvis jeg spanderer noe så må jeg jobbe hardt for det med budsjettet etterpå. Men jeg har erfaring om at menn ikke alltid har sett på det på samme måten. Er ikke alle som forstår den gode meningen bak det. Men jeg tror min nåværende kjæreste forstår det.  

 

Endret 26. februar 2019 av Thebutterfly

[laban]

1 minutt siden, Thebutterfly skrev:

Jeg forventer mer at samme hvor rik han er så vil han nok dele på utgiftene slik at vi betaler halve hver. Det er jo ikke kjæresten sitt problem at vedkommende har en fattig kjæreste. Og han skal ikke lide av det annet enn at den fattige må si ifra at iblant blir det for dyrt og at man må ta hensyn til det. 

For å gjenta meg selv fra tidligere: Kommunikasjon er viktig. Hvis det er store forskjeller økonomisk mellom kjærester som ikke har felles økonomi, er det begges "problem" - i den forstand at det blir helt feil dersom den med mest penger ønsker at de skal gjøre ting sammen (reiser, restaurantbesøk og andre fornøyelser) som koster mye, uten at h*n har tenkt å betale mer enn halvparten. Det er jo helt hodeløst - ingen ønsker vel å bidra til at partneren kommer i knipe økonomisk, og den med minst penger har jo svært begrenset glede av å være med på et forbruk som vil skape problemer når moroa er over.

Jeg synes det er på grensen til selvutslettende å gå inn i en rolle der partneren din "ikke skal lide under" at du har dårligere råd. Slutt med den gjensidige gjetteleken og få kommunisert i klartekst at dere enten må skjevdele "unødvendige" ekstrautgifter (som reiser) eller holde dem på et nivå som hverdagsøkonomien din tåler. Det er ingen skam å ha et forbruk man har råd til, det er fornuftig og nødvendig. Hvis han har hodet på riktig sted, er han enig i det. Så får du heller tåle og nyte at han ønsker å spandere på deg, det er en hyggelig ting å gjøre når man er i et forhold som man satser på skal vare.

 

[Thebutterfly]

23 minutter siden, laban skrev:

For å gjenta meg selv fra tidligere: Kommunikasjon er viktig. Hvis det er store forskjeller økonomisk mellom kjærester som ikke har felles økonomi, er det begges "problem" - i den forstand at det blir helt feil dersom den med mest penger ønsker at de skal gjøre ting sammen (reiser, restaurantbesøk og andre fornøyelser) som koster mye, uten at h*n har tenkt å betale mer enn halvparten. Det er jo helt hodeløst - ingen ønsker vel å bidra til at partneren kommer i knipe økonomisk, og den med minst penger har jo svært begrenset glede av å være med på et forbruk som vil skape problemer når moroa er over.

Jeg synes det er på grensen til selvutslettende å gå inn i en rolle der partneren din "ikke skal lide under" at du har dårligere råd. Slutt med den gjensidige gjetteleken og få kommunisert i klartekst at dere enten må skjevdele "unødvendige" ekstrautgifter (som reiser) eller holde dem på et nivå som hverdagsøkonomien din tåler. Det er ingen skam å ha et forbruk man har råd til, det er fornuftig og nødvendig. Hvis han har hodet på riktig sted, er han enig i det. Så får du heller tåle og nyte at han ønsker å spandere på deg, det er en hyggelig ting å gjøre når man er i et forhold som man satser på skal vare.

 

Jeg er enig i hva du sier her. I vårt tilfelle så vet han alt om min økonomi, mitt månedlige budsjett, hvor mye jeg tjener , lån , osv. Jeg vet alt om hans økonomi også. Jeg setter grenser for hva jeg har råd til selv. Men er enig i at hvis han vil leve luksus / reise på luksusferier sammen med meg så har ikke jeg evner til å betale like mye som han kan ta seg råd til. 

Jeg har også en personlig mening om at dersom en kjæreste man satser på har dårlig økonomi og man selv har god så kan man hjelpe personen littegrann. Og ikke forvente at man har like god betalingsevne. 

[AnonymBruker]

Husker plutselig en artikkel hvor det ble snakket med utenlandske damer som hadde hatt norske samboere.  De var enige alle sammen om at norske menn var veldig nøye med å dele økonomien likt, men når det kom til husarbeid så var det ikke så nøye lenger.

Anonymkode: 9a41f...757

[Gjest Xtra]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker plutselig en artikkel hvor det ble snakket med utenlandske damer som hadde hatt norske samboere.  De var enige alle sammen om at norske menn var veldig nøye med å dele økonomien likt, men når det kom til husarbeid så var det ikke så nøye lenger.

Anonymkode: 9a41f...757

Jeg gjetter at det finnes to versjoner av disse historiene

[Stikkelsbær]

Jeg tjener nesten det dobbelte av det min mann gjør. Vi har vært gift i mange år. Syns det er en selvfølge at jeg betaler storparten av utgifter. Skal ha på en tur alene, vippser jeg noen kroner så han kan unne seg litt ekstra. På felles ferier (vi har aldri vært opptatt av luksus) betaler jeg reise, opphold, mat, så kan mannen min være den spandable når det gjelder litt ektra godt drikke, oppgradering av rom etc. Han er også mer spandabel til voksne barn, og jeg unner han den rollen, når livet har blitt sånn at han ikke har mulighet for større inntekt.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg gjetter at det finnes to versjoner av disse historiene

Ja helt sikkert, men jeg hadde ikke problemer med å tro på damene

Anonymkode: 9a41f...757

[Kayia]

8 timer siden, Thebutterfly skrev:

En bekjent som jobbet innen økonomi / økonomiske advokat sa da til meg: fyren lyver. Såklart betyr penger noe for ellers ville han sagt fra seg pengene. 

Har det aldri slått deg at de som sier dette, har (nok) penger  😛 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

Har det aldri slått deg at de som sier dette, har (nok) penger  😛 

Jeg har nok penger.  Jeg klarer meg bra.  Jeg kan godt si at god helse er viktigere for meg enn penger, men etter å ha vært i en situasjon hvor helsen og økonomien sviktet på engang så vet jeg hvilken innvirkning økonomiske bekymringer har på helsa.  Og, også at helsa gjorde at jeg fikk problemer med økonomien.

Jeg har nok nå til å klare meg, men jeg kunne godt hatt mer.  Helsa er mye viktigere enn det.  Det gjør meg ingenting i den store sammenhengen å måtte sitte hjemme og vente noen dager på å kunne gå ut og bruke penger.  Regninger er betalt og jeg har nok mat.

I dag ville den lille niesen min blitt 18 år.  Hun døde da hun var 5.  Min bror har ofte sagt at den dagen hun døde så tok livet en u-vinkel og penger ble helt uvesentlige.  Han bryr seg ingenting om hvor mye han eier og ikke eier.  Ingenting erstatter vesle jenta hans.

Anonymkode: 9a41f...757

[emilie321]

Jeg er singel, så sånt sett kan jeg ikke bidra i diskusjonen.  Men jeg har en datter som jeg drar på tur med innimellom (Vet det ikke blir helt det samme) Hittil så har jeg betalt for selve turene, men vi har spleiset på maten. Skulle gjerne ha betalt alt, men det har jeg ikke greid. 

Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det hvis jeg noen gang fikk meg kjæreste og han skulle ha betalt det meste. Da måtte han i så fall hatt mye bedre råd en meg hvis det skulle vært aktuelt.

 

[Kayia]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nok penger.  Jeg klarer meg bra.  Jeg kan godt si at god helse er viktigere for meg enn penger, men etter å ha vært i en situasjon hvor helsen og økonomien sviktet på engang så vet jeg hvilken innvirkning økonomiske bekymringer har på helsa.  Og, også at helsa gjorde at jeg fikk problemer med økonomien.

Jeg har nok nå til å klare meg, men jeg kunne godt hatt mer.  Helsa er mye viktigere enn det.  Det gjør meg ingenting i den store sammenhengen å måtte sitte hjemme og vente noen dager på å kunne gå ut og bruke penger.  Regninger er betalt og jeg har nok mat.

I dag ville den lille niesen min blitt 18 år.  Hun døde da hun var 5.  Min bror har ofte sagt at den dagen hun døde så tok livet en u-vinkel og penger ble helt uvesentlige.  Han bryr seg ingenting om hvor mye han eier og ikke eier.  Ingenting erstatter vesle jenta hans.

Anonymkode: 9a41f...757

At familiens og egen helse er viktigst er nok alle og enhver enige med deg i, inkl de som har penger i overflod.

Likevel kan det ikke være mye tvil om at det er lettere å si at «penger ikke er alt» når regninger betaler seg selv, og man sitter mett, tørr og varm på et trygt sted. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

At familiens og egen helse er viktigst er nok alle og enhver enige med deg i, inkl de som har penger i overflod.

Likevel kan det ikke være mye tvil om at det er lettere å si at «penger ikke er alt» når regninger betaler seg selv, og man sitter mett, tørr og varm på et trygt sted. 

Regningene betaler seg ikke selv hos meg, og jeg har ikke alltid hatt et trygt sted å bo.  Jeg har likevel aldri sultet og jeg fryser ikke og har aldri gjort.  Derfor har jeg aldri definert meg som fattig i noen perioder av mitt liv.

Jeg skrev at jeg hadde vært i en situasjon hvor økonomiske problemer gikk ut over min helse.  Jeg vet hva det er å grue meg for hver eneste regning.  Jeg vet hva det er å føle meg alene, ensom og være syk.  Jeg vet nå at det var mange som prøvde å hjelpe meg og som hjalp meg, og jeg ville aldri ha havnet på gata.  Etter dette har jeg et annet perspektiv på livet og det jeg har rundt meg.

Anonymkode: 9a41f...757