Bestevenn med sosial angst

[AnonymBruker]

Hei vil bare starte med å si at dette er mitt første innlegg i et slikt forum, og jeg kjenner jeg har et behov for å høre andre sine meninger..
Jeg har ei bestevenninne, som det siste halvåret har slitt psykisk, da spesielt med sosial angst. Hun har nylig begynt å gå til psykolog, noe som hjelper henne. 

Jeg føler meg rådløs og fortvilet, da hun er svært ofte sint på meg, skildrer meg negativt og sier jeg ikke forstår noe som helst og burde forstå hvordan hun har det. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe henne, men hun sier aldri ifra når hun er i et "sårbart" humør -- før det smeller. Hun er sjalu dersom jeg henger med andre venninner og blir sint om jeg for eksempel trener uten henne, selv om jeg har spurt om hun skal bli med. Hun behandler meg rett og slett ganske dårlig og får meg til å føles ut som om det min feil at det er slik. Jeg har de siste 3 månedene fått angst selv, ikke noe alvorlig, men jeg har innsett de siste dagene at jeg tror angsten min har rotfeste i hvordan hun behandler meg. Jeg føler jeg går på tynn is hver gang jeg snakker med henne. Det er akkurat som om jeg har 20 kg med stein oppe på brystet mitt eller at jeg skal inn til eksamen med "vonde sommerfugler" i magen.. 

Jeg har i det siste blitt ganske aggressiv mot hun, da jeg er så lei av å hele tiden føle at jeg gjør noe galt og blir kjeftet på. Jeg prøver å unnskylde, og prøver samtidig å forklare at jeg har det ikke lett jeg heller, men da får jeg en kald skulder og forklaring om at hun ikke kan høre på mine problemer fordi hun har ikke kapasitet til å håndtere mine problemer samtidig som sine egne.. og i neste øyeblikk klager hun på at jeg ikke lytter godt nok eller er oppmerksom nok på når hun er sårbar. Hun forventer at jeg skal stille opp, forstå og vise hensyn til hennes behov -- men hun er ikke i stand til å gjøre en brøkdel av det hun krever tilbake. 

Det er så lett å tenke at jeg burde kutte ut henne umiddelbart, men for det første er vi også kollegaer, og for det andre er jeg jo svært glad i henne og prøver å tenke at hun sliter jo. Hun var ikke slik før, og jeg savner venninnen min.. hun jeg ble så glad i. 

Er det noen andre som har opplevd nære venner som har fått psykiske problemer? Hvordan taklet dere det? Har dere noen råd på hvordan jeg skal ta vare på meg selv oppi alt dette? :(

 

Anonymkode: 91879...727

[Franzeska]

Vet ikke hvor gamle dere er, men hun oppfører seg svært umodent. Nærmere tenåringsnivå vil jeg si, uavhengig av diagnose. Tenker uansett at det er langt mer en bare sosial angst hun sliter med...Og skal være forsiktig med å stille diagnose, men kjenner flere med ulike personlighetsforstyrrelser..

Om du har litt sårbar psyke selv, bør du rett og slett verne deg selv litt mot henne syns jeg. Du har lov å ‘trekke deg litt. Si du har behov for litt tid for deg selv. Det er bedre enn å omgås henne når hun er på det mest ‘giftige. Du kan gjerne forklare henne det slik det er også. At du ser på henne som din beste venn og vil gjerne være der for henne. Men at du blir påvirket av og sliter når hun retter sin negative adferd mot deg. Mulighet benekter og fornekter denne atferden, men da må du bare la være å ta den kampen og igjen trekke deg.

Psykisk sykdom ER smittsomt. Og jeg kjenner flere som har hatt psykisk syke i nære relasjoner, som har blitt så påvirket av det at de har begynt å slite selv. Men så lenge du er obs på dette, og gjør henne obs på det, så går det nok greit. Lykke til🌸