Gå til innhold

Er dette psykose eller angst/tvang?


ISW

Anbefalte innlegg

stjernestøv
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hendelser og feilbehandling forkorter mye god alderdom tror jeg slik systemet eller den hjelpen samfunnet faktisk har å tilby. Jeg er også veldig usikker på hva som skjedde når den tilmålte visittiden var over og jeg forlot min mor og far i systemets hender. Jeg så ikke mye overbevisende og betryggende helsehjelp. Jeg mener ikke å skape masse vanskeligheter for noen. Jeg tror bare ikke at vi er kommet særlig langt i behandling av mennesker med veldig nedsatt helsetilstand helt generelt. Det handler om kunnskap tror jeg. Min mor syntes behandlingen hun fikk var " ingenting" noe jeg tror var sannheten og er det for så mange. Mange i våre institusjoner er henvist til marginalene og dette er pasienter som ofte er av dem i samfunnet som har aller minst " å gå på". Men jeg vet at så mange klarer ikke seg selv lenger i dag. Desperat situasjon for så mange familier tror også i dag.

Anonymkode: b6461...b5f

Her har de eldre det bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, billigere for samfunnet blir det nok. Men helt ærlig tror jeg ikke noen timer daglig med assistent blir så mye mer overkommelig for de pårørende -som fremdeles må forholde seg til pasienten de resterende timene av døgnet. 

Jeg personlig synes ikke det er det minste rart eller uetisk å etterhvert forflytte pasienten til institusjon. 

En ting er å ta hensyn til den syke, men hva med hensynet til de pårørende? Jeg ser ingen grunn til at pårørende skal begynne å slite på ulike måter bare for å ta hensyn til den syke. De som er friske må fortsette å ivareta det friske i seg sånn at ikke de også blir syke, for det er ingen tjent med. 

Anonymkode: 10aa2...825

Jeg er glad for at vi har en utvikling i retning av større valgfrihet mht. hvilke omsorgsformer hver enkelt familie kan velge. For noen gir det mening å beholde sine syke hjemme så lenge som mulig, og bruk av assistent kan gjøre dette mer overkommelig. Andre familier velger annerledes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎30‎.‎03‎.‎2019 den 21.57, issomethingwrong skrev:

Hei,

Som tidligere beskrevet har jeg et familiemedlem med demens og en del andre psykiatriske følgetilstander. Men det er litt vanskelig for meg å vite hva det er, og ikke så god hjelp å få fra fastlegen. 

Han har en del rimelig fastlåste tanker, men om disse har kvaliteter av å være vrangforestillinger eller om det heller er tvangstanker, paranoide tanker eller angsttanker, vet jeg ikke. Jeg skal forsøke å beskrive:

Han innbiller seg at naboene stjeler tomta hans, planlegger å gjøre ulovlig utbygging, planlegger å legge vei over eiendommen, at leieboer har laget innretninger for å stjele strøm, at noen stjeler fra kontoen hans, og en rekke tilsvarende ting. Som følge av dette sjekker han i vinduene 20 ganger om dagen, sjekker kontoen sin 5 ganger om dagen, er redd for (normale) lyder, osv. Han får også en del synsbedrag, en gressklipper er en gravemaskin, grener er ledninger, skygger er mennesker, og alt dette underbygger tankene hans.

Imidlertid er tankene kortvarig korrigerbare, han innser etter litt forklaring at det neppe er riktig. Men neste dag er det i gang igjen. Han våkner også ofte om natten og «ser» innbruddstyver på rommet sitt, men dette går gjerne over etter å ha vært litt våken og han skjønner på dagen at dette ikke er virkelig.

Er dette ekte psykose eller mer innen angst og tvang, kombinert med demens? 

De er i ferd med å bygge demenslandsby i Bærum https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/sykehjem-bo-og-behandlingssenter/demenslandsby/ Det samme gjelder i Oslo https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/demenslandsby-pa-lille-toyen/#gref Jeg vet med sikkerhet at den i Bærum kommer til å få spesialiserte pleiere med god kompetanse på ulike demenssykdommer. Vet ikke om det er mulig å bruke dem som ressurs.

Angående ulike former for forvirring og vrangforestillinger er det gjerne slik at pasientene eller vedkommende vet at n o e er galt, noe er ikke som det skal være. Man prøver å finne forklaringer på hva som er galt og der etter begynner feiltolkningene på vanlige, hverdagslige hendelser slik at de passer inn i et bilde/forklaringen på hva som er galt. Jeg vasket en gang for en eldre dame som begynte å bli dement. Hun beskylte meg senere for å ha stjålet noen penner og en kalender. Det som sannsynligvis hadde skjedd var at hun hadde rotet bort eller kastet dem, men glemt at hun hadde gjort det, når hun senere savnet dem kom hun på at jeg hadde vært der og laget seg en forestilling om at jeg derfor måtte ha tatt dem. Det samme gjelder typisk i forstadiet for psykoseutvikling. Det innebærer gjerne ganske mye angst. Jeg vet ikke om din far er plaget med det. Men han vil kanskje gjerne prøve å skaffe seg kontroll over alt dette som skjer han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Å være innlagt et slikt sted er en ekstremsituasjon for et menneske. Man kan føle seg overveldet av en behandling men kanskje ikke har bedt om og kan komme til å si helt irrasjonelle ting i fullstendig hjelpeløs tilstand. Sånne små personlige eiendeler er kanskje det siste personlige tilknytningsåunkt eller slik.Mulig hun ville distrahere for å prøve å slippe unna. Bare for å symbolisere at der finnes noe som var hennes eller vedkommendes.  Ikke lett å si.

Jeg synes for øvrig at man hauser opp de kostnadene " Den store eldrebølgen " betyr. Jeg tror ikke gamle mennesker er " værstingene" her.

Anonymkode: b6461...b5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.3.2019 den 21.57, issomethingwrong skrev:

Hei,

Som tidligere beskrevet har jeg et familiemedlem med demens og en del andre psykiatriske følgetilstander. Men det er litt vanskelig for meg å vite hva det er, og ikke så god hjelp å få fra fastlegen. 

Han har en del rimelig fastlåste tanker, men om disse har kvaliteter av å være vrangforestillinger eller om det heller er tvangstanker, paranoide tanker eller angsttanker, vet jeg ikke. Jeg skal forsøke å beskrive:

Han innbiller seg at naboene stjeler tomta hans, planlegger å gjøre ulovlig utbygging, planlegger å legge vei over eiendommen, at leieboer har laget innretninger for å stjele strøm, at noen stjeler fra kontoen hans, og en rekke tilsvarende ting. Som følge av dette sjekker han i vinduene 20 ganger om dagen, sjekker kontoen sin 5 ganger om dagen, er redd for (normale) lyder, osv. Han får også en del synsbedrag, en gressklipper er en gravemaskin, grener er ledninger, skygger er mennesker, og alt dette underbygger tankene hans.

Imidlertid er tankene kortvarig korrigerbare, han innser etter litt forklaring at det neppe er riktig. Men neste dag er det i gang igjen. Han våkner også ofte om natten og «ser» innbruddstyver på rommet sitt, men dette går gjerne over etter å ha vært litt våken og han skjønner på dagen at dette ikke er virkelig.

Er dette ekte psykose eller mer innen angst og tvang, kombinert med demens? 

Dette er følger av demens. Min far var nøyaktig lik det du beskriver. Min erfaring er at det beste er å forsøke å trygge han, men ellers bare jatte med. Det er ingen vits i å korrigere eller motsi han, faktisk ble min far bare værre om noen gjorde dét. De tror vedig på "sin virkelighet", nøyaktig på samme måte som personer med vrangforestillinger gjør, og dersom man forsøker å korrigere går de bare i forsvar og blir frustrert. For oss fungerte det aller best å få pappa til å snakke om og tenke på noe annet ufarlig, og humor var et fint virkemiddel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Kayia skrev:

Dette er følger av demens. Min far var nøyaktig lik det du beskriver. Min erfaring er at det beste er å forsøke å trygge han, men ellers bare jatte med. Det er ingen vits i å korrigere eller motsi han, faktisk ble min far bare værre om noen gjorde dét. De tror vedig på "sin virkelighet", nøyaktig på samme måte som personer med vrangforestillinger gjør, og dersom man forsøker å korrigere går de bare i forsvar og blir frustrert. For oss fungerte det aller best å få pappa til å snakke om og tenke på noe annet ufarlig, og humor var et fint virkemiddel. 

Det du skriver er godt i samsvar med anbefalingene her: https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/kommunisere/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Kayia skrev:

Dette er følger av demens. Min far var nøyaktig lik det du beskriver. Min erfaring er at det beste er å forsøke å trygge han, men ellers bare jatte med. Det er ingen vits i å korrigere eller motsi han, faktisk ble min far bare værre om noen gjorde dét. De tror vedig på "sin virkelighet", nøyaktig på samme måte som personer med vrangforestillinger gjør, og dersom man forsøker å korrigere går de bare i forsvar og blir frustrert. For oss fungerte det aller best å få pappa til å snakke om og tenke på noe annet ufarlig, og humor var et fint virkemiddel. 

Jeg er i den situasjonen at jeg har en begynnende dement mor. En setning jeg har måttet lære meg er; Inn det ene øret og ut det andre, det er uansett ingenting å gjøre. 

Har også opplevd at det å trygge er det beste jeg kan gjøre. Samt å la henne få gjøre mest mulig av det hun greier.

Nå er ikke min mor så dårlig ennå, men jeg oppdager stadig nye ting som begynner å bli et problem. Bla at hun begynner å mer paranoid og redd. 

Jeg prøver å lese meg opp på demens, tenker at økt kunnskap hjelper både henne og meg.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frosken skrev:

Det du skriver er godt i samsvar med anbefalingene her: https://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/kommunisere/

Veldig interessant link. Mamma drev og pusset opp og kjøpte nye møbler da pappa var i tidlig fase av sykdommen, og dette merket vi at han ble urolig av. Han lurte på om jeg kjente meg igjen flere ganger, det gjorde jo ikke han, så vi skjønte at det var best å la det være som det alltid hadde vært. Da vi hentet fram gamle gjenstander fra loftet var det voldsom til gjensynsglede, så jeg kjøpte en del 60/70-tallsgjenstander på Fretex. "Verdens beste pappa"-koppen foreksempel - veldig til suksess :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg er i den situasjonen at jeg har en begynnende dement mor. En setning jeg har måttet lære meg er; Inn det ene øret og ut det andre, det er uansett ingenting å gjøre. 

Har også opplevd at det å trygge er det beste jeg kan gjøre. Samt å la henne få gjøre mest mulig av det hun greier.

Nå er ikke min mor så dårlig ennå, men jeg oppdager stadig nye ting som begynner å bli et problem. Bla at hun begynner å mer paranoid og redd. 

Jeg prøver å lese meg opp på demens, tenker at økt kunnskap hjelper både henne og meg.  

Trist å høre, det er en trasig sykdom. Linken til Frosken var veldig god, vi hadde god erfaring med tilsvarende oppførsel. 

Pappa hadde en aggressiv form for altzheimer, så det tok bare et par år fra sykdomsgjennombrudd og til han døde. Det siste halvåret var han mye redd, gikk ut midt på vinteren uten klær, ble paranoid og aggressiv når han var usikker, og mistet kontroll på kroppsfunksjoner som avføring og sultfølelse. Det gikk ubehagelig fort nedover dette halvåret, og selv om vi var lei oss da han døde skjønte vi at det egentlig var til det beste både for han og for mamma. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kayia skrev:

Dette er følger av demens. Min far var nøyaktig lik det du beskriver. Min erfaring er at det beste er å forsøke å trygge han, men ellers bare jatte med. Det er ingen vits i å korrigere eller motsi han, faktisk ble min far bare værre om noen gjorde dét. De tror vedig på "sin virkelighet", nøyaktig på samme måte som personer med vrangforestillinger gjør, og dersom man forsøker å korrigere går de bare i forsvar og blir frustrert. For oss fungerte det aller best å få pappa til å snakke om og tenke på noe annet ufarlig, og humor var et fint virkemiddel. 

Nøyaktig det samme var det med min far. I begynnelsen så mor det som sin oppgave å veilede, korrigere og realitetsorientere ham til enhver tid, hun syntes hun skylte ham det. Jeg gjorde mer som du sa. Vi diskuterte etterhvert kommunikasjonen med en demems-spesialist, som sa det beste var å gjøre nøyaktig som du beskriver.

 

Noe av det verste ved demensen var rastløsheten, mistroen og behovet for kontroll. Min far kunne ikke sitte stille fem minutter, men kunne heller ikke gå godt og kunne falle. Han hadde også angst for alt mulig, og trodde alt og alle var ute etter ham og pengene, eiendommene og bilene hans (som han egentlig ikke hadde lenger). Han slet ut det meste av hjelp og behandling i hjemmet, fordi han mistro alt og alle, og ikke alle taklet det. Det var en vanskelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Xtra skrev:

I begynnelsen så mor det som sin oppgave å veilede, korrigere og realitetsorientere ham til enhver tid, hun syntes hun skylte ham det. Jeg gjorde mer som du sa. 

Sånn var det hos oss også. Tror det var lettere for meg å se at dette var noe nytt og som krevde noe annet, enn for henne som levde i dette hver dag. Jeg tror hun i starten håpet at korrigering skulle hjelpe. På slutten, når han var på sitt mest mistroiske og paranoide, fikk mamma mye mer kjeft enn vi ungene som ikke bodde hjemme kjente til. Kan godt forstå at velviljen fikk en real test i denne perioden, og at hun innimellom mistet tålmodet. 

3 timer siden, Xtra skrev:

Noe av det verste ved demensen var rastløsheten, mistroen og behovet for kontroll. Min far kunne ikke sitte stille fem minutter, men kunne heller ikke gå godt og kunne falle. Han hadde også angst for alt mulig, og trodde alt og alle var ute etter ham og pengene, eiendommene og bilene hans (som han egentlig ikke hadde lenger). Han slet ut det meste av hjelp og behandling i hjemmet, fordi han mistro alt og alle, og ikke alle taklet det. Det var en vanskelig tid.

Dette kunne jeg faktisk skrevet, med unntak av at det kun var snakk om én bil. Vondt for alle, inklusive han selv som var så engstelig og forvirret hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...