Livskrise og barnepsykologi

[AnonymBruker]

Befinner meg i en svært utfordrende livssituasjon som jeg var sikker på at jeg hadde klarte verne 2 åringen min fra fullt og helt. Bla takke være god hjelp fra fantastisk kjærlig og omsorgsfull barnefar. Hun får også masse kos, omsorg og nærhver fra meg hver eneste dag. Og forsøker å ikke vise henne tårene og sorgen jeg befinner meg i. Det hele har vart noen uker. Og hun har ikke utrykket noen reaksjoner.

Før nå de siste dagene. Nå har hun begynt å utrykke ord og uttrykk hun aldri har gjort før. Sier ofte hun er lei seg eller redd. Når vi spør henne hva hun er lei seg for eller redd for. Svarer hun ‘vet ikke’. Samtidig har hun begynt å klage på diffuse smerter her og der på kroppen. Bla i hodet. Trodde ikke det var vanlig at så små barn slet med hodepine?! 

Så nå har vi begynt å tenke at dette kanskje handler om ren barnepsykologi. At dette bekrefter det vi har hørt om at barn enser/registrerer mer av følelsene våre enn i aner. At de er mestere på nettopp dette. 

Men jeg kan lite om dette temaet. Lurer derfor på om det er noen her som kan litt om barnepsykologi? Og evt kan gi meg noen kilder/linker hvor jeg kan lese mer om dette?

Det er nemlig ingenting som betyr mer for meg nå enn at barnet mitt har det best mulig😔

Håper virkelig på noen kloke ord eller gode linker her.

På forhånd takk❤️

 

(P.s Skrev først inn dette innlegget i forum for psykiatri med litt annen overskrift, men kopierte det over her for å øke sjansen for noen svar;) 

Anonymkode: f652d...5f4