Hva tror dere det er etter døden.For oss som ikke er frelst?

[AnonymBruker]

Er vi dømt til evig fortapelse!? Stemmer det de kristne sier? Hva tror dere er ikke er etter døden?

Anonymkode: 25a28...b38

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hva tror dere er ikke er etter døden?

Anonymkode: 25a28...b38

Ingenting.

Anonymkode: 7d280...b44

[AnonymBruker]

Bibelen snakker om to utganger: frelse og fortapelse. Frelse innebærer at du kommer til himmelen og får evig liv fordi du har erkjent at du er en synder som trenger tilgivelse. 

Fortapelse må jo bety det motsatte. At man ikke har evig liv og ikke kommer til himmelen. Så datenker jeg noen ganger at det ikke finnes noen evig bevissthet for de som ikke blir frelst. Fordi de ikke får evig liv. Men jeg vet ikke. Jeg synes læren om evig pine og tortur i helvete er helt grusom, og jeg håper at det ikke stemmer. Det er jo bare de som TROR på frelseren og frelsen som får evig liv. Ergo kan jo ikke de som går fortapt ha evig liv. Men heller evig død. Tilintetgjørelse. Men er usikker. Spør heller en prest. 

Anonymkode: 4f805...1d3

[AnonymBruker]

Bare ingenting for oss alle tror jeg.

Anonymkode: c6d82...8c2

[cilie]

Jeg synes det er fryktelig tungt å tenke på døden. Sikkert fordi jeg tror at det er som å ikke være født. At vi bare er borte. Det er umulig å forestille seg. Det gjør meg dessuten negativ til livet generelt og til å holde ut jobb og alt av utfordringer livet byr på. 

Jeg tror det må være fint å ha en tro - samtidig som himmel/helvete-perspektivet nok kan gi en del angst for de som tror på det. 

[emilie321]

Jeg tror også det ikke er noe mer den dagen vi er borte. Hvis det skulle skje at det er et himmelrike, ja så ville jeg bli positivt overrasket. Et helvete velger jeg og ikke tro finnes.

Har idag et avslappet forhold til døden, selv om jeg absolutt ikke er klar til å rusle ennå. Når døden banker på, er det uansett lite jeg kan gjøre.

[Millee89]

2 timer siden, cilie skrev:

Jeg synes det er fryktelig tungt å tenke på døden. Sikkert fordi jeg tror at det er som å ikke være født. At vi bare er borte. Det er umulig å forestille seg. Det gjør meg dessuten negativ til livet generelt og til å holde ut jobb og alt av utfordringer livet byr på. 

Jeg tror det må være fint å ha en tro - samtidig som himmel/helvete-perspektivet nok kan gi en del angst for de som tror på det. 

Som jeg skulle sagt det selv gitt...

[Lillemus]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vi dømt til evig fortapelse!? Stemmer det de kristne sier? Hva tror dere er ikke er etter døden?

Anonymkode: 25a28...b38

Ja,  jeg tror det er noe etter døden og det er ikke bare svart som mange tror.  Nei, jeg er ikke kristen eller bekjenner meg til noen annen religion eller livssyn, jeg har min egen tro og den holder for meg. Jeg tror det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, men at det sitter en eller annen allmektig gud der oppe som har skapt alt og som hardt og nådeløst velger ut hvem som skal få komme til et paradis - nei, det tror jeg ikke på.

[Thebutterfly]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vi dømt til evig fortapelse!? Stemmer det de kristne sier? Hva tror dere er ikke er etter døden?

Anonymkode: 25a28...b38

Jeg tror på at det er ingenting etter døden desverre. 

[AnonymBruker]

Det som stadig forundrer meg er at mennesker mener at det man selv velger å tro er sannheten. Fordi jeg selv velger å mener at det ikke finnes en Gud eller liv etter døden så er det sannheten eller omvendt. Som om de med tro og eksistensielle spørsmål er en stor tilbudspakke der man velger ut det som passer en best og kutter ut det man ikke liker så godt. Blir man ikke noen ganger nysgjerrig på hva som er fakta?. Og vitenskap skryter av å ha svaret selv om mye der også er basert på valg og tro. Jeg strever ofte i de tyngste stunder der jeg ikke lenger klarer med aktivitet, medisin, mat , alkohol  eller underholdning å skyve bort tomheten og denne eksistensielle smerten. Der jeg lurer på om vi ikke er noe mer enn tilfeldig skapte inteligente dyr. At jeg i mine mørkeste stunder ikke bare mangler et stoff i hjernen eller ikke har skjønt kognetiv terapi men også lengter etter en Gud og mening med det hele?. 

Anonymkode: ae98e...4cc

[Thebutterfly]

3 timer siden, cilie skrev:

Jeg synes det er fryktelig tungt å tenke på døden. Sikkert fordi jeg tror at det er som å ikke være født. At vi bare er borte. Det er umulig å forestille seg. Det gjør meg dessuten negativ til livet generelt og til å holde ut jobb og alt av utfordringer livet byr på. 

Jeg tror det må være fint å ha en tro - samtidig som himmel/helvete-perspektivet nok kan gi en del angst for de som tror på det. 

Jeg synes også at det er fryktelig tungt å tenke på døden fordi jeg tror det er som før vi ble født. Ingenting. Og at vi desverre ikke blir født på ny heller. 

Jeg kan tenke mye på døden fordi jeg frykter den. Kunne ønske at jeg hadde en tro på at det var noe etter døden osv. Forstår ikke hvorfor noen er så overbevist over at det fins en gud. 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp mistet moren min. Jeg tror ikke det er noe etterpå. Jeg tror vi sovner inn uten å våkne mer (og uten å drømme). 

Anonymkode: 50dda...536

[laban]

Jeg tror også det er som før vi ble født. Jeg blir sint av å tenke på det, derfor lar jeg det være, stort sett. Hvis jeg blir veldig gammel eller utmattende syk, slik at livet går over i slitsom, (nesten) meningsløs eksistens, blir det kanskje lettere å akseptere.

Jeg tar gjerne en positiv overraskelse når den tid kommer.

[Gjest Surrehuggu]

Hvor mange ganger skal man diskutere dette temaet, tro? Jeg synes det kommer en slik tråd månedlig. Men folk må jo bare holde på.

[AnonymBruker]

De aller fleste er bare medlem av statskirken for å slå ring om anstendige gravferdskikker tror jeg i dag. Ingenting annet.

Anonymkode: c6d82...8c2

[AnonymBruker]

En sånn gedigen kødd som den kristne eller abrahamske gud er da ikke noen å bygge en tro på. Nei, skulle det mot formodning være liv etter døden er jeg ikke interessert i å bli frelst inn i den diktatorkulten der. Nei, da holder jeg en knapp på motstanderen.

 

Men jeg tror ikke det er noe etter døden, det er lite som tyder på att det er. Forestillingen om Jesus som døde for "våre synder" er ganske tynn, og att det er noe hellig i det er lite trolig. Hva var Jesus annet en en som gikk rundt å prediket skam og skyld og synd. Nei, jeg blir litt kvalm av han skal jeg være ærlig.

 

Jeg har bedd mer enn de fleste, da jeg hadde en tvangspreget psykose for noen år siden, og fikk 0 hjelp av Jesus, så enten finnes han ikke ellers er han ikke interessert. Kristendom, jødedom, islam og sånne religioner de bygger på tradisjon, man blir som regel i den troen man er innprentet av sine foreldre. Spessielt kristendom og islam har en forferdelig voldelig og stygg historie, med drap av "vantro" osv. Kristendommen eksisterer i dag fordi man brente hekser, kjettere og ateister på bålet. Så når ikke engang tradisjonen er god, så hjelper det null att kirken i dag ser ut som teologisk avdeling i SV.

Anonymkode: c1a03...249

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, skulle det mot formodning være liv etter døden er jeg ikke interessert i å bli frelst inn i den diktatorkulten der. Nei, da holder jeg en knapp på motstanderen.

 

Ja for du tror at det er bedre i helvette sammen med Satan?

Anonymkode: 4f805...1d3

[Kayia]

12 timer siden, cilie skrev:

Jeg synes det er fryktelig tungt å tenke på døden. Sikkert fordi jeg tror at det er som å ikke være født. At vi bare er borte. Det er umulig å forestille seg. Det gjør meg dessuten negativ til livet generelt og til å holde ut jobb og alt av utfordringer livet byr på. 

Det er trist å lese dette. Det virker dom du er deprimert Cilie, får du noe hjelp i form av medisiner eller terapi for tiden? Klem til deg!

[Madelenemie]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vi dømt til evig fortapelse!? Stemmer det de kristne sier? Hva tror dere er ikke er etter døden?

Anonymkode: 25a28...b38

Hei

jeg anser meg selv som kristen , fordi jeg tror mer enn jeg tviler, fordi jeg er oppvokst i en kultur der mye er fundamentert på kristendommen, og der ordene som forklarer min religiøse følelse, opplevelse, er knyttet til den kristne teologi pga av min kultur.

hadde jeg vært fra Iran mer trolig jeg var muslim eller ateist, enn noe annet.

jeg tror i bunn og grunn, når alt kommer til alt, så handler det verken om hvilken religion man tilhører, eller om man rett og slett ikke tror på noen Gud.

fins denne Guden jeg tror på, så handler det ikke om hvor gudfryktig man er ( eks gå til messe,  lese bibel, forkynne eller på andre måter påtvinge andre sitt eget syn/tro)

det handler da om å forsøke leve så sant og helt, som de betingelser livet setter for oss. Det være seg miljø, arv eller genetikk. 

Den Gud jeg tror på, er basert på mine følelser, det er en tro. Dvs å tro er noe annet enn å vite.

En tro kan man dele, og uenigheter tåles, nettopp fordi vi tror, ingen av oss VET.

så alt vi trenger gjøre om vi tror, er å forsøke være så snille og sannferdige som vi evner. Ikke fordi en Gud ville fordømt oss for å ikke klare det, men fordi å tro, at det fins en Gud, at det fins et videre liv for oss , rommer en følelse av respekt både mot oss selv, våre medmennesker og naturen, et ønske Om i det minste forsøke å handle mest mulig etisk og i tråd med den indre troen.

vi stiller nok ganske likt ved livets ende, om vi er kristen eller ateist, buddhist eller muslim, det er nok ikke sånt småtteri og ordfikleri en evt Gud er opptatt av.

så alt vi kan, er å forsøke leve så godt vi kan, der vi er, og det er nok, for mer er ikke mulig.

[AnonymBruker]

1 time siden, Surrehuggu skrev:

Hvor mange ganger skal man diskutere dette temaet, tro? Jeg synes det kommer en slik tråd månedlig. Men folk må jo bare holde på.

Alle har så nok med sitt i dag oftest i en mye hesblesende tid. Man merker ikke at noen dør  engang. Kanskje derfor denne tråden gjentar seg. Enkelte føler seg liksom ikke ferdig kanskje.

Anonymkode: c6d82...8c2