Helt ille!!!

[AnonymBruker]

Dårlig ereksjon sammen med min partner 

Opplever at vi er mer venner enn kjærester

Sjeldent lyst på sex pga antidepressiva ? og er lei i forholdet eller begge deler

Tyr til porno og onani

Sex  1 gang i måneden

Liten lyst til å kysse eller kline 

Orker ikke å vise nærhet

Klarer ikke si at jeg elsker eller er glad i henne

Hører heller ikke dette fra min partner 

Klarer ikke gjennomføre samleie/ejakulere

Sannsynligvis pga antidepressiva

Opplevd ereksjon etter massasje men ingen «happy ending»

Min partner er svært overvektig jeg er flau

Jeg ser på andre damer som er slanke

Jeg har svært dårlig samvittighet med rette etter 

å ha vært utro

Jeg har vært på bordell i utlandet i ruset tilstand

lenge siden

veldig dårlig samvittighet med rette

Tenker på skilsmisse klarer ikke å gå

Livet er svært trist og kjipt

Noen ganger ikke lyst til å leve lenger 

Er ikke suicidal

Liten glede i hverdagen

Orker ikke parterapi

Har psykiske plager pga alt

Har lyst til å begynne på nytt

Burde vel smakt pisken men mener mye skyldes svært impulsiv personlighet som ofte er blitt  forsterket spesielt i alkohol rus 

Forsøker å kutte alkohol

Regner med at min partner får mest støtte og at jeg får pepper her men min samvittighet tro meg har gitt meg nok så nå lyst på konkrete råd

Ønsker en bedre tilværelse for både min partner og meg selv

Jeg er kanskje ikke alene som har gjort mye dumt eller at forholdet er blitt så dårlig 

Dagene er ikke gode men rart hva vi mennesker bare lar være uten å gjøre noe med det

Gode råd mottas med takk 

Hører gjerne fra deg som har lignende opplevelse og hva du har gjort med situasjonen

 

 

 

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

hvorfor er dere sammen?

Anonymkode: 665d0...779

[AnonymBruker]

Klarer ikke å gå

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer ikke å gå

Anonymkode: 162bb...cef

men hva holder deg tilbake? du klarer å gå, alle gjør det, men det må jo være noe som holder deg tilbake?

hva skal til for at du går?

Anonymkode: 665d0...779

[AnonymBruker]

Hensyn til våre barn, riktig nok voksne og redd for at jeg gjør en glipp uten angrefrist samt ensomhet. Høres sikkert idiotisk ut ut i fra det jeg har skrevet?

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hensyn til våre barn, riktig nok voksne og redd for at jeg gjør en glipp uten angrefrist samt ensomhet. Høres sikkert idiotisk ut ut i fra det jeg har skrevet?

Anonymkode: 162bb...cef

nei, synes ikke det høres rart ut. høres ikke ut som om dere har det bra noen av dere.

det jeg lurer litt på er hva som egentlig skal til for at du får mot til deg og bryter opp og ut av et forhold som ikke gjør deg noe godt

Anonymkode: 665d0...779

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hensyn til våre barn, riktig nok voksne og redd for at jeg gjør en glipp uten angrefrist samt ensomhet. Høres sikkert idiotisk ut ut i fra det jeg har skrevet?

Anonymkode: 162bb...cef

Det høres ikke idiotisk ut. Jeg vil ikke forsvare bordellbesøket ditt på noen som helst måte, men synes du bør legge det bak deg nå.

Jeg tror ikke du bør gjøre noe som helst drastisk før du er psykisk friskere. Jeg tror ikke du kan vite om du er glad i partneren din før du er bedre av depresjonen. 

Anonymkode: bff68...039

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei, synes ikke det høres rart ut. høres ikke ut som om dere har det bra noen av dere.

det jeg lurer litt på er hva som egentlig skal til for at du får mot til deg og bryter opp og ut av et forhold som ikke gjør deg noe godt

Anonymkode: 665d0...779

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei, synes ikke det høres rart ut. høres ikke ut som om dere har det bra noen av dere.

det jeg lurer litt på er hva som egentlig skal til for at du får mot til deg og bryter opp og ut av et forhold som ikke gjør deg noe godt

Anonymkode: 665d0...779

 

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

Det er vel det jeg søker råd for kanskje. På en måte sier det seg selv, men det har vel noe med at man vet hva man har selv om det er ille

Tenker også på separasjon, 

Men hva som skal til... En porsjon mot vil jeg tro

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

nei, synes ikke det høres rart ut. høres ikke ut som om dere har det bra noen av dere.

det jeg lurer litt på er hva som egentlig skal til for at du får mot til deg og bryter opp og ut av et forhold som ikke gjør deg noe godt

Anonymkode: 665d0...779

 

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

Depresjonen er jeg sikker på kommer av hele situasjonen. Har det helt ok på arbeid, men går mentalt i kjelleren når kommer hjem:-(

 

Anonymkode: 162bb...cef

[AnonymBruker]

Du sier absolutt ingenting om kona di sine meninger oppi her. Kommuniserer dere?

En ting er sex. Skjønner jo det sikkert må komme langt ned på prioriteringslista i denne situasjonen. Men har dere felles interesser, samtaler eller er gode mot hverandre på andre områder? Hvis svaret er nei, sier det seg nesten selv at du bør ta tak i depresjonen din og aktivt forsøke å komme deg ut av den. Eller la kona gå, så du ikke drar henne med ned. For hun har det nok ikke særlig godt med deg slik du er/har det nå.

Har du forresten vurdert å slutte på medisiner eller bytte?

Jeg brukte selv SSRI en periode pga lett depresjon/angst. Følte det ble litt bedre. Men opplevde samtidig så mange bivirkninger at jeg sluttet. Et av bivirkningene er jo ytterligere utflating av følelser og følelse av likegyldighet. Og da mistet det jo mye av sin hensikt. Tror antidepressiva først og fremst er bra for dem med svært alvorlig og sterk depresjon.

 Vet ikke hvor lenge du har gått på medisiner, om du har forsøkt å slutte eller VET du var eller vil bli mye mer deprimert uten medisiner. Men hvis ikke ville jeg faktisk rådet deg til å trappe ned, sammen med kognitiv terapi.

Lykke til! 

Anonymkode: 54466...512

[AnonymBruker]

Vi kommuniserer lite og dårlig. Kjenner at jeg ikke «orker» å ta opp ting. Det blir mer at jeg kommer med synspunkter på hva som er feil. Min partner tror jeg er redd for at det skal ende med skillsmisse i perioder som har vært ekstra vanskelige. Hun er vel heller den som håper på bedre tider og at ting vil ordne seg. Vi har ellers få interesser sammen, og på ferier har vi hatt det ok, men ikke så mye mer. 

Har jo forsøkt å ta tak i depresjonen ved å bruke medisiner, men føler at depresjon (tilbakevendende) oftest kommer av opplevelser enn av en indre depresjon. Det vil si at det som gjør meg deprimert ofte kan ses opp mot ting som mulig kunne vært endret.

Bare det å tenke på forlate, ja eller nei sliter hardt på meg. Det er klart vi burde ha snakket om dette i en god samtale, men det er som vi begge feier ting under teppet. At vi på en måte ikke orker og klarer å være ærlige.

Jeg har brukt medisiner i flere år, og også forsøkt å trappe ned, som forøvrig er vanskelig pga utrolig kjipe «abstinenser». I tillegg så hjelper de meg jo også for ren angst, så ikke lett dette. Har også gått til psykolog, men føler det ikke har vært noen hjelp, bortsett fra at det har vært godt å få snakket med noen der og da.

Det handler vel om bestemme seg, som nevnt er jeg veldig redd for å ta et feil valg.

Hadde ellers vært godt å begynt med «blanke ark» og ikke gjort noen av de utrolig dumme tingene jeg har gjort i livet.

 

 

 

Anonymkode: 162bb...cef