Usikkerhet og utrygghet

[Anothertry]

Jeg har mange ganger problemer med å ta valg fordi psyken min så ofte er ustabil. 

Jeg er veldig usikker på meg selv, og trenger nok mye bekreftelser og forsikringer fra andre. Et nylig eksempel er at jeg nettopp har fått meg briller, men turde ikke å gå med dem før jeg fikk bekreftelse fra mange om at de ser fine ut og at jeg kler dem. Jeg kom med brillene på jobben i dag, og da noen påpekte at jeg hadde fått meg briller, ble jeg flau og tok dem av meg og sa at de nok ikke kler meg og at jeg kanskje burde ha valgt en annen type innfatning. Men når alle rundt bordet forsikret meg om at de var fine og at jeg kledde dem, var det greit for meg å gå med dem. 

Noen ganger kan jeg kjøpe gaver til noen, og da synes jeg at det er en fin gave, men  når jeg så kommer hjem, blir jeg usikker på om det var en så bra gave likevel. Da kan jeg gå dagen etter og bytte den i noe annet i stedet. Så kan jeg bli usikker igjen, og går tilbake på nytt og kjøper tilbake det jeg opprinnelig hadde kjøpt. 

Jeg har vært gift i mange år, men fikk det for meg at jeg hadde det så fælt med mannen min så jeg gikk fra ham. Noen måneder seinere flyttet jeg tilbake igjen. Og snille han tok meg gladelig inn i varmen igjen Jeg får liksom ikke bestemt meg, og jeg er så og si alltid usikker på valgene mine. Er det riktig, er det galt, bør jeg gjøre det eller ikke gjøre det, osv. Det gjelder veldig mye! 

Jeg har mange eksempler, men dere skjønner sikkert tegninga. Denne usikkerheten er et grunnleggende trekk ved personligheten min, og jeg lurer på hvorfor jeg er så vinglete hele tida. 

Jeg har bipolar, og det er sånn med medisiner også. Jeg vil ikke ta dem, jo jeg vil, nei jeg vil ikke, jo jeg må, nei jeg MÅ jo ikke, og sånn går nå dagene. 

Men denne vinglinga skyldes ikke bipolar, det tror jeg er ganske sikkert. 

Hva feiler meg, og hva kan og bør jeg gjøre for å bli bedre på dette? Problemet mitt er at jeg har så vanskelig for å lande på en konklusjon fordi jeg hele tida er så usikker.

Endret 24. oktober 2019 av Anothertry

[Anothertry]

Og så er jeg usikker på andre om det de sier om meg er sant eller ikke, hvis de sier noe fint og bra om meg og f.eks. klær jeg har valgt meg, hårklipp, osv. Jeg kan tro det en stund, men så kommer tvilen og usikkerheten tilbake og jeg må ha ny forsikring og bekreftelse på at tingene er ok. Dette er slitsomt for meg, men sikkert også for andre. Jeg vil gjerne bli bedre. Noen tips og råd? 

[Anothertry]

Føler for å si at jeg også har perioder hvor jeg kan være selvsikker og trygg på meg selv. Noen ganger litt for mye av det gode, også, men da er det nok bipolaren som kicker inn.

[Anothertry]

Takk også for mange innspill i denne tråden!

Jeg må ha terapi for å bli bedre på dette. Så svaret ga seg selv etterhvert.

Endret 25. oktober 2019 av Anothertry

[AnonymBruker]

Hva skjer inni deg når du må holde ut med en avgjørelse du har tatt?

Anonymkode: 8befd...a03

[Drømmeautomat]

Du mangler kontakt med kroppen din. Du klare ikke å kjenne/stole på din egen magefølelse. Prøv sport, yoga eller meditasjon. Jeg erfarte dessverre at terapi over flere år gjorde meg usikker på egen magefølelse og fikk meg til å ta dårlige valg. Var i et gjensidig  destruktivt forhold jeg burde brutt ut av, men terapeuten fikk meg til å tvile på om mine egne følelser var riktige. 

[Anothertry]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer inni deg når du må holde ut med en avgjørelse du har tatt?

Anonymkode: 8befd...a03

Tenker du psykisk eller fysisk, eller begge deler?

Psykisk kan jeg bli veldig engstelig og stressa og gå og lure på om avgjørelsen var riktig eller gal, om det var bra og ok, eller dårlig og dumt/rart. Jeg kan gruble og overtenke mye, angre, bli nervøs, rådvill, og føle meg dum og tenke at jeg har driti meg ut. Ja, rett og slett veldig usikker og utrygg som overskriften sier. Og da blir jeg også vinglete. Frem og tilbake og frem og tilbake igjen. 

Fysisk: Hetetokter kanskje, rødme, anspenthet, høye skuldre. Kilende følelse i magen. Kvalme. 

Heldigvis er jeg ikke sånn hele tida! For det meste fungerer jeg helt greit sånn som friske og normale folk hvor jeg ikke har noen problemer med å ta avgjørelser, men det er dessverre et gjentakende fenomen som dukker opp innimellom. Noen ganger i korte øyeblikk, andre ganger kan jeg ha det sånn over litt tid.

Jeg vet jo egentlig hva det skyldes, men hvordan jeg skal få bukt med det er jeg ikke så sikker på, annet enn vha terapi. Men hva slags terapi, vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg vil bli kvitt dette. 🙂

Endret 25. oktober 2019 av Anothertry

[Anothertry]

44 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Du mangler kontakt med kroppen din. Du klare ikke å kjenne/stole på din egen magefølelse. Prøv sport, yoga eller meditasjon. Jeg erfarte dessverre at terapi over flere år gjorde meg usikker på egen magefølelse og fikk meg til å ta dårlige valg. Var i et gjensidig  destruktivt forhold jeg burde brutt ut av, men terapeuten fikk meg til å tvile på om mine egne følelser var riktige. 

Det var leit at du følte at du ikke fikk utbytte av terapien

[Gjest Kallemari]

Uff så leit at du må streve med sånne saker. Kan ikke være noe kjekt å ha det slik. Jeg håper du kan få riktig terapi for å bli bedre. 

[stjernestøv]

Du er vel ambivalent noe som noen ganger følger med psykiske lidelser, jeg er det og. 

[Anothertry]

1 time siden, Kallemari skrev:

Uff så leit at du må streve med sånne saker. Kan ikke være noe kjekt å ha det slik. Jeg håper du kan få riktig terapi for å bli bedre. 

Takk for det, det håper jeg også 

[Anothertry]

51 minutter siden, stjernestøv skrev:

Du er vel ambivalent noe som noen ganger følger med psykiske lidelser, jeg er det og. 

Ja, ambivalens er nok det rette ordet. Lurer på hvorfor det noen ganger følger med psykiske lidelser. Vet du? 

[janmon]

Jeg har oppdaget at seroxat demper rødme og ubehagelige tanker.

[Glitter]

På 26.10.2019 den 19.20, Anothertry skrev:

Ja, ambivalens er nok det rette ordet. Lurer på hvorfor det noen ganger følger med psykiske lidelser. Vet du? 

Det tror jeg er fordi vi ofte ikke bare er syk eller bare er frisk. Vi kan være begge deler og da oppstår det en indre kamp. Derav ambivalensen. 

Og det at ved mange psykiske lidelser så sliter man generelt med å ta avgjørelser.