Asperger/bipolar lidelse

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg ble for ca. 15 år siden diagnostisert til å ha et asperger syndrom samt en bipolar lidelse. Etter langvarig medisinering, innleggelse samt "psykiatriske" samtaler, så kom jeg meg ut av "helvetet" dette innebar. Dette er min egen oppfatning/mening ihvertfall. Idag har jeg det helt fint, og en indikasjon på dette er at jeg ikke lenger mottar hint fra min aller nærmeste famile om at ting er "unormalt". Før jeg kommer til spørsmålet mitt så vil jeg si litt om mitt sosiale liv. Foruten mine aller nærmeste, så har jeg ikke mange venner som jeg kan kalle "gode venner". Jeg ønsker å ha det slik. Mange tidligere venner tar kontakt fra tid til annen, men bevisst eller ubevisst, så holder jeg dem på avstand. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og er med på de sosiale evenementer jeg selv "velger ut". Jeg mener selv at jeg er en glad og fornøyd mann (pensjonist). -Her forleden ble jeg kontaktet av en annet familiemedlem som føler seg såret over at jeg åpent og ærlig hadde nevnt for ham at jeg ikke ønsket kontakt med hans "nye flamme". -På generell basis vil jeg si at jeg ikke har noen sperrer mot å gi inntrykk av at jeg ikke vil ha "nye" personer inn i mitt liv, og at jeg, hvis jeg må, må spille et "spill" for å komme meg gjennom et treff med disse personene i et sosialt samvær. -Dette familiemedlemmet, som jeg er glad i og har litt sosial kontakt med, følte seg da såret. -Men også jeg føler meg litt såret og "angrepet" når noen prøver å få meg til like nye personer. Videre sa vedkommende at jeg burde øke medisineringen og kontakte relevant ekspertise. Jeg fortalte ham at jeg har sluttet med medisiner for 15 år siden og at jeg er frisk som en fisk når jeg selv får styre mitt liv. Hans korte dom over mitt tilfelle er : Man kan ikke gjemme seg bak en diagnose. -Jeg skylder å nevne at dette familiemedlemmet og jeg har snakket ut om alt dette i rolige former, og at vi "skiltes som venner" som det heter. -Jeg håper alt dette forblir fortrolig mellom "doktoronline" og megselv. Mitt spørsmål er dette : Skal man "overse" diagnosen min når jeg prøver å forklare hvordan JEG opplever verden?

Hilsen Tom

 

Anonymkode: aa4d3...17c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg ble for ca. 15 år siden diagnostisert til å ha et asperger syndrom samt en bipolar lidelse. Etter langvarig medisinering, innleggelse samt "psykiatriske" samtaler, så kom jeg meg ut av "helvetet" dette innebar. Dette er min egen oppfatning/mening ihvertfall. Idag har jeg det helt fint, og en indikasjon på dette er at jeg ikke lenger mottar hint fra min aller nærmeste famile om at ting er "unormalt". Før jeg kommer til spørsmålet mitt så vil jeg si litt om mitt sosiale liv. Foruten mine aller nærmeste, så har jeg ikke mange venner som jeg kan kalle "gode venner". Jeg ønsker å ha det slik. Mange tidligere venner tar kontakt fra tid til annen, men bevisst eller ubevisst, så holder jeg dem på avstand. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og er med på de sosiale evenementer jeg selv "velger ut". Jeg mener selv at jeg er en glad og fornøyd mann (pensjonist). -Her forleden ble jeg kontaktet av en annet familiemedlem som føler seg såret over at jeg åpent og ærlig hadde nevnt for ham at jeg ikke ønsket kontakt med hans "nye flamme". -På generell basis vil jeg si at jeg ikke har noen sperrer mot å gi inntrykk av at jeg ikke vil ha "nye" personer inn i mitt liv, og at jeg, hvis jeg må, må spille et "spill" for å komme meg gjennom et treff med disse personene i et sosialt samvær. -Dette familiemedlemmet, som jeg er glad i og har litt sosial kontakt med, følte seg da såret. -Men også jeg føler meg litt såret og "angrepet" når noen prøver å få meg til like nye personer. Videre sa vedkommende at jeg burde øke medisineringen og kontakte relevant ekspertise. Jeg fortalte ham at jeg har sluttet med medisiner for 15 år siden og at jeg er frisk som en fisk når jeg selv får styre mitt liv. Hans korte dom over mitt tilfelle er : Man kan ikke gjemme seg bak en diagnose. -Jeg skylder å nevne at dette familiemedlemmet og jeg har snakket ut om alt dette i rolige former, og at vi "skiltes som venner" som det heter. -Jeg håper alt dette forblir fortrolig mellom "doktoronline" og megselv. Mitt spørsmål er dette : Skal man "overse" diagnosen min når jeg prøver å forklare hvordan JEG opplever verden?

Hilsen Tom

 

Anonymkode: aa4d3...17c

Det er ikke vanlig å si til noen at man misliker deres partner. Det burde du holde for deg selv. 

Anonymkode: abc1f...542

[AnonymBruker]

Diagnose er en forklaring på hvordan folk opplever verden, men du har likevel ansvar for hvordan du oppfører deg. 

Anonymkode: abc1f...542

[Gjest Visma]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal man "overse" diagnosen min når jeg prøver å forklare hvordan JEG opplever verden?

Jeg synes ikke det. Måten du opplever verden på skyldes jo i stor grad diagnosen din (asperger). Og derfor bør venner og familie vise deg større forståelse når du sier at du ikke orker/ønsker å ha så mange mennesker å forholde deg til, og at du ikke orker/ønsker å bli kjent med ditt familemedlems nye flamme. Det er i alle fall min mening.

[Fionys]

2 timer siden, Visma skrev:

Jeg synes ikke det. Måten du opplever verden på skyldes jo i stor grad diagnosen din (asperger). Og derfor bør venner og familie vise deg større forståelse når du sier at du ikke orker/ønsker å ha så mange mennesker å forholde deg til, og at du ikke orker/ønsker å bli kjent med ditt familemedlems nye flamme. Det er i alle fall min mening.

Da må h*n også regne med at familiemedlemmet kanskje ikke lenger ønsker så mye kontakt.