Kupton hva er alvorlig deprimert?

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på lett, moderat og alvorlig deprimert? Og hvor lenge må en ha hatt det slik?

Anonymkode: 3edfc...9f9

[Glitter]

Hvis du søker på MADRS depresjonstest kan du få et inntrykk av hvor skillene går. 

Er en annen test og som jeg synes er bedre og mer utfyllende (for eksempel er økt matlyst og vektøkning med som et tegn på depresjon og ikke bare nedsatt matlyst), men den husker jeg ikke navnet på. 

Endret 24. november 2019 av Glitter

[Fionys]

Her får du grei informasjon om definisjon av depresjon https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-diagnostikk/

Jeg har hatt mild, moderat og alvorlig depresjon, men kan dessverre ikke forklare deg det med enkle ord.

[AnonymBruker]

Grad på symptomene og funksjon er det som skiller. 

Anonymkode: 90ebf...6e4

[kupton]

Den mest vanlige vurderingsskalaen for depresjon er MADRS. I denne skalaen regner en mild depresjon i området 12/13 - 20/21. Moderat 21-34 og alvorlig > 34.

Personlig synes jeg bruken av mild, moderat og alvorlig er lite hensiktsmessig. Jeg er langt mer glad i tall. De er mer eksakte og gir lite rom for ulik tolkning.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kupton skrev:

Den mest vanlige vurderingsskalaen for depresjon er MADRS. I denne skalaen regner en mild depresjon i området 12/13 - 20/21. Moderat 21-34 og alvorlig > 34.

Personlig synes jeg bruken av mild, moderat og alvorlig er lite hensiktsmessig. Jeg er langt mer glad i tall. De er mer eksakte og gir lite rom for ulik tolkning.

Men kan du beskrive hverdagen til en alvorlig ddeprimert for meg? Og hvordan ser en alvorlig deprimert person som kommer inn på ditt kontor ut?

Anonymkode: 3edfc...9f9

[kupton]

Det er tre sentrale punkt i depresjonen: Tristhet/nedstemthet, initiativløshet og anhedoni (manglende evne ti å føle lyst, glede og engasjement ved det som vanligvis gleder en). I tillegg ser en ofte selvbebreidelser, pessimisme, selvnedvurdering, skyldfølelse og selvsagt selvmordstanker. Når MARS overstiger 35 er funksjonen vanligvis redusert både yrkesmessig, sosialt og i familien.

[AnonymBruker]

Jeg var alvorlig deprimert. Over 50 i score. Hvordan er det mulig å kjøre 90 mil 18 ganger for å motta deprsjonsbehandling i en sånn situasjon? Handler det om motivasjon og viljestyrke?

Anonymkode: 90ebf...6e4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var alvorlig deprimert. Over 50 i score. Hvordan er det mulig å kjøre 90 mil 18 ganger for å motta deprsjonsbehandling i en sånn situasjon? Handler det om motivasjon og viljestyrke?

Anonymkode: 90ebf...6e4

Eller da jeg hadde små barn og var alvorlig deprimert. Jeg stod likevel opp hver morgen, stelte dem, smurte frokost og matpakke og fikk dem avgårde i barnehagen. Det handlet om motivasjon og viljestyrke.

Anonymkode: 854ac...4e4

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke å ta så godt vare på andre enn meg selv, hadde liksom nok med meg selv, så jeg fikk mye hjelp med barna som den gang var små. Men jeg var ikke sengeliggende liksom, jeg jobbet deltid og jeg presset meg til å ikke isolere meg. Jeg sto på for å bli frisk. Det var en svært vond tid jeg ikke unner andre å gå gjennom. Den dype depresjonsfølelsen tok flere år å bli kvitt. 

Anonymkode: 90ebf...6e4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller da jeg hadde små barn og var alvorlig deprimert. Jeg stod likevel opp hver morgen, stelte dem, smurte frokost og matpakke og fikk dem avgårde i barnehagen. Det handlet om motivasjon og viljestyrke.

Anonymkode: 854ac...4e4

Ok☺️

Anonymkode: 90ebf...6e4

[Glitter]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan du beskrive hverdagen til en alvorlig ddeprimert for meg? Og hvordan ser en alvorlig deprimert person som kommer inn på ditt kontor ut?

Anonymkode: 3edfc...9f9

Jeg scoorer 35 på den nå som er innafor alvorlig depresjon. Jeg er vant til å være enda mer deprimert enn jeg er nå pluss at jeg har blitt fortalt at jeg er litt atypisk i symptomene mine.

Men jeg har det i alle fall dystert. Ser ikke mening i noen ting, er konstant utslitt, men sover dårlig, har stadig vekk tanker om suicid (men det har jeg hatt i tre år så det er rimelig kronisk hos meg), jeg har regelmessig behov for innleggelse for jeg blir stadig vekk dårligere av å være så mye alene og av å ikke strekke til. Jeg klarer ikke jobbe og jeg sliter med å holde det ryddig og vasker gulv og bad for sjeldent. Ser liksom ikke vitsen med mindre jeg skal ha besøk. Jeg er lettet når samvær med barn er over for jeg opplever det som svært belastende å ha på meg maska, men i korte perioder klarer jeg å skjule det. Som fra fredag til lørdag denne helga da de overnattet hos meg. I dag derimot da jeg var sammen med dem hos mamma så min mor på meg at jeg ikke klarte å skjule det like godt..Så jeg kan ikke ha de lenge av gangen. Blir ofte beskrevet som mimikkløs av behandlere og senket stemningsleie. Sliter med en del angst for tiden også. Jeg kommer meg på trening, men det krever fryktelig mye viljestyrke for jeg vil ikke. 

Aller helst vil jeg sovne og aldri våkne opp. Når jeg er enda mer alvorlig deprimert så har jeg de samme symptomene, bare i enda større grad og da går gjerne tanker over i handling så da må jeg legges inn for å unngå å skade meg selv, dø eller ruse meg. Ingenting med framtiden gir meg gode følelser. 

Så slik kan hverdagen være, men det varierer jo fra person til person. Jeg har blitt ganske god på å mestre depresjon i form av at jeg tillater meg ikke lenger å ligge i senga døgnet rundt. Jeg drar på trening selv om jeg ikke vil og jeg spiser selv om jeg ikke har matlyst. Sover ikke på dagtid. Men har enda en lang vei å gå da. Tankemønsteret mitt er stort sett kun preget av depresjon. Jeg er selvdestrukriv og ja. Har mye igjen å finne ut av.