Symptomer når hjernen får for lite næring

[Eva Sofie]

Jeg skrev for fire uker siden her på DOL om mine vanskeligheter med å få i meg mat pga. minner om overgrep og at dette førte til sterk vektnedgang. Jeg skrev også litt i denne tråden min ang. samme tema. Jeg velger å ikke komme med mer bakgrunnsinformasjon, men henviser istedenfor til innleggene jeg har lenket til her. I det videre forutsetter jeg derfor nesten at du har lest særlig det første innlegget jeg henviser til.

Jeg var til oppfølgning hos legen denne uken mht. vekten. Jeg klarte å gå opp 1 kg første uken, men da jeg veide meg hos legen var vekten litt mindre enn for tre uker siden. På legens vekt med klær veide jeg 44,2 kg. Men den var i hvert fall ikke gått mye ned. Legen sa at 200 g kunne variere i løpet av en dag. Siste uken før jeg skulle til legen fikk jeg nesten ikke i meg noe fast føde og gikk ned 1,5 kg i løpet av den tiden. Det var veldig synd for jeg hadde gledet meg til å vise legen at jeg hadde klart å følge noen av rådene hans.

Jeg fortalte ham at jeg ble veldig sliten de ukene jeg jobbet 100% og fortalte at da jeg kom til torsdags kveld, var jeg så sliten at jeg ikke var i stand til å utføre litt kognitivt krevende oppgaver som f.eks. å legge inn en kontakt på telefonen eller dele en kontakt. Jeg måtte få en annen person til å gjøre det for meg fordi hjernen min rett og slett streiket. Den taklet ikke mer. Jeg klarer sosial samtale, men å gjøre ting som nevnt over blir det bare rot ut av. Jeg må bare sove for å komme meg til neste arbeidsdag. Jeg har hele tiden tenkt at dette skyldes epilepsien og at den har blitt forverret med fokale anfall etter hvert som krampeanfallene har blitt bedret. Legen var uenig og var bekymret. Han mente at dette var et tydelig tegn på at hjernen min ikke fikk tilstrekkelig næring de dagene jeg jobber 100%. Jeg bor på et kurssenter når jeg er på jobb og skal være tilgjengelig fra 9.00-21.00, men gir individuell eller gruppeundervisning i fag frem til kl. 15.30.

Jeg får jo kun i meg små mengder mat pga. vektoperasjonen jeg tok for over 6 år siden, og forsøker å velge næringsrik mat. Til frokost på jobb spiser jeg ofte havregrøt og et bløtkokt egg. Til kaffen spiser jeg alltid et eple eller en pære (hvis den er hard) og noen kjeks for å få litt sukker. Til lunsj spiser jeg en brødskive med eggesalat eller ev. noe varmt, gjerne noe fisk. Til middag spiser jeg det som serveres. Det var noen dager jeg ikke lyktes med å få i meg frokost. Det ville ikke ned. To dager ville heller ikke lunsjen ned. Da er det jo klart at det blir altfor lite mat... Men dette er ikke første gang at har skjedd. Dette har skjedd også da jeg veide 10 kg mer og da hadde en normal BMI. I dag er jeg undervektig ifølge BMI-skalaen.

Og nå endelig til spørsmålet: Kjenner noen til hvordan hjernen oppfører seg når den svikter kognitivt pga. for lite næring? Har noen noen gode lenker å dele? Jeg tar gjerne imot informasjon.

Det er noe dritt å slite med overvekt. Det har jeg selv følt på kroppen ettersom jeg en gang har tatt en overvektsoperasjon. Men det er også noe dritt å kjempe for kiloene. Familien er bekymret og klandrer meg. De viser ingen forståelse for at det er vanskelig å spise. De mener det bare er å ta seg sammen og at det handler om matlyst. Jeg har jo matlyst. Jeg kjenner at sulten gnager i tarmene - det er konsistensen som ikke glir ned og brekninger som kommer ved mat i munnen eller forsøk på svelging... Psykologen min er tydelig på at jeg skal utfordre meg selv, men ikke for mye,for om jeg presser meg selv for mye kan problemene forverres. Jeg strever litt med å finne en middelvei.

Endret 25. november 2019 av Eva Sofie

[Glitter]

Har ikke noen gode innspill å komme med, men ville bare si at jeg synes det høres fryktelig slitsomt ut og håper at du med god hjelp får det bedre snart. 

[Cidra]

http://spiseforstyrrelser.no/disorders/kroppslige-skader/

[frosken]

På 25.11.2019 den 5.08, Eva Sofie skrev:

Jeg skrev for fire uker siden her på DOL om mine vanskeligheter med å få i meg mat pga. minner om overgrep og at dette førte til sterk vektnedgang. Jeg skrev også litt i denne tråden min ang. samme tema. Jeg velger å ikke komme med mer bakgrunnsinformasjon, men henviser istedenfor til innleggene jeg har lenket til her. I det videre forutsetter jeg derfor nesten at du har lest særlig det første innlegget jeg henviser til.

Jeg var til oppfølgning hos legen denne uken mht. vekten. Jeg klarte å gå opp 1 kg første uken, men da jeg veide meg hos legen var vekten litt mindre enn for tre uker siden. På legens vekt med klær veide jeg 44,2 kg. Men den var i hvert fall ikke gått mye ned. Legen sa at 200 g kunne variere i løpet av en dag. Siste uken før jeg skulle til legen fikk jeg nesten ikke i meg noe fast føde og gikk ned 1,5 kg i løpet av den tiden. Det var veldig synd for jeg hadde gledet meg til å vise legen at jeg hadde klart å følge noen av rådene hans.

Jeg fortalte ham at jeg ble veldig sliten de ukene jeg jobbet 100% og fortalte at da jeg kom til torsdags kveld, var jeg så sliten at jeg ikke var i stand til å utføre litt kognitivt krevende oppgaver som f.eks. å legge inn en kontakt på telefonen eller dele en kontakt. Jeg måtte få en annen person til å gjøre det for meg fordi hjernen min rett og slett streiket. Den taklet ikke mer. Jeg klarer sosial samtale, men å gjøre ting som nevnt over blir det bare rot ut av. Jeg må bare sove for å komme meg til neste arbeidsdag. Jeg har hele tiden tenkt at dette skyldes epilepsien og at den har blitt forverret med fokale anfall etter hvert som krampeanfallene har blitt bedret. Legen var uenig og var bekymret. Han mente at dette var et tydelig tegn på at hjernen min ikke fikk tilstrekkelig næring de dagene jeg jobber 100%. Jeg bor på et kurssenter når jeg er på jobb og skal være tilgjengelig fra 9.00-21.00, men gir individuell eller gruppeundervisning i fag frem til kl. 15.30.

Jeg får jo kun i meg små mengder mat pga. vektoperasjonen jeg tok for over 6 år siden, og forsøker å velge næringsrik mat. Til frokost på jobb spiser jeg ofte havregrøt og et bløtkokt egg. Til kaffen spiser jeg alltid et eple eller en pære (hvis den er hard) og noen kjeks for å få litt sukker. Til lunsj spiser jeg en brødskive med eggesalat eller ev. noe varmt, gjerne noe fisk. Til middag spiser jeg det som serveres. Det var noen dager jeg ikke lyktes med å få i meg frokost. Det ville ikke ned. To dager ville heller ikke lunsjen ned. Da er det jo klart at det blir altfor lite mat... Men dette er ikke første gang at har skjedd. Dette har skjedd også da jeg veide 10 kg mer og da hadde en normal BMI. I dag er jeg undervektig ifølge BMI-skalaen.

Og nå endelig til spørsmålet: Kjenner noen til hvordan hjernen oppfører seg når den svikter kognitivt pga. for lite næring? Har noen noen gode lenker å dele? Jeg tar gjerne imot informasjon.

Det er noe dritt å slite med overvekt. Det har jeg selv følt på kroppen ettersom jeg en gang har tatt en overvektsoperasjon. Men det er også noe dritt å kjempe for kiloene. Familien er bekymret og klandrer meg. De viser ingen forståelse for at det er vanskelig å spise. De mener det bare er å ta seg sammen og at det handler om matlyst. Jeg har jo matlyst. Jeg kjenner at sulten gnager i tarmene - det er konsistensen som ikke glir ned og brekninger som kommer ved mat i munnen eller forsøk på svelging... Psykologen min er tydelig på at jeg skal utfordre meg selv, men ikke for mye,for om jeg presser meg selv for mye kan problemene forverres. Jeg strever litt med å finne en middelvei.

Hvor lav er BMI'en din nå? Det er velkjent at underernæring gir kognitive vansker.

Tror jeg har sagt det til deg før, men mannen min fikk beskjed om å ikke prøve å spise ting han hadde aversjon mot i en periode han kastet mye opp pga alvorlig sykdom. Ernæringsfysiologen sa at aversjoner bare ble sterkere av stadige forsøk, så hun anbefalte å spise hva som helst han måtte ha lyst på. 

Jeg tror du bør gjøre hva som helst nesten nå, for å få økt næringsinntaket ditt. Lag deg en plan over hvordan måltidene dine skal se ut - inklusive små mellommåltider svært ofte - og følg planen slavisk. Sørg for næringstett mat, og husk at akkurat nå er det mange ting du bør spise som ikke nødvendigvis de fleste bør spise i sitt vanlige kosthold. Dersom det er vanskeligere å få dette til når du jobber, så bør du sammen med legen vurdere sykemelding. Jo mer underernært du blir, jo vanskeligere blir det å gjenopprette normalvekt. 

Lykke til:-)

[Eva Sofie]

5 timer siden, frosken skrev:

Hvor lav er BMI'en din nå? Det er velkjent at underernæring gir kognitive vansker.

Tror jeg har sagt det til deg før, men mannen min fikk beskjed om å ikke prøve å spise ting han hadde aversjon mot i en periode han kastet mye opp pga alvorlig sykdom. Ernæringsfysiologen sa at aversjoner bare ble sterkere av stadige forsøk, så hun anbefalte å spise hva som helst han måtte ha lyst på. 

Jeg tror du bør gjøre hva som helst nesten nå, for å få økt næringsinntaket ditt. Lag deg en plan over hvordan måltidene dine skal se ut - inklusive små mellommåltider svært ofte - og følg planen slavisk. Sørg for næringstett mat, og husk at akkurat nå er det mange ting du bør spise som ikke nødvendigvis de fleste bør spise i sitt vanlige kosthold. Dersom det er vanskeligere å få dette til når du jobber, så bør du sammen med legen vurdere sykemelding. Jo mer underernært du blir, jo vanskeligere blir det å gjenopprette normalvekt. 

Lykke til:-)

 

Jeg har nå en BMI på 17,3 og synes jo ikke den er så lav at man skulle tro det gikk utover hjernen siden BMI-en ikke er lavere, men både psykologen og legen mener at det sviktende næringsinntaket kan være en grunn til de kognitive problemene jeg opplever i jobben. I hverdagen når jeg får ta ting i mitt eget tempo og hvile når jeg selv føler for det, går det fint. Sist jeg var hos legen målte han blodtrykket minst 15 ganger fordi det var så høyt. Jeg følte meg enormt fysisk sliten den dagen også.

Det er vanskeligere å få i meg mat på jobb. Da må jeg spise når timeplanen sier det er måltider og det som er satt frem på bordet og det er ikke alltid det passer meg (bor på et kurssenter). Kollegaene mine reagerer på at jeg har blitt så tynn. Jeg vet de har spurt hverandre om jeg har spiseforstyrrelse o.l.

Endret 9. desember 2019 av Eva Sofie

[frosken]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg har nå en BMI på 17,3 og synes jo ikke den er så lav at man skulle tro det gikk utover hjernen siden BMI-en ikke er lavere, men både psykologen og legen mener at det sviktende næringsinntaket kan være en grunn til de kognitive problemene jeg opplever i jobben. I hverdagen når jeg får ta ting i mitt eget tempo og hvile når jeg selv føler for det, går det fint. Sist jeg var hos legen målte han blodtrykket minst 15 ganger fordi det var så høyt. Jeg følte meg enormt fysisk sliten den dagen også.

Det er vanskeligere å få i meg mat på jobb. Da må jeg spise når timeplanen sier det er måltider og det som er satt frem på bordet og det er ikke alltid det passer meg (bor på et kurssenter). Kollegaene mine reagerer på at jeg har blitt så tynn. Jeg vet de har spurt hverandre om jeg har spiseforstyrrelse o.l.

Burde du ikke vært sykemeldt noen uker slik at du sikrer ordentlig næringsinntak? Alternativt at du snakket med ansvarlig leder og fikk til løsninger som ga bedre rom for at du får i deg nok. 

[Eva Sofie]

6 timer siden, frosken skrev:

Burde du ikke vært sykemeldt noen uker slik at du sikrer ordentlig næringsinntak? Alternativt at du snakket med ansvarlig leder og fikk til løsninger som ga bedre rom for at du får i deg nok. 

Ja, men jeg jobber ikke alle uker. Vi jobber i en turnus og nå har jeg fri til litt utpå nyåret. Det er nettopp denne turnusen som gjør at jeg klarer å stå i jobben. Jeg skal være tilgjengelig fra 9.00-21.00 de 5 dagene jeg er på jobb. Tidligere jobbet jeg på 12-dagers kurs i strekk, men det endte i epilepsianfall så og si nesten mot slutten av hvert kurs, så nå jobber jeg kun på 5 dagers kurs.  Skal for øvrig ha en samtale med arbeidsleder over nyttår, så kanskje noe å ta opp. Takk for at du bryr deg

[Eva Sofie]

Jeg snakket med terapeuten min om dette temaet på mandag. Jeg beskrev mine opplevelser mot slutten av et kurs. Han sa at det var vanlig å oppleve konsentrasjonsvansker, problemer med å fokusere og hukommelsesproblemer ved symptomer på at hjernen fikk for lite næring. Han understreket at han ikke hadde kompetanse på epilepsi, men slik jeg beskrev det, hørtes det ut for ham som symptomer på dette.

Jeg har tenkt litt. Jeg føler jeg må snakke med en nevrolog om dette. Når jeg blir sliten, ikke så akutt sliten at jeg ikke klarer å legge inn en kontakt på telefonen og skrive en SMS, men når jeg har fått sovet en natt og bare jevnt over er sliten, er jeg generelt surrete og glemsk. Kjæresten min bare ler av meg og sier at jeg er "det søteste surrehue i verden", for jeg kan glemme helt grunnleggende ting som å slå av kokeplater eller stekeovn, hvor jeg legger fra meg ting, om jeg har husket å ta medisiner, om jeg har husket å skrive ned noe, om jeg har husket å spise frokost m.m. Til vanlig, når jeg er mer uthvilt, går dette i større grad av seg selv, men jeg kjøper ikke helt uten videre at dette skyldes at hjernen min får for lite næring. Jeg mener at jeg da burde hatt en lavere BMI enn 17,3 for at hjernen skulle blitt påvirket i så stor grad. Jeg vet jo at epilepsi påvirker hukommelse også. Mitt liv består jo eksempelvis av lister til alt mulig. Lister over hva jeg skal huske å gjøre hver dag i detalj ned til hver minste telefon som skal tas og maskin som skal vaskes - hvis ikke glemmer jeg det.

[Sunset90]

irritabel

Ufokusert

Lav energi

Sliten

Treg i hodet

svimmel

Lavt blodsukker

 

Endret 7. januar 2020 av Sunset90