AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 Skrevet 25. november 2019 Strever litt med en følelse av at livet er over. Klarer ikke å se fremover. Har aldri opplevd dette før. Det begynte etter en traumereaksjon og etter lang tid med dårlig psykisk helse etter det. Får nesten litt panikk med tanke på fremtiden og at smerten ved å leve skal vare og vare. Det depressive og angsten. Ikke minste angsten for angsten. Jeg datt ut av det normale liv og fant ikke tilbake. Jeg blir ikke plaget av så sterke minner lenger, bare når det blir trigget av noe. Da reagerer jeg spontant og voldsomt. Jeg ser på verden rundt meg og synes nesten synd på folk som må leve. Stakkers barna mine som har så langt igjen av livet. Hvordan orker de når ingenting betyr noe. Hvis jeg ikke har så sterke flashback mer har jeg kanskje ikke PTSD lenger. Men kan det jeg opplever nå være en slags ettervirkning av PTSD? Anonymkode: cf547...c71 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. november 2019 Skrevet 25. november 2019 Høres ut som et depressivt tankemønster. Anonymkode: 434c7...26a 0 Siter
kupton Skrevet 25. november 2019 Skrevet 25. november 2019 Det er som skrevet over at depressivt tankemønster. Dette er ganske vanlig hos personer med PTSD - at livet kanskje er forgjeves eller kanskje ikke verdt å leve. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.