Får ikke kontroll på tankene/følelsene

[AnonymBruker]

Orker ikke noe mer tankekjør. Alt er mørkt, jeg er en fæl og dårlig person, leter etter en løsning, men finner ikke noen. Begynner nok å reagere på at jeg er så alene i livet for en tur på kjøpesenteret og jeg får følelse av at alle stirrer på meg, når noen ler føler jeg de ler av meg. Selv om jeg prøver å rasjonalisere at de gjør nok ikke det. Stoler ikke på andre. Kan jo aldri vite hva deres intensjoner er. Det kan umulig være at noen er interessert i kontakt med meg. Sikker på at alle ser at jeg ikke er en frisk person. Selv om jeg ser helt normal ut. På innkomstsamtale i dag skrev legen at jeg har nedsatt stemningsleie, nedsatt emosjonell kontakt og ja. Mimikkløs. Er alltid slik jeg blir beskrevet. For jeg tar ikke på meg masken min når jeg snakker med helsepersonell. Da ser de hvordan jeg er. Jeg har bare lyst til å skade meg selv. Flykte fra verden. Men på spørsmål om jeg ville klare å si ifra hvis selvmordstanker blir for ille så sa jeg vet ikke, muligens vil jeg bare skrive meg ut i så fall. Så nå tørr jeg ikke skrive meg ut for at de skal mistenke jeg vil ta livet mitt. Jeg vil jo det da, men har ikke tenkt til det nå. Prøver å holde ut så godt jeg kan i fall livet kan bli bedre. 

Sitter fast i eget hode og alt er bare grøt. Som vanlig når jeg kommer til en innleggelse så går lufta helt ut av meg for da skjønner plutselig kroppen at nå kan den slappe av. Men egentlig vil jeg ikke være her. 

Føler jeg bærer mer og mer preg av å være så isolert og alene. Jeg møter jo folk i løpet av en uke, men jeg er mest alene. Hele kroppen min føles fremmed og rar. Jeg vil ut av kroppen min. Den føles ikke som min egen på en måte. 

Anonymkode: b269d...5b0

[AnonymBruker]

Forsøker å få kontroll på tanker og rasjonalisere dem, men nå lever de sitt eget liv virker det som. 

Anonymkode: b269d...5b0