Hvorfor så liten takknemlighet for trygdeytelser?

[AnonymBruker]

Synes det er pussig at det er så lite takknemlighet fra trygdemottakere. Det er nesten alltid klager på at trygden er for lav, egenandeler er for høye, for liten hjelp fra det offentlige, lang ventetid hos lege/psykolog osv.

Det er krav, krav, krav. Hvor kommer denne kravmentaliteten fra? Er det tillært fra barndommen? Vi vet jo at trygd dessverre ofte går i arv.. 

Hvorfor så lite takknemlig for alt man får, det er da slett ingen selvfølge! Jeg har f.eks hatt fødselspermisjon for to barn, og er så takknemlig for at staten dekket dette for meg. Men jeg hører som oftest at folk klager på at det er for kort permisjon, kun 80% lønn etc. Det samme med de som av ulike årsaker ikke jobber, det er stort sett klager vi hører. Mange tror visst alt bare handler om seg selv, og at de har en slags førsterett på hjelp og penger, uten å takke. En merkelig tankegang som jeg ikke kan forstå.

 

Anonymkode: a54e7...f63

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Er selv trygdemottaker og innforstått med at det nødvendigvis setter store begrensninger på mitt økonomiske handlingsrom. Sånn er det, og sånn må det være. Det skal lønne seg å jobbe, og det er også begrensninger for hvor store utgifter velferdsstaten tåler. 
 

I tiden jeg gikk på AAP følte jeg meg ufri og underlagt NAVs regime. Det er prisen man betaler for å motta denne støtten. Helt fair.  Kunne for eksempel aldri drømt om å dra utenlands uten at dette var klarert med dem på forhånd. 

Anonymkode: beaac...aed

[AnonymBruker]

Folk er bortskjemte.

Anonymkode: b139a...242

[stjernestøv]

Jeg er nå fornøyd med at jeg får trygd og takknemlig,klarer jo ikke jobbe så det er et bra tiltak. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er pussig at det er så lite takknemlighet fra trygdemottakere. Det er nesten alltid klager på at trygden er for lav, egenandeler er for høye, for liten hjelp fra det offentlige, lang ventetid hos lege/psykolog osv.

Det er krav, krav, krav. Hvor kommer denne kravmentaliteten fra? Er det tillært fra barndommen? Vi vet jo at trygd dessverre ofte går i arv.. 

Hvorfor så lite takknemlig for alt man får, det er da slett ingen selvfølge! Jeg har f.eks hatt fødselspermisjon for to barn, og er så takknemlig for at staten dekket dette for meg. Men jeg hører som oftest at folk klager på at det er for kort permisjon, kun 80% lønn etc. Det samme med de som av ulike årsaker ikke jobber, det er stort sett klager vi hører. Mange tror visst alt bare handler om seg selv, og at de har en slags førsterett på hjelp og penger, uten å takke. En merkelig tankegang som jeg ikke kan forstå.

 

Anonymkode: a54e7...f63

Er både enig og uenig i det du sier. Du bruker ord som ofte og alltid , noe som kan oppfattes som generalisering. Jeg har jobbet i helsevesenet siden 80-tallet og opplevde veldig forskjell i pasientgruppen med årene. Folk er nok litt mer opptatt av ha man har krav på og oppleves mer utakknemlig . Men det er litt feil å peke ut de trygdede som de eneste, dette er nok en tendens i hele samfunnet. Egentlig kunne jeg ha skrevet akkurat det samme som deg da jeg var noen år yngre og frisk. Hvorfor i all verden klager folk, vet de ikke hvor godt de har det?. Poenget er at samfunnet forteller oss jo hva vi har rett på, hvor fantastisk velferdsstaten er og vi blir fortalt at vi vil få hjelp når ting går galt i livet. Vi betaler jo bra med skatt. Da jeg ble veldig syk hadde jeg stor tillit til at jeg skulle få hjelp. Det ble en lang , kronglete og overraskende vanskelig vei før jeg etter noen år ble uføretrygd. Jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge og får trygd men realiteten for en del er nok vanskeligere enn vi forstår. Når  du snakker om de trygdede tror jeg ikke du mener barselpengene eller pensjonister da du snakker om at trygd går i arv?

Anonymkode: 80156...3e7

[stjernestøv]

Men må si jeg syns minstepensjonistene får for lite penger. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er pussig at det er så lite takknemlighet fra trygdemottakere. Det er nesten alltid klager på at trygden er for lav, egenandeler er for høye, for liten hjelp fra det offentlige, lang ventetid hos lege/psykolog osv.

Det er krav, krav, krav. Hvor kommer denne kravmentaliteten fra? Er det tillært fra barndommen? Vi vet jo at trygd dessverre ofte går i arv.. 

Hvorfor så lite takknemlig for alt man får, det er da slett ingen selvfølge! Jeg har f.eks hatt fødselspermisjon for to barn, og er så takknemlig for at staten dekket dette for meg. Men jeg hører som oftest at folk klager på at det er for kort permisjon, kun 80% lønn etc. Det samme med de som av ulike årsaker ikke jobber, det er stort sett klager vi hører. Mange tror visst alt bare handler om seg selv, og at de har en slags førsterett på hjelp og penger, uten å takke. En merkelig tankegang som jeg ikke kan forstå.

 

Anonymkode: a54e7...f63

De som syns det er greit nok hører du vel ikke så mye fra. 

Anonymkode: 4d640...f3d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men må si jeg syns minstepensjonistene får for lite penger. 

Enig. Og de er stort sett kvinner. Gjerne kvinner som har invistert mye i unger og heim. 

Anonymkode: 80156...3e7

[Trollings]

alle, trygdet eller ei, vil vel ha så mye som mulig av alt, er bla.a derfor kloden kollapser, sånn er mennesker, trolig du også, eller lever du på et sett som er forenlig med antallet mennesker på jorden

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Når  du snakker om de trygdede tror jeg ikke du mener barselpengene eller pensjonister da du snakker om at trygd går i arv?

Anonymkode: 80156...3e7

Jeg mener vel begge deler, det er så mye klaging på ytelser og støtteordninger som jeg mener man være takknemlig for å få. Alderspensjon tenker jeg ikke spesielt på her, det «betaler vi inn» gjennom et langt arbeidsliv.

Og det at trygd går i arv er det en litt annen diskusjon, men jeg nevnte det som en mulig forklaring på at det er hjemmefra man blir opplært i denne kravmentaliteten.

Anonymkode: a54e7...f63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trollings skrev:

alle, trygdet eller ei, vil vel ha så mye som mulig av alt, er bla.a derfor kloden kollapser, sånn er mennesker, trolig du også, eller lever du på et sett som er forenlig med antallet mennesker på jorden

Men hvorfor ikke vise litt takknemlighet når du får penger eller gratis ytelser? Bare klaging på at det ikke er nok.

Anonymkode: a54e7...f63

[emilie321]

Jeg er stort sett takknemlig for det jeg får, det være seg trygd eller noe annet. Er veldig glad for at jeg er født og oppvokst i Norge og ikke i feks USA,  da hadde jeg nok bodd på gaten hvis jeg i det hele tatt hadde vært i live.

 

[Trollings]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor ikke vise litt takknemlighet når du får penger eller gratis ytelser? Bare klaging på at det ikke er nok.

Anonymkode: a54e7...f63

Mennesker sammenligner seg med de rundt en, mennesker er ikke objektive, er derfor mange nye landsmenn mistrives i norge selv med mye bedre liv enn i hjemlandet, for de ser at de etniske norske har det enda bedre og det liker en ikke det er urettferdig

Spiller ingen rolle hvor bra du har det, dersom de rundt deg har det enda bedre, subjektivt. sånn er mennesker, enten du er trygdet, utlending eller i jobb

Også du er slik, men mulig du er for høyt oppe i statusen

 

objektivt burde ikke mennesker være slikt, men vi er ikke roboter, enda

Endret 30. november 2019 av Trollings

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener vel begge deler, det er så mye klaging på ytelser og støtteordninger som jeg mener man være takknemlig for å få. Alderspensjon tenker jeg ikke spesielt på her, det «betaler vi inn» gjennom et langt arbeidsliv.

Og det at trygd går i arv er det en litt annen diskusjon, men jeg nevnte det som en mulig forklaring på at det er hjemmefra man blir opplært i denne kravmentaliteten.

Anonymkode: a54e7...f63

Det jeg vil frem til er at du generaliserer. Jeg er veldig takknemlig for hjelp men har også opplevd baksiden med systemet og at ikke alt er så rettferdig. Jeg er nok av de som ikke sier fra men om jeg skulle si fra vil jeg ikke bli anklaget for å være utakknemlig. Det øker bare skammen med å være en trygdemottaker. Jeg har to barn med spesielle behov og er veldig glad for at vi bor i Norge. Problemet er at man må gå veien selv og se alle utfordringene før man forstår at det ikke er så fantastisk alt. Veldig mange ting har jeg gått glipp av akkurat fordi jeg ikke har krevd og brukt store ord. Mye er faktisk lagt opp til at man må tilfeldigvis finne ut av ting selv og stå litt på. Som sagt er jeg ikke uenig i det du sier men du uttrykker det nesten som om du er alene om å være takknemlig. Du tar alle under en kam. De som klager over gebyrer hos legen når de har god råd og de som klager over gebyrer når de så vidt får det til å gå rundt. Det er to forskjellige ting. 

Anonymkode: 80156...3e7

[AnonymBruker]

Jeg reagerer mere på denne surmagede generaliseringen enn jeg reagerer på de trygdedes klager. Det er virkelig en ovenfra og nedad holdning, jeg finner usmakelig.

 

Selv er jeg trygdet, får 18700 utbetalt netto. Jeg har aldri klaget over det. Mange som klager er de som ikke får trygdeytelser etter flere år utenfor noe som helst fast inntekt.

Jeg leser TS som "jeg er en flink person som er bedre enn disse utakknemlige latsabbene på trygd". Gudene skal vite att jeg har møtt flere sånne i mitt liv.

 

Til TS, tusen takk for att du minner oss på å være ydmyke, vi late lasseiser som ikke jobber...... 

Anonymkode: a8a7f...2d8

[Nicklusheletida]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er pussig at det er så lite takknemlighet fra trygdemottakere. Det er nesten alltid klager på at trygden er for lav, egenandeler er for høye, for liten hjelp fra det offentlige, lang ventetid hos lege/psykolog osv.

Det er krav, krav, krav. Hvor kommer denne kravmentaliteten fra? Er det tillært fra barndommen? Vi vet jo at trygd dessverre ofte går i arv.. 

Hvorfor så lite takknemlig for alt man får, det er da slett ingen selvfølge! Jeg har f.eks hatt fødselspermisjon for to barn, og er så takknemlig for at staten dekket dette for meg. Men jeg hører som oftest at folk klager på at det er for kort permisjon, kun 80% lønn etc. Det samme med de som av ulike årsaker ikke jobber, det er stort sett klager vi hører. Mange tror visst alt bare handler om seg selv, og at de har en slags førsterett på hjelp og penger, uten å takke. En merkelig tankegang som jeg ikke kan forstå.

 

Anonymkode: a54e7...f63

Pussig at dette innlegget skulle komme nå, fordi jeg sa det samme til kjæresten etter å ha hørt på et intevju på tv i går eller kanskje det var på torsdag. 

Jeg savner å se litt takknemlighet og ikke bare klaging.

[Trine]

Hvis man får minstesats i uføretrygd, kan jeg godt forstå behovet for å klage litt. De er sikkert takknemlig for det de får, men de vet også at de aldri noen gang får penger til å unne seg noe ekstra og aldri får råd til å spare. Det er en ganske stor belastning å slite økonomisk og når man er syk, vil man jo helst ikke ha enda flere belastninger. Jeg tror kanskje det er mer frustrasjon og bekymring over egen situasjon, enn det at de er misfornøyd med det de får. Det er vanskelig å vise takknemlighet når man bare så vidt får endene til å møtes, tror jeg. Men ellers har jeg egentlig ikke et inntrykk av at de fleste trygdede er misfornøyd. Men man legger jo bare merke til de som klager, ikke de som ikke sier noe.

[AnonymBruker]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Pussig at dette innlegget skulle komme nå, fordi jeg sa det samme til kjæresten etter å ha hørt på et intevju på tv i går eller kanskje det var på torsdag. 

Jeg savner å se litt takknemlighet og ikke bare klaging.

De som klager er vel de på veldig lave ytelser? Hvem skal man være takknemlig til? Felleskapet, eller bare de som jobber? Er underdanighet en dyd?

 

Er du selv trygdet? Vet du hva du snakker om?

Anonymkode: a8a7f...2d8

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Pussig at dette innlegget skulle komme nå, fordi jeg sa det samme til kjæresten etter å ha hørt på et intevju på tv i går eller kanskje det var på torsdag. 

Jeg savner å se litt takknemlighet og ikke bare klaging.

Eh.. og dette sier du fordi du har sett noen få til dels svært ressurssvake personer media har valgt ut til å klage på tilstander i NAV. Og dette generaliserer du og tenker er representativt for folk som er trygdemottakere. Du kan jo prøve å reflektere litt over hvilke typer mennesker som uttaler seg i media og ikke la det generalisere og presentere alle trygdemottakere.

Anonymkode: 4d640...f3d

[Glitter]

Jeg har ikke klaget på det jeg får, men jeg har snakket litt om mine økonomiske bekymringer. Akkurat nå klarer jeg meg for jeg får forsikringspenger fram til september 2021 og jeg får uførepensjon fra KLP. Men skulle jeg kun hatt det jeg får fra Nav så hadde jeg hatt 11 000 kr i mnd. Det er ikke mulig å leve på, jeg hadde ikke hatt råd til å ha barna annen hver helg en gang. Og når forsikringen faller bort så må jeg bare be til gudene om at jeg har kommet meg ut i 40% jobb slik jeg håper på og at jeg har fått innvilget ufør for resten med ung uføre-tillegget. Hvis ikke vet jeg ikke mine arme råd. Det er en reell bekymring og de under to årene som er igjen av AAP-perioden er ikke nok tid til å bli frisk nok til å klare det jeg ønsker å klare. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å faktisk klare det, men ja. Jeg opplever det som en stor belastning å bekymre meg sånn over framtidig økonomi. Det betyr ikke at jeg ikke er glad for den økonomiske hjelpen jeg får. Men jeg har tross alt behov for å få endene til å møtes når jeg ikke lenger har de forsikringspengene å støtte meg på. Sparer så mye jeg kan akkurat nå.