Kupton og andre: Må terapi være slik?

[AnonymBruker]

Min psykolog har spesialisert seg på overgrep. Han har kurs, undervisning ang dette og har vært en del i rettssystemet i forbindelse med slike saker. Da jeg da ble anbefalt denne psykologen fra andre fagpersoner hadde jeg store forventninger. Mitt ønske var å slutte fred med det som hadde skjedd meg og kunne leve greit med den personen som forgrep seg mot meg. Det hadde blitt katastrofe for familien min hvis det kom ut så jeg ønsker å la det bli mellom meg og psykologen. Men psykologen er veldig opptatt å fremstille overgriperen som er usselt monster og legger hele tiden nye ting til historien som jeg ikke har sagt. Og når jeg er uenig sier han at han har rett og han er sikker på at omfanget av overgrepene er mye større og gjelder flere. Akkurat som psykologen ønsker å øke min uvilje mot denne personen. Psykologen viser tydelig forakt mot min overgriper. Han vil at alle skal vite og at det er helt greit om det skjer en splittelse av familien.  Problemet er at jeg fortsatt er glad i min far og han er ikke bare fæl. Må terapien være slik?

Anonymkode: de068...e92

[kupton]

Nei, det må ikke være slik. Nå blir du utsatt for et nytt overgrep.

[kupton]

Elizabeth F. Loftus er den mest kjente vitenskapsperson som har skrevet om "False memory". Du kan Google henne og lese om falske minner og hvordan disse produseres av terapeuter.

Du kan også lese om traumeenheten ved Betania Malvik.

[AnonymBruker]

Det er godt å høre at det finnes andre synspunkt på denne behandlingsformen. Takk skal du ha. 

Anonymkode: de068...e92

[aa-k-j]

På 2.12.2019 den 9.40, AnonymBruker skrev:

Min psykolog har spesialisert seg på overgrep. Han har kurs, undervisning ang dette og har vært en del i rettssystemet i forbindelse med slike saker. Da jeg da ble anbefalt denne psykologen fra andre fagpersoner hadde jeg store forventninger. Mitt ønske var å slutte fred med det som hadde skjedd meg og kunne leve greit med den personen som forgrep seg mot meg. Det hadde blitt katastrofe for familien min hvis det kom ut så jeg ønsker å la det bli mellom meg og psykologen. Men psykologen er veldig opptatt å fremstille overgriperen som er usselt monster og legger hele tiden nye ting til historien som jeg ikke har sagt. Og når jeg er uenig sier han at han har rett og han er sikker på at omfanget av overgrepene er mye større og gjelder flere. Akkurat som psykologen ønsker å øke min uvilje mot denne personen. Psykologen viser tydelig forakt mot min overgriper. Han vil at alle skal vite og at det er helt greit om det skjer en splittelse av familien.  Problemet er at jeg fortsatt er glad i min far og han er ikke bare fæl. Må terapien være slik?

Anonymkode: de068...e92

Han burde hjelpe deg med å håndtere det og hjelpe deg med å legge det bak deg og ikke dvele ved det. Jeg opplevde at noen stadig tok opp og pratet om mine traumer og resultatet ble at jeg istedenfor å legge det bak meg så ble det bare en enda større belastning enn den opprinnelig var så for meg er det nesten som traumene er ganske nylige på tross av at det er nesten 21 år siden. Jeg hadde satt foten ned og gitt beskjed til slik behandling. Men det er meg da.