Hvordan leve med en som er deprimert?

[AnonymBruker]

Det er tett før det rabler for meg. Hn er så ofte deprimert, har da ingenting å gi, sover og er bare opptatt av seg selv. Mine behov teller ikke. Får ikke respons og jeg sliter selv og det nærer selvforakten jeg sliter med. Noen som er i samme situasjon og hvordan overleve?

Anonymkode: d884e...b19

[Glitter]

Har ikke prøvd å leve med en som er deprimert. Bare å leve som den deprimerte. Det jeg tenker er viktig er at den deprimerte prøver å gjøre noe for å bedre situasjonen, og at depresjon ikke er en unnskyldning til å behandle sin partner ufint. 

Så jeg lurer på, går din partner i terapi? Medikamenter? Gjør hn tiltak som å holde seg fysisk aktiv for å forebygge? Hvis det er nei på alt dette så tenker jeg det er innafor å stille krav. Hvis det er snakk om alvorlig depresjon så er det ekstremt vanskelig å holde seg i aktivitet og en vil helst bare begrave seg i dyna og ja en kan bli fryktelig selvsentrert. Likevel er det viktig å ta tak i form av å gå i behandling og lære seg depresjonsmestring. 

Skjønner det må være fryktelig tungt. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tett før det rabler for meg. Hn er så ofte deprimert, har da ingenting å gi, sover og er bare opptatt av seg selv. Mine behov teller ikke. Får ikke respons og jeg sliter selv og det nærer selvforakten jeg sliter med. Noen som er i samme situasjon og hvordan overleve?

Anonymkode: d884e...b19

Jeg har vært på begge sider, først som pårørende, nå som syk selv pga førstnevnte.

Først og fremst, hva gjør personen selv? Er det psykolog innblandet? Medisiner?  Behandling hos lege?

Jeg ble dessverre alt for lenge hos første situasjon og som resultatet trigret det depresjon hos meg, som sitter igjen nå 12 år senere. Til slutt måtte jeg bare dra av hensyn til begge to. Og jeg er rimelig klar i forholdet jeg er i nå at som det blir for ille, si ifra, og gjør det heller slutt enn at også h*n skal havne på samme nivå som meg.

Anonymkode: 630ba...fb4

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Glitter skrev:

Har ikke prøvd å leve med en som er deprimert. Bare å leve som den deprimerte. Det jeg tenker er viktig er at den deprimerte prøver å gjøre noe for å bedre situasjonen, og at depresjon ikke er en unnskyldning til å behandle sin partner ufint. 

Så jeg lurer på, går din partner i terapi? Medikamenter? Gjør hn tiltak som å holde seg fysisk aktiv for å forebygge? Hvis det er nei på alt dette så tenker jeg det er innafor å stille krav. Hvis det er snakk om alvorlig depresjon så er det ekstremt vanskelig å holde seg i aktivitet og en vil helst bare begrave seg i dyna og ja en kan bli fryktelig selvsentrert. Likevel er det viktig å ta tak i form av å gå i behandling og lære seg depresjonsmestring. 

Skjønner det må være fryktelig tungt. 

Hn går til psyk hver tredje uke og tar medisiner. Men synes ikke det hjelper noe. Blir som regel avvist. Er for sliten til å holde rundt meg osv. Det går utover selvbildet mitt. Har spurt om hn ikke synes noe om meg lenger. Hn sier det gjør hn og at det ikke stemmer. Men avviser fysisk kontakt, eller tar ikke kontakt selv. Er ellers verdens fineste person. Men nå er jeg så langt nede, og etter hvert begynt å føle meg uattraktiv og selvbildet er elendig. Jeg blir masete og da er det og galt, så det er en veldig vond sirkel. Akkurat nå har jeg valgt å være på soverommet pga den indre smerten dette gir. 

Anonymkode: d884e...b19

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hn går til psyk hver tredje uke og tar medisiner. Men synes ikke det hjelper noe. Blir som regel avvist. Er for sliten til å holde rundt meg osv. Det går utover selvbildet mitt. Har spurt om hn ikke synes noe om meg lenger. Hn sier det gjør hn og at det ikke stemmer. Men avviser fysisk kontakt, eller tar ikke kontakt selv. Er ellers verdens fineste person. Men nå er jeg så langt nede, og etter hvert begynt å føle meg uattraktiv og selvbildet er elendig. Jeg blir masete og da er det og galt, så det er en veldig vond sirkel. Akkurat nå har jeg valgt å være på soverommet pga den indre smerten dette gir. 

Anonymkode: d884e...b19

Det høres ut som om du er psykisk syk selv? 

Anonymkode: 01e5d...2ec

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hn går til psyk hver tredje uke og tar medisiner. Men synes ikke det hjelper noe. Blir som regel avvist. Er for sliten til å holde rundt meg osv. Det går utover selvbildet mitt. Har spurt om hn ikke synes noe om meg lenger. Hn sier det gjør hn og at det ikke stemmer. Men avviser fysisk kontakt, eller tar ikke kontakt selv. Er ellers verdens fineste person. Men nå er jeg så langt nede, og etter hvert begynt å føle meg uattraktiv og selvbildet er elendig. Jeg blir masete og da er det og galt, så det er en veldig vond sirkel. Akkurat nå har jeg valgt å være på soverommet pga den indre smerten dette gir. 

Anonymkode: d884e...b19

Hver tredje uke virker jo lite da? Har hn vurdert/blitt tilbudt en planlagt innleggelse på dps? Når det vedvarer over tid uten bedring så kan det være lurt å vurdere. 

Forstår det oppleves vanskelig. Prøv å ikke ta mangelen på fysisk kontakt personlig, det er sykdommen som gjør det. Samtidig så har jo du behov for å bli sett, få omsorg og nærhet. Det er jo en del av det å være i et forhold.