Louis Jacoby sin vise "Hverdag"

[Gjest Visma]

Den sangen får meg til å grine. Jeg savner så den tida barna var små. Hjertet verker 💔 Samtidig er jeg såklart glad for at de er blitt voksne og i stand til å ta vare på seg selv. Men det får jo meg til å bli arbeidsledig og at jeg må finne andre ting å fylle livet med, og det er vanskelig. Begge flyttet ut nå i høst, og savnet er utrolig stort selv om jeg ofte snakker med dem og også ser dem. Men det er det at de ikke er her som er så vanskelig å takle. Og jeg tenker mye tilbake til da de var små, og tar meg i å savne den. Jeg er sikkert rar, men ikke svar med å si "Sånn er livet. Get over it", for det kommer ikke til å hjelpe. 💔 Jeg vil heller vite hvordan andre greide å komme over at barna flyttet ut og startet sine egne, selvstendige liv (som jo er superflott)

Så kommer tankene da: Tok jeg godt nok vare på alle disse små tingene som utgjorde hverdagen med små barn? Jeg håper det, men fylles med savn etter den tiden. 

Så det er jo egentlig to ting jeg sliter med. Den ene er å savne tiden da de var små, samtidig som at jeg jo selvfølgelig er glad for at de nå er voksne og klarer seg fint. Den andre tingen er at jeg også savner den tida da de bodde hjemme som store, og lurer på hvordan andre taklet det. 

Jeg vet at dette er rotete framstilt, men jeg håper at noen forstår hva jeg mener likevel. 

Endret 8. desember 2019 av Visma
Innlegget er ryddet for brudd på opphavsrett.

[AnonymBruker]

Er du egentlig litt deprimert?

Anonymkode: 9a443...d2a

[Gjest Visma]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du egentlig litt deprimert?

Anonymkode: 9a443...d2a

Nei, jeg føler meg ikke deprimert

Det er vel heller det at jeg var dårlig på å forklare hva jeg egentlig mente i hovedinnlegget, så jeg får prøve å klargjøre. 

Begge ungene mine flyttet hjemmefra i høst. Jeg både ser og snakker med dem ofte, men savner dem likevel veldig! 💔 Og så hørte jeg sangen "Hverdag" av Louis Jacoby, og begynte å grine fordi jeg da begynte å tenke på tiden da de var små, og begynte også å savne den tiden! 💔

Verre var det vel ikke, men jeg brukte altfor mange ord for å gi en klar nok framstilling av hva jeg mente, sånn at det ble veldig uoversiktlig og mye unødvendig rot ut av det. Jeg har det med det dessverre, å bruke alt for mange ord i stedet for å forfatte meg kortere. 

Spørsmålet mitt er egentlig: Hvordan takle savnet av ungene når de har flyttet ut? For min del er jeg nødt til å finne andre ting å være opptatt av i det daglige. Jeg må finne noe annet  meningsfylt å fylle dagene med. 

Endret 8. desember 2019 av Visma

[Gjest Visma]

@Admin Ser at du klippet vekk teksten til Hverdag skrevet av Louis Jacoby med forklaring på at det var brudd på opphavsretten. Det forstår jeg ikke, men jeg respekterer likevel avgjørelsen. 

Jeg fant teksten på nettet, helt fritt og gratis. Er det virkelig verre å sitere en tekst fra en sang enn å linke til hele sanger fra f.eks YouTube hvor en også ser og hører folk synge sine sanger? Det siste er det jo mange som har gjort. Hvorfor er ikke det brudd på opphavsretten?

Unnskyld om spørsmålene er dumme, men dette forstår jeg ikke helt. 

[Admin]

5 minutter siden, Visma skrev:

@Admin Ser at du klippet vekk teksten til Hverdag skrevet av Louis Jacoby med forklaring på at det var brudd på opphavsretten. Det forstår jeg ikke, men jeg respekterer likevel avgjørelsen. 

Jeg fant teksten på nettet, helt fritt og gratis. Er det virkelig verre å sitere en tekst fra en sang enn å linke til hele sanger fra f.eks YouTube hvor en også ser og hører folk synge sine sanger? Det siste er det jo mange som har gjort. Hvorfor er ikke det brudd på opphavsretten?

Unnskyld om spørsmålene er dumme, men dette forstår jeg ikke helt. 

Her er en utfyllende forklaring på vårt søsterforum.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1237464-opphavsrett-klargjøring-ihht-reglene/

Admin

[Gjest Visma]

3 minutter siden, Admin skrev:

Her er en utfyllende forklaring på vårt søsterforum.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1237464-opphavsrett-klargjøring-ihht-reglene/

Admin

Ok, takk. Da forstår jeg

[laban]

12 timer siden, Visma skrev:

Og jeg tenker mye tilbake til da de var små, og tar meg i å savne den.

For 15 - 20 år siden var forum for småbarnsforeldre ett av de med mest aktivitet her. Jeg avsluttet mange svar til utblåsninger fra mødre der med "jeg lover deg at én gang kommer du til å tenke på denne perioden som den koselige tiden da barna var små". Her er én av de trådene: https://forum.doktoronline.no/topic/370976-livet-med-barn/page/2/?tab=comments#comment-3241743

11 timer siden, Visma skrev:

Begge ungene mine flyttet hjemmefra i høst.

Da skjønner jeg godt at overgangen er stor. Mine flyttet sånn litt gradvis, dvs. de var litt her og litt der (på hybel), og med mange års mellomrom. 

Jeg synes noe av det mest positive med at de er voksne, er at man gleder seg til de tar en tur hjem 😄 Det er ikke alltid den tydeligste følelsen når de er eldre tenåringer... 

 

[påskelilje]

40 minutter siden, laban skrev:

For 15 - 20 år siden var forum for småbarnsforeldre ett av de med mest aktivitet her. Jeg avsluttet mange svar til utblåsninger fra mødre der med "jeg lover deg at én gang kommer du til å tenke på denne perioden som den koselige tiden da barna var små". Her er én av de trådene: https://forum.doktoronline.no/topic/370976-livet-med-barn/page/2/?tab=comments#comment-

Fint å lese den tråden igjen 🙂

Å være småbarnsforeldre var altoppslukende, men vi hadde en periode rolige kvelder da ungene var lagt. Med tenåringer, er det ikke så altoppslukende på dagtid, men kveldene er sjeldne bare våre (sånn i hverdagen da). Men det er fint med ordentlige samtaler med tenåringene, det setter jeg veldig pris på. Så må en jo bare prøve å ikke la diverse sinneutbrudd og spontane "åhhrghg - dere er så teite" - anfall skli forbi, hvis ikke det er noe alvorlig, og heller nyte det når 15-åringen i dag ville ha klem i senga i dag tidlig da jeg gikk hjemmefra på jobb ❤️ 

[påskelilje]

13 timer siden, Visma skrev:

Den sangen får meg til å grine. Jeg savner så den tida barna var små. Hjertet verker 💔 Samtidig er jeg såklart glad for at de er blitt voksne og i stand til å ta vare på seg selv. Men det får jo meg til å bli arbeidsledig og at jeg må finne andre ting å fylle livet med, og det er vanskelig. Begge flyttet ut nå i høst, og savnet er utrolig stort selv om jeg ofte snakker med dem og også ser dem. Men det er det at de ikke er her som er så vanskelig å takle. Og jeg tenker mye tilbake til da de var små, og tar meg i å savne den. Jeg er sikkert rar, men ikke svar med å si "Sånn er livet. Get over it", for det kommer ikke til å hjelpe. 💔 Jeg vil heller vite hvordan andre greide å komme over at barna flyttet ut og startet sine egne, selvstendige liv (som jo er superflott)

Så kommer tankene da: Tok jeg godt nok vare på alle disse små tingene som utgjorde hverdagen med små barn? Jeg håper det, men fylles med savn etter den tiden. 

Så det er jo egentlig to ting jeg sliter med. Den ene er å savne tiden da de var små, samtidig som at jeg jo selvfølgelig er glad for at de nå er voksne og klarer seg fint. Den andre tingen er at jeg også savner den tida da de bodde hjemme som store, og lurer på hvordan andre taklet det. 

Jeg vet at dette er rotete framstilt, men jeg håper at noen forstår hva jeg mener likevel. 

Den sangen er bare så nydelig ❤️ Har hatt den med i konfirmasjonene, den beskriver veldig fint hverdagen. Ja, jeg tror jeg var flink til å nyte gode øyeblikk. Vi hadde det ekstra strevsomt noen år, og jeg var veldig sliten, og det var deilig å komme over i en ny fase. Nå har vi to av tre boende hjemme, og til sommeren flytter trolig nummer to. Vi gleder oss veldig til å få eldstemann hjem til jul, han reiste til utlandet i august - i fjor var han også i utlandet, og det var rart og tomt uten ham de første ukene. Men etter en stund etablerte familien seg liksom på nytt, og balansen ble gjenopprettet. Jeg har likt livet som tenåringsmor, men ser at jeg ikke helt har klart å falle til ro som rollen "mor-til voksen" ennå. Sikkert ikke så lett for 20-åringen heller å komme hjem og på en måte falle inn i tenåringsrollen i familien igjen mens han er på ferie....

Jeg håper vi har gitt barna ballast nok til å klare livet på en god måte. En del ting burde vi nok ha gjort annerledes, men vi var jo kun amatører på det å være foreldre, og gjorde så godt vi kunne.

Endret 9. desember 2019 av påskelilje

[Glitter]

Jeg har også en sorg over at barna ikke bor hos meg, noe de ikke har gjort på tre år nå. Men mine barn er jo enda små. Håper de innen to år bor mer hos meg enn bare annen hver helg. 

Jeg pleier i hvert fall av og til å tenke tilbake på da de var yngre og vi bodde sammen. Jeg tok det jo for gitt da jeg ikke i mine villeste fantasier hadde trodd jeg skulle bli så syk. 

Det er jo litt ulikt situasjoner, men jeg kjenner meg igjen i den tomheten og savnet etter det som var. 

[Gjest Visma]

1 time siden, påskelilje skrev:

Så må en jo bare prøve å ikke la diverse sinneutbrudd og spontane "åhhrghg - dere er så teite" - anfall skli forbi, hvis ikke det er noe alvorlig,

Du mente kanskje ikke å ha med "ikke" her? Jeg synes i alle fall at slike ting bare bør skli forbi, hvis ikke det er noe alvorlig.

[påskelilje]

9 minutter siden, Visma skrev:

Du mente kanskje ikke å ha med "ikke" her? Jeg synes i alle fall at slike ting bare bør skli forbi, hvis ikke det er noe alvorlig.

Ja, selvfølgelig! Jeg tenkte først å skrive at en ikke måtte la det gå inn på seg - men så omformulerte jeg, og da ble det jo en rar setning! Jeg mener selvsagt at de dagligdagse utbruddene skal vi prøve å ignorere, men alvorlige ting må vi selvsagt ta tak i.

I går fikk jeg DEN utskjellingen da jeg sa gjennom døra til ene jenta at det var middag.... Jaja, tenkte jeg og pustet dypt. Vi andre satte og til bordet og spiste, og etter hvert kom sinnataggen 😄 Hun hadde holdt på med en innspilling, og var blitt så irritert over at jeg hadde snakket til henne... Hun ba faktisk om unnskyldning da jeg sa at jeg jo ikke ante at hun holdt på med det 🙂