Kjempesliten av fulltidsjobbing

[AnonymBruker]

23 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må skrive slik jeg opplevde det. Ikke bare jeg, men storparten av de jeg jobbet sammen med og de jeg drev fritidsaktiviteter sammen med.

Jeg synes vi har en slitenhetsgreie i samfunnet. Det har nesten blitt in å snakke om hvor sliten en er - hele tiden. De som var mest slitne på jobben, var i hvert fall ikke slitne fordi de jobbet mest, raskest og mest effektivt.

Alle har ikke like mye energi.

Anonymkode: 720b2...055

[Madelenemie]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Det er jeg helt enig med deg i, men ser ingen grunn til å polarisere av den grunn. Å ikke tåle å jobbe 100% er ikke vanlig, men å være uberørt etter 150% stilling er heller ikke innenfor normalfordelingen vil jeg tro...  

Jeg syns Nicklus beskrev det godt jeg, det er ikke rart at TS er mer sliten etter 100%-stilling når hun vanligvis har 50/60%. Det er imidlertid ikke farlig å være sliten, og - som du så riktig sier - det er direkte uklokt å dyrke følelsen.

Hei

 

for meg er 8 timer nok, da har jeg overskudd til mine ting etter på. Men imidlertid min kjæreste jobber nok 150 % stort sett hver dag i uken og har ingen slitenhet av den grunn.

så det er nok mange som har en slik arbeidsevne som kupton og min kjæreste, og selv etter 12 timers arbeidsdag er det ut i skogen:-)

men en ting har jeg merket ved min kjæreste. Sover når som helst... skal vi kjøpe juletre, så sover mens vi kjører:-) sikkert deilig:-) og veldig deilig for meg, 🙂 ikke noe prat!:-)

denne fantastiske evnen til å sove litt her og der...har ikke jeg, men jeg tror det er nøkkelen til mysteriet disse menneskene som jobber gjerne 200 % uten å klage , eller si noe, har i seg, 🙂

Og som min kjæreste, klager aldri på sliten, spør mer meg, tror jeg blir sliten, fordi jeg har jobb og ansvar for barna, Men å jobbe så mye som enkelte greier, det må jeg si jeg beundrer, 

kjæresten sier imidlertid jeg jobber mer, men jeg vet være på jobb 12 timer hver dag, er langt mer slitsomt enn å jobbe hjemme.

vi mennesker er forskjellige, noen har bare en stor energi og arbeidskapasitet, og min erfaring er at veldig mange leger jobber svært hardt. Så det har nok noe med personlighet å gjøre, evne til utholdenhet 

[AnonymBruker]

På 15.12.2019 den 13.43, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber fullt. Kroppen skriker, men jeg har ikke noe valg (pga økonomi). 

Anonymkode: 18fff...370

Dersom jeg får tilbud om fulltidsjobb velger jeg det framfor min nåværende halve stilling. Det på grunn av økonomisk trygghet. Jeg jobber fullt i desember heldigvis. Det hjelper på. 

Anonymkode: dc1a6...1c8

[AnonymBruker]

36 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må skrive slik jeg opplevde det. Ikke bare jeg, men storparten av de jeg jobbet sammen med og de jeg drev fritidsaktiviteter sammen med.

Jeg synes vi har en slitenhetsgreie i samfunnet. Det har nesten blitt in å snakke om hvor sliten en er - hele tiden. De som var mest slitne på jobben, var i hvert fall ikke slitne fordi de jobbet mest, raskest og mest effektivt.

På seg selv kjenner man ingen andre var det visst en som skrev her på Dol. 

Anonymkode: 4ef59...c20

[AnonymBruker]

Vil også tilføye at jeg har en mann som jobber150%. Jeg må ta meg av alt med tre unger og heim. Han kommer hjem sent, leser avisen og tar en kvil på sofaen. Så er det ut å trene og drive med fritidsaktiviteter. Han er veldig opptatt av å fortelle hvor mye han jobber og påpeker gjerne tings som burde gjøres i heimen. Han blir fornærmet hvis jeg spør om hjelp til unger og husarbeid, han trenger jo fri siden han jobber så mye. Jeg er utbrent og sliten selv om jeg jobber deltid. Jeg er nok sikkert en lat og lite samfunnsnyttig medborger da. 

Anonymkode: 4ef59...c20

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil også tilføye at jeg har en mann som jobber150%. Jeg må ta meg av alt med tre unger og heim. Han kommer hjem sent, leser avisen og tar en kvil på sofaen. Så er det ut å trene og drive med fritidsaktiviteter. Han er veldig opptatt av å fortelle hvor mye han jobber og påpeker gjerne tings som burde gjøres i heimen. Han blir fornærmet hvis jeg spør om hjelp til unger og husarbeid, han trenger jo fri siden han jobber så mye. Jeg er utbrent og sliten selv om jeg jobber deltid. Jeg er nok sikkert en lat og lite samfunnsnyttig medborger da. 

Anonymkode: 4ef59...c20

Kupton fikk meg til å føle meg lat også. Jeg mistet mot og lyst til å presse meg hardt for å jobbe fullt etter svaret hans. Hvorfor skal jeg presse meg når jeg blir sett på en som syter eller en som er med på en nymotens greie? 

Anonymkode: 18fff...370

[Lillemus]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kupton fikk meg til å føle meg lat også. Jeg mistet mot og lyst til å presse meg hardt for å jobbe fullt etter svaret hans. Hvorfor skal jeg presse meg når jeg blir sett på en som syter eller en som er med på en nymotens greie? 

Anonymkode: 18fff...370

Jeg har en sterk mistanke om at Kupton (og andre menn på hans alder) kunne sette seg ned og slappe av når de kom hjem for der hjemme var det en kone som tok ansvar for hus og hjem og barn og kanskje var dobbeltarbeidende og sliten. Da er det vel ganske enkelt å si at man er upåvirket av å jobbe 150%. Partneren jobber kanskje 200% inkl det som gjøres i heimen....

[laban]

8 timer siden, kupton skrev:

Jeg synes vi har en slitenhetsgreie i samfunnet. Det har nesten blitt in å snakke om hvor sliten en er - hele tiden.

Det kan jeg i ganske stor grad være enig med deg i. Eksempelvis har jeg ikke spesielt mye empati for folk som er "slitne" fordi de - etter en ganske fleksibel og selvstyrt jobb - har en fullstappet fritid som stort sett dreier seg om egotripper og dokumentasjon av det hele på sosiale medier eller blogg.

Men det utelukker ikke at jeg har sympati for de som jobber "nederst" (i betydning pasientnært) i helsevesenet, i butikker med høysesong før jul eller andre steder der man piskes rundt i høyt tempo og ofte får kjeft attpåtil, uten å kunne ta pause eller fordele belastningen selv. Mange i den førstnevnte kategorien burde prøve en slik jobb på heltid noen uker, så tenker jeg de ville holde smella et øyeblikk.

En ting jeg husker som veldig positivt fra min tid i varehandelen, var at tiden gikk kjempefort når det var mye å gjøre. Jeg var ganske god til å takle presset, men jeg mislikte det når jeg fikk kjeft av kunder etter å ha strukket meg langt utover det jeg egentlig var nødt til. Og den gangen var ikke butikkene åpne til kl.23.

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kupton fikk meg til å føle meg lat også. Jeg mistet mot og lyst til å presse meg hardt for å jobbe fullt etter svaret hans. Hvorfor skal jeg presse meg når jeg blir sett på en som syter eller en som er med på en nymotens greie? 

Anonymkode: 18fff...370

Du får bare lese det han skriver og vurdere om det er noe sant der. Hvis du bestemt mener at han tar feil kan du jo bare gi blaffen i det. Man kan ikke være enig med alle på internett.

[Gjest Xtra]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil også tilføye at jeg har en mann som jobber150%. Jeg må ta meg av alt med tre unger og heim. Han kommer hjem sent, leser avisen og tar en kvil på sofaen. Så er det ut å trene og drive med fritidsaktiviteter. Han er veldig opptatt av å fortelle hvor mye han jobber og påpeker gjerne tings som burde gjøres i heimen. Han blir fornærmet hvis jeg spør om hjelp til unger og husarbeid, han trenger jo fri siden han jobber så mye. Jeg er utbrent og sliten selv om jeg jobber deltid. Jeg er nok sikkert en lat og lite samfunnsnyttig medborger da. 

Anonymkode: 4ef59...c20

Skjønner godt hvordan du har det, husker det var lignende hjemme i min barndom, det var nok mer vanlig da. Far som hadde vært på viktig jobb trengte hvile etter middag, må vite.

 

2 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg har en sterk mistanke om at Kupton (og andre menn på hans alder) kunne sette seg ned og slappe av når de kom hjem for der hjemme var det en kone som tok ansvar for hus og hjem og barn og kanskje var dobbeltarbeidende og sliten. Da er det vel ganske enkelt å si at man er upåvirket av å jobbe 150%. Partneren jobber kanskje 200% inkl det som gjøres i heimen....

Viktig poeng, selv om jeg ikke har forutsetninger for å si dette gjelder Kupton. En får mer både mer anerkjennelse og mer penger av å jobbe utenfor hjemmet, mens det kan være minst like slitsomt å jobbe hjemme.

Endret 19. desember 2019 av Xtra

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Gargamel skrev:

Du får bare lese det han skriver og vurdere om det er noe sant der. Hvis du bestemt mener at han tar feil kan du jo bare gi blaffen i det. Man kan ikke være enig med alle på internett.

Ja, jeg skal gi blaffen i det. Jeg vet akkurat hvor sliten jeg er, og jeg skulle gjerne likt å se hvor opplagt kupton er etter 8 timer med skogsarbeid hver dag i 30 år. 

Anonymkode: 18fff...370

[AnonymBruker]

14 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei

dette gledet meg å lese.

ble overrasket over at så mange mennesker synes bli slitne etter 8 timers arbeidsdag.

etter en arbeidsdag gjør jeg feks mange andre ting, ting jeg liker, for tiden tegne og fotografere.

i kveld skriver jeg en oppgave for noen. Fordi jeg er trøtt etter en lang dag, tok jeg nå og tenkte best legge meg.

også min kjæreste har lyst og energi etter arbeidsdagen, ofte drar vi da ut i skogen sammen, etter lagd og spist middag, eller fisker, plukker sopp, eller som nå for tiden tar vi bilder.

jeg kan bli sliten, ikke av mye Fysisk arbeide, eller skrivearbeidet jeg er alene om, men mer hvis mennesker snakker ustanselig ord inn i ørene mine, det takler jeg dårligere enn kjæresten, som også takler prat prat og prat.

min begrensning ligger ikke i fysisk arbeide eller arbeide, men er mer begrenset til slitenhet ved store krav om å høre på formålsløst snakk.

men heller ikke jeg blir sliten etter en normal arbeidsdag. Det eneste jeg vil, er slippe for mange ugjennomtenkte ord, jeg forstår ikke hvorfor andre ofte sier ting, det er liksom ingen mening i det, jeg får fort den tanken at noen forstyrrer meg med formålsløst snakk

 

Hvilken type oppgaver er det du skriver for andre? Det er vel ikke eksamensoppgaver?

Anonymkode: 5511f...75a

[AnonymBruker]

14 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei

jeg lager hjemmesider, driver med infrastruktur og nettverkstjenester, skriver oppgaver for andre, og leser i blant korrektur, reparerer PC er og annet utstyr.

det som krever mest energi er å skrive oppgaver for andre der jeg ikke kjenner terminologi, det krever mye i blant sette seg inn i et nytt felt.

 

Skrive oppgaver for andre, er det helt kosher?

Anonymkode: 720b2...055

[Nicklusheletida]

15 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei

dette gledet meg å lese.

ble overrasket over at så mange mennesker synes bli slitne etter 8 timers arbeidsdag.

etter en arbeidsdag gjør jeg feks mange andre ting, ting jeg liker, for tiden tegne og fotografere.

i kveld skriver jeg en oppgave for noen. Fordi jeg er trøtt etter en lang dag, tok jeg nå og tenkte best legge meg.

også min kjæreste har lyst og energi etter arbeidsdagen, ofte drar vi da ut i skogen sammen, etter lagd og spist middag, eller fisker, plukker sopp, eller som nå for tiden tar vi bilder.

jeg kan bli sliten, ikke av mye Fysisk arbeide, eller skrivearbeidet jeg er alene om, men mer hvis mennesker snakker ustanselig ord inn i ørene mine, det takler jeg dårligere enn kjæresten, som også takler prat prat og prat.

min begrensning ligger ikke i fysisk arbeide eller arbeide, men er mer begrenset til slitenhet ved store krav om å høre på formålsløst snakk.

men heller ikke jeg blir sliten etter en normal arbeidsdag. Det eneste jeg vil, er slippe for mange ugjennomtenkte ord, jeg forstår ikke hvorfor andre ofte sier ting, det er liksom ingen mening i det, jeg får fort den tanken at noen forstyrrer meg med formålsløst snakk

 

Det du sier er at du ville ha blitt sliten av min jobb

[Nicklusheletida]

Situasjonen utenom jobb har alt å si. 

Jeg ble mer  sliten tidligere den gangen jeg hadde 3 små barn og jobbet 100%. Hadde et lite barn i barnehagealder pluss 2 barn i barneskolealder pluss en mann som pendlet og bare kom hjem hver 14 dag og forstyrret livet mitt. 

Du skal stå opp og smøre matpakker til hele bølingen, få dem avgårde til skole og barnehage og etter jobben få de avgårde til fritidsaktiviterer, passe på at lekser blir gjort, lage middag , vaske klær osv osv. 

Dette er en helt annen situasjon enn den jeg er i nå når jeg kan stå opp og kun tenke på meg selv og kaffekoppen for deretter å dra rett på jobb. 

Ps. Jeg jobbet ikke 100% hele tiden da barna var små. Det ble for krevende. 

Jeg vet ikke hvilken situasjon du var i Kupton, om du hadde små barn og hvor stor del av ansvaret du tok, men som Lillemus får jeg mistanker om at du kanskje ikke hadde en ungeflokk du skulle ta deg av etter jobb ?

Endret 19. desember 2019 av Nicklusheletida
.

[Nicklusheletida]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags arbeid har du? Jeg tenker det er forskjell på å sitte på eget kontor og arbeide selvstendig, og jobbe i butikk hvor en må fly rundt og ordne med varer og betjene kunder i et sett.

Anonymkode: 720b2...055

Ser for meg at han satt hjemme i godstolen med sport på tv ' n ( en del av stillingsprosenten )og svarte også 😀Han satt slik vi dolerne gjør nå. 

Jeg sitter faktisk også i sofaen og svarer av og til . Det er jobb, men den delen er ikke slitsom. Det er egentlig ikke så veldig annerledes enn å skravle her på dol. 

Eneste forskjellen er at jeg må passe på å svare korrekt og nøye på at det ikke blir slurvete skrivefeil. 

Endret 19. desember 2019 av Nicklusheletida
.

[AnonymBruker]

Jeg måtte redusere stillingen min fra100% til 50% da jeg fikk to tette barn...for å si det slik. Full respekt for dem som klare 100% i tillegg til små barn! Og samtidig klarer å være gode foreldre😳

Anonymkode: 0899f...d05

[Gjest Xtra]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg måtte redusere stillingen min fra100% til 50% da jeg fikk to tette barn...for å si det slik. Full respekt for dem som klare 100% i tillegg til små barn! Og samtidig klarer å være gode foreldre😳

Anonymkode: 0899f...d05

Vi var begge i jobb eller fraværende mer enn såkalt 100% en lang periode da barna var små. Ideelt sett hadde det vært litt annerledes. Men det gikk jo bra det og. Selvfølgelig annerledes om man er alene, vi kunne flekse.

Endret 19. desember 2019 av Xtra

[AnonymBruker]

På 18.12.2019 den 23.33, AnonymBruker skrev:

Du skulle prøvd deg i min jobb et år. Svaret ditt provoserer. Hilsen en som er mye sliten 

Anonymkode: 18fff...370

Enig. Det føles som et nederlag å måtte si at en er sliten. En føler seg svak og mislykket. Tviler på at noen syns det er kult å måtte si at en kanskje ikke strekker til pga slitenhet.
 

Anonymkode: 0899f...d05

[AnonymBruker]

På 18.12.2019 den 23.15, kupton skrev:

Jeg må skrive slik jeg opplevde det. Ikke bare jeg, men storparten av de jeg jobbet sammen med og de jeg drev fritidsaktiviteter sammen med.

Jeg synes vi har en slitenhetsgreie i samfunnet. Det har nesten blitt in å snakke om hvor sliten en er - hele tiden. De som var mest slitne på jobben, var i hvert fall ikke slitne fordi de jobbet mest, raskest og mest effektivt.

Det er neppe ‘in å si man er sliten, det som er ‘in er faktisk helt motsatt. Vi skal være supermennesker som klarer alt og mere til. 100% jobb, vedlikeholde hus, bil, hage. Være gode foreldre og følger opp på fritiden, være gode samboere, gode sexpartnere, ha minst en stor hobby, trene, spes sunt ++ Det er altfor stort press i samfunnet i dag. Og man skal helst IKKE si man er sliten.

Tror de aller fleste syns det er ubehagelig-  og for noen inkl meg selv, nærmest et nederlag å si man er sliten. Det er tegn på at man er svak og at helsa kanskje ikke er på topp. Og de fleste vil vel være sunne, friske og sterke?

Anonymkode: 0899f...d05