Når belastningene i livet blir så stor at jeg ikke orker mer

[AnonymBruker]

Samtidig er jeg i en situasjon der jeg må fungere og være positiv. Det slår ut i skjelving og angst.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

[AnonymBruker]

Føler med deg. Kjenner på det samme.

Anonymkode: 89470...bed

[Glitter]

Slik er det for meg og nå for tiden. Vipper ved kanten av stupet hele tiden, men må holde meg oppe. I hvert fall til over jul. 

[AnonymBruker]

Har vært der flere ganger selv. Men hold ut, det blir bedre. Klem

Anonymkode: b3174...663

[Stormwind]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig er jeg i en situasjon der jeg må fungere og være positiv. Det slår ut i skjelving og angst.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Går det an å prøve å sortere ut i tankene hva som er viktig og hva som er mindre viktig?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig er jeg i en situasjon der jeg må fungere og være positiv. Det slår ut i skjelving og angst.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Hvilken situasjon er du i som du mener du må fungere og være positiv?

Anonymkode: f4f38...b4f

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig er jeg i en situasjon der jeg må fungere og være positiv. Det slår ut i skjelving og angst.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Ta en time av gangen. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, frosken skrev:

Ta en time av gangen. 

Skulle ønske jeg hadde mulighet til det. 

Anonymkode: 6a9d1...f9c

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg hadde mulighet til det. 

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Hva mener du med at du ikke har anledning til å ta en time av gangen? 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg hadde mulighet til det. 

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Hvorfor svarer du ikke på det jeg spurte om?

Anonymkode: f4f38...b4f

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samtidig er jeg i en situasjon der jeg må fungere og være positiv. Det slår ut i skjelving og angst.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

hva mener du med at du ikke orker mer ?

Anonymkode: 37ba3...d3c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

hva mener du med at du ikke orker mer ?

Anonymkode: 37ba3...d3c

Jeg mener det jeg skriver. Hvis du tenker selvmord så har jeg ikke mot til det. Det er forskjell på tanker og handlinger.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

[AnonymBruker]

9 timer siden, frosken skrev:

Hva mener du med at du ikke har anledning til å ta en time av gangen? 

 

Ved trusler er det vanskelig å ta en time om gangen. Jeg holder tilbake mye informasjon her. Slik må det være.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det jeg skriver. Hvis du tenker selvmord så har jeg ikke mot til det. Det er forskjell på tanker og handlinger.

Anonymkode: 6a9d1...f9c

Jeg er ikke redd for at du skal ta livet av deg . Men når du skriver at du ikke orker mer så beviser du vel bare at de ordene var feil ? Det er vondt men du orker mer, du holder ut. Kan lett bli litt ulv ulv om du skjønner .

Anonymkode: 37ba3...d3c

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for at du skal ta livet av deg . Men når du skriver at du ikke orker mer så beviser du vel bare at de ordene var feil ? Det er vondt men du orker mer, du holder ut. Kan lett bli litt ulv ulv om du skjønner .

Anonymkode: 37ba3...d3c

Det er fint mulig å kjenne på at en ikke orker mer, men likevel føle seg fanget til å leve videre. Jeg gråter stadig vekk (eller jeg gråter ikke, det kommer tårer i øynene mine og jeg ønsker å gråte, men får det ikke til lenger) på kveldene i fortvilelse over at jeg ikke ønsker å leve mer, men jeg har forsøkt å ta livet mitt før og har ikke klart det. Og jeg har barn som er glade i meg. Jeg orker virkelig ikke, men føler meg fanget rett og slett. 

Kanskje det er slik TS også føler det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Det er fint mulig å kjenne på at en ikke orker mer, men likevel føle seg fanget til å leve videre. Jeg gråter stadig vekk (eller jeg gråter ikke, det kommer tårer i øynene mine og jeg ønsker å gråte, men får det ikke til lenger) på kveldene i fortvilelse over at jeg ikke ønsker å leve mer, men jeg har forsøkt å ta livet mitt før og har ikke klart det. Og jeg har barn som er glade i meg. Jeg orker virkelig ikke, men føler meg fanget rett og slett. 

Kanskje det er slik TS også føler det. 

Der skrev du det jeg har tenkt om meg selv. Jeg føler meg forpliktet til å leve, fanget.

Anonymkode: 89470...bed

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Der skrev du det jeg har tenkt om meg selv. Jeg føler meg forpliktet til å leve, fanget.

Anonymkode: 89470...bed

Det er tungt å ha det slik. Man må bare etter beste evne prøve å avlede seg selv, men det er ikke lett. Er ikke bare tanker som må avledes. Det er liksom en sånn tung og sterk følelse som har satt seg i kroppen. Den er der hele tiden. Selv når jeg ler. 

[Gjest Visma]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der skrev du det jeg har tenkt om meg selv. Jeg føler meg forpliktet til å leve, fanget.

Anonymkode: 89470...bed

Sånn føler jeg også det. Til tider er det forferdelig tungt, men for det meste går liksom livet av seg selv uansett uten at jeg tenker så mye over det. Men jeg vet med med selv at jeg lever fordi jeg må. Målet må være at jeg (og du) etterhvert finner ut at livet er verdt å leve også for egen del. Finne mening og glede i livet for egen skyld og ikke bare andres, og jeg er i gang med det. Jeg er i ferd med å få meg ordinært arbeid, skal på intervju i januar. Og jeg har funnet meg en hobby og til og med en elsker! Så livet har sikkert mye fint å by på fremover, og jeg håper jeg med dette er på vei til å finne mening og vilje til å leve for egen skyld, og ikke bare andres. Håper du også vil finne din vei. 

 

Endret 22. desember 2019 av Visma

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Glitter skrev:

Det er fint mulig å kjenne på at en ikke orker mer, men likevel føle seg fanget til å leve videre. Jeg gråter stadig vekk (eller jeg gråter ikke, det kommer tårer i øynene mine og jeg ønsker å gråte, men får det ikke til lenger) på kveldene i fortvilelse over at jeg ikke ønsker å leve mer, men jeg har forsøkt å ta livet mitt før og har ikke klart det. Og jeg har barn som er glade i meg. Jeg orker virkelig ikke, men føler meg fanget rett og slett. 

Kanskje det er slik TS også føler det. 

selvfølgelig gjør det det . Jeg har også vært der , mange av oss har det , og derfor er jeg litt lei av å høre at "man ikke orker mer" når man fortsetter å leve . det blir litt misbruk av ord og skaper en slik "ulv ulv" stemning .

Anonymkode: 37ba3...d3c

[Gjest Visma]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

selvfølgelig gjør det det . Jeg har også vært der , mange av oss har det , og derfor er jeg litt lei av å høre at "man ikke orker mer" når man fortsetter å leve . det blir litt misbruk av ord og skaper en slik "ulv ulv" stemning .

Anonymkode: 37ba3...d3c

Jeg ser ikke noe galt i å gi uttrykk for følelsen av å ikke orke mer. Det bør være lov på et forum for psykiatri, synes jeg. Det betyr ikke nødvendigvis at man roper "ulv, ulv", men er nok heller f.eks et uttrykk for slitenhet og depressive følelser og tanker. Det betyr ikke, som ts sa, at hun har tenkt å dø. Det er ingen trusel, kanskje bare et hjertesukk?