Vonde barndomsminner verre i julen?

[Gjest Visma]

Er det relativt vanlig at vonde minner fra barndommen kommer oftere fram i julen?

Jeg kan få det ellers i året også, og da kommer det liksom som kastet på meg og jeg blir helt satt ut og må ofte gå å legge meg. Det har gått fint så langt i julen, men nå fikk jeg plutselig bare et sånt anfall hvor jeg ser og hører ting i bilder som har skjedd meg, og hvor mamma er så farlig og skummel. Det er en stund siden sist, men nå kom det bare plutselig igjen. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå eller hvor jeg skal gjøre av meg! Dette gir en så intens følelse av håpløshet og hjelpeløshet, og et veldig sinne og selvhat som jeg ønsker å ta utover meg selv! Har allerede klort meg opp i ansiktet og slått meg selv. Jeg føler at jeg må bort og ut og vekk fra alt! Tror jeg må ta en kjøretur og avreagere litt i bilen. (Inni bilen, ikke med bilen)

For ordens skyld til alle sensitive sjeler som så lett blir bekymret: Jeg skal ikke ta livet mitt! Jeg er bare grusomt fortvilet!

[emilie321]

3 minutter siden, Visma skrev:

Er det relativt vanlig at vonde minner fra barndommen kommer oftere fram i julen?

Jeg kan få det ellers i året også, og da kommer det liksom som kastet på meg og jeg blir helt satt ut og må ofte gå å legge meg. Det har gått fint så langt i julen, men nå fikk jeg plutselig bare et sånt anfall hvor jeg ser og hører ting i bilder som har skjedd meg, og hvor mamma er så farlig og skummel. Det er en stund siden sist, men nå kom det bare plutselig igjen. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå eller hvor jeg skal gjøre av meg! Dette gir en så intens følelse av håpløshet og hjelpeløshet, og et veldig sinne og selvhat som jeg ønsker å ta utover meg selv! Har allerede klort meg opp i ansiktet og slått meg selv. Jeg føler at jeg må bort og ut og vekk fra alt! Tror jeg må ta en kjøretur og avreagere litt i bilen. (Inni bilen, ikke med bilen)

For ordens skyld til alle sensitive sjeler som så lett blir bekymret: Jeg skal ikke ta livet mitt! Jeg er bare grusomt fortvilet!

Ja, jeg blir alltid dårligere psykisk i julen pga dårlige minner, men det er langt fra så ille nå som tidligere. Det blir bedre, men Ting Tar Tid.

 

[Gjest Visma]

21 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, jeg blir alltid dårligere psykisk i julen pga dårlige minner, men det er langt fra så ille nå som tidligere. Det blir bedre, men Ting Tar Tid.

 

Takk for svar. Godt at du er blitt bedre med årene og at det ikke er så ille nå som det har vært tidligere.

Jeg pleier egentlig ikke å synes at julen er spesielt vanskelig. Jeg tror disse anfallene bare kommer kastet på meg når som helst på året. Men siden det kom nå fikk jeg bare en tanke om at det kanskje var fordi det var jul. Men ved nærmere ettertanke så er det nok ikke derfor. Jeg beklager at jeg opprettet tråden og stilte et så dumt spørsmål! 

Jeg fikk forresten ikke lov av mannen min å ta bilen. Han sa at jeg heller fikk gå meg en tur, så da gjør jeg det i stedet. Frisk luft og litt mosjon hjelper nok litt på sinnsstemningen! 

Jeg må jo si at jeg er møkklei av å ha det sånn. Grunnsykdommen bipolar er heldigvis stabil, men jeg sliter dessverre av og til innimellom med andre ting som kan sette meg litt ut. Vel, ut i lufta med meg nå! 👍😊

Endret 27. desember 2019 av Visma

[AnonymBruker]

Lerretet bleknes gradvis hos meg også. Det blir bedre for hvert år som går. 

Anonymkode: af644...a7d

[emilie321]

1 time siden, Visma skrev:

Takk for svar. Godt at du er blitt bedre med årene og at det ikke er så ille nå som det har vært tidligere.

Jeg pleier egentlig ikke å synes at julen er spesielt vanskelig. Jeg tror disse anfallene bare kommer kastet på meg når som helst på året. Men siden det kom nå fikk jeg bare en tanke om at det kanskje var fordi det var jul. Men ved nærmere ettertanke så er det nok ikke derfor. Jeg beklager at jeg opprettet tråden og stilte et så dumt spørsmål! 

Jeg fikk forresten ikke lov av mannen min å ta bilen. Han sa at jeg heller fikk gå meg en tur, så da gjør jeg det i stedet. Frisk luft og litt mosjon hjelper nok litt på sinnsstemningen! 

Jeg må jo si at jeg er møkklei av å ha det sånn. Grunnsykdommen bipolar er heldigvis stabil, men jeg sliter dessverre av og til innimellom med andre ting som kan sette meg litt ut. Vel, ut i lufta med meg nå! 👍😊

God tur😊 Frisk luft og mosjon hjelper ofte.

Synes ikke spørsmålet var dumt. 

[Gjest Visma]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

God tur😊 Frisk luft og mosjon hjelper ofte.

Synes ikke spørsmålet var dumt. 

Takk, ja det hjalp litt å få luftet seg. Men er ikke blitt sånn kjempemye bedre akkurat..

[XbellaX]

4 timer siden, Visma skrev:

Er det relativt vanlig at vonde minner fra barndommen kommer oftere fram i julen?

Jeg kan få det ellers i året også, og da kommer det liksom som kastet på meg og jeg blir helt satt ut og må ofte gå å legge meg. Det har gått fint så langt i julen, men nå fikk jeg plutselig bare et sånt anfall hvor jeg ser og hører ting i bilder som har skjedd meg, og hvor mamma er så farlig og skummel. Det er en stund siden sist, men nå kom det bare plutselig igjen. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå eller hvor jeg skal gjøre av meg! Dette gir en så intens følelse av håpløshet og hjelpeløshet, og et veldig sinne og selvhat som jeg ønsker å ta utover meg selv! Har allerede klort meg opp i ansiktet og slått meg selv. Jeg føler at jeg må bort og ut og vekk fra alt! Tror jeg må ta en kjøretur og avreagere litt i bilen. (Inni bilen, ikke med bilen)

For ordens skyld til alle sensitive sjeler som så lett blir bekymret: Jeg skal ikke ta livet mitt! Jeg er bare grusomt fortvilet!

Klarer du å få tak i hva triggerne er?

[Madelenemie]

8 timer siden, Visma skrev:

Er det relativt vanlig at vonde minner fra barndommen kommer oftere fram i julen?

Jeg kan få det ellers i året også, og da kommer det liksom som kastet på meg og jeg blir helt satt ut og må ofte gå å legge meg. Det har gått fint så langt i julen, men nå fikk jeg plutselig bare et sånt anfall hvor jeg ser og hører ting i bilder som har skjedd meg, og hvor mamma er så farlig og skummel. Det er en stund siden sist, men nå kom det bare plutselig igjen. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå eller hvor jeg skal gjøre av meg! Dette gir en så intens følelse av håpløshet og hjelpeløshet, og et veldig sinne og selvhat som jeg ønsker å ta utover meg selv! Har allerede klort meg opp i ansiktet og slått meg selv. Jeg føler at jeg må bort og ut og vekk fra alt! Tror jeg må ta en kjøretur og avreagere litt i bilen. (Inni bilen, ikke med bilen)

For ordens skyld til alle sensitive sjeler som så lett blir bekymret: Jeg skal ikke ta livet mitt! Jeg er bare grusomt fortvilet!

Hei

 

det er omtrent 8 timer siden du skrev innlegget så da tror jeg bilturen nok hjalp deg.

selv finner jeg god ro og rekreasjon i å kjøre bil, da hører jeg på god musikk, og får tid for meg selv. Musikk opplever jeg både heldbredende og at gir meg nytt perspektiv.

ang de ting du tar opp. Skal Jeg prøve skape et perspektiv... dette handler jo for din del om smerte, og avmakt.

jeg blir bare alltid så lett forstyrret og opphengt i detaljer og ting jeg ikke forstår meg på, sånn som at du har klort deg i ansiktet:-(?

men jeg prøver nå, ikke henge meg opp i dette, da jeg tror og vet, at vi mennesker forholder oss ulikt i hvordan vi håndterer smerte.
 

til saken. Ja jeg tror høytider forsterker også de dårlige minner vi har, de savn, og den sorg som har fulgt med oss k livene våre.

jeg likte selv aldri julehøytiden, ikke før jeg fikk barn, som elsker julen. Det ga meg et nytt perspektiv.

det tok ikke vekk uvelhet og egen smerte og erfaring med denne høytiden, men det ga meg et perspektiv, et viktig perspektiv, på hvor annerledes feks juletrær ser ut, julepølse smaker, julepynting føles alt avhengig av rammene vi har rundt oss.

gjennom å erfare mine barns glede ved julehøytiden, fikk jeg perspektivet som også ga meg rom for glede. Det var likevel en indre kamp, jeg måtte stole på noen andres perspektiv, og våge å se min egen erfaring som begrenset.

Noen ganger er det beste vi kan gjøre å , « gi slipp» på det vonde, å tro på det andre sier, julen er en fin tid, for de aller fleste, for mange vil det hjelpe, gi slipp på sorgen og smerten en selv har erfart, rette fokus mot andres erfaring og glede.

skulle ønske ordene mine kunne hjelpe deg, men ville bare dele noe jeg tenkte på og følte.

ønsker du har det bedre bare.

 

[Gjest Visma]

Takk for fine refleksjoner, Madelenemie! Ja, jeg har gjort, og gjør, mitt for at barna skal få en god jul Og det er ganske tilfredsstillende å se at de er glade i julen, og at de gleder seg over den.

[Gjest Visma]

6 timer siden, XbellaX skrev:

Klarer du å få tak i hva triggerne er?

Nei, det er ikke lett å få tak på. Kanskje er det lurt å prøve å legge merke til det neste gang jeg får et overveldende overfall av triste og vanskelige minner, og skrive ned hva som skjedde i forkant. Men jeg er redd jeg ikke klarer det, for når det skjer blir det så altoppslukende og forblir sånn inntil det slipper taket av seg selv. Da kan tiden før være borte fra hukommelsen. Men skal prøve neste gang. 

 

[XbellaX]

10 timer siden, Visma skrev:

Nei, det er ikke lett å få tak på. Kanskje er det lurt å prøve å legge merke til det neste gang jeg får et overveldende overfall av triste og vanskelige minner, og skrive ned hva som skjedde i forkant. Men jeg er redd jeg ikke klarer det, for når det skjer blir det så altoppslukende og forblir sånn inntil det slipper taket av seg selv. Da kan tiden før være borte fra hukommelsen. Men skal prøve neste gang. 

 

Når det er rolig inni deg ville jeg forsøkt å se om jeg kunne få fatt i noe. Det er litt enklere å manøvrere på veien dersom du vet hvor minene ligger. Har du noen spesielle teknikker for å hente deg selv tilbake til nåtid?

 

[Gjest Visma]

1 time siden, XbellaX skrev:

Har du noen spesielle teknikker for å hente deg selv tilbake til nåtid?

 

Nei, dessverre. Det må bare gå over av seg selv. Hvis jeg dissosierer når jeg er sammen med folk som kjenner meg, kan de forsiktig rope meg tilbake igjen, eller fysisk ta på meg og gjøre meg bevisst min egen kropp. Men på egenhånd er det ikke lett. 

Da jeg var innlagt tidligere i høst på akuttmottaket pga psykose, fløt jeg ved en anledning bare utover som en slags klatt og mistet kontroll på musklene og kroppen. Jeg falt på gulvet og visste ikke hvordan jeg skulle bruke lemmene mine for å reise meg opp igjen. Jeg satt også ved bordet ved måltid en gang og ikke visste hvordan jeg skulle greie å verken spise eller å reise meg opp igjen. Jeg var liksom helt lammet, og jeg visste altså ikke hvordan jeg skulle bruke kroppen fordi jeg var frakoblet den. Det var visst også dissosiering ble jeg fortalt. 

Men men, det var den gang..

[XbellaX]

3 timer siden, Visma skrev:

Nei, dessverre. Det må bare gå over av seg selv. Hvis jeg dissosierer når jeg er sammen med folk som kjenner meg, kan de forsiktig rope meg tilbake igjen, eller fysisk ta på meg og gjøre meg bevisst min egen kropp. Men på egenhånd er det ikke lett. 

Da jeg var innlagt tidligere i høst på akuttmottaket pga psykose, fløt jeg ved en anledning bare utover som en slags klatt og mistet kontroll på musklene og kroppen. Jeg falt på gulvet og visste ikke hvordan jeg skulle bruke lemmene mine for å reise meg opp igjen. Jeg satt også ved bordet ved måltid en gang og ikke visste hvordan jeg skulle greie å verken spise eller å reise meg opp igjen. Jeg var liksom helt lammet, og jeg visste altså ikke hvordan jeg skulle bruke kroppen fordi jeg var frakoblet den. Det var visst også dissosiering ble jeg fortalt. 

Men men, det var den gang..

Høres ut som dissosiering, det er typisk å kjenne seg frakoblet. Det må ha vært en sjokkerende og skremmende opplevelse for deg. Jeg håper du får hjelp til å forstå sammenhenger.