Normalt å føle at en bærer hele verdens sorg og smerte på sine skuldre?

[AnonymBruker]

Da jeg ble skikkelig deppa sånn som i går, følte jeg igjen på at jeg bare alles smerte. At alle verdens menneskers smerte var lagt på meg, og at det er av en grunn. Når jeg kommer ut av det skjønner jeg jo at det ikke kan stemme, men når jeg er i det moduset at jeg kjenner jeg bærer alles byrder, får jeg tanker om at jeg skal ofre meg for dem for å sette dem fri. Da vil jeg også sette meg selv fri. Er det normalt for folk å føle det sånn når de er veldig deprimerte, eller er det sykt? 

Jeg er ikke der nå, men var det en stund i går da mørket og tyngden av all verdens smerte lå på meg. Og jeg bare lurer på om det er flere som har følt, eller føler det sånn? 

Visma

Anonymkode: fc522...117

[Gjest Visma]

Neivel, da er det ikke vanlig da. Javel, så er det vel sykt da. 

Jeg skal få bukt med dette. Må lære meg noen triks som får meg ut av de tankene når de kommer. 

[Marye]

Jesus har allerede gjort dette så du kan ikke kopiere han for han er Guds sønn osv

[XbellaX]

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

får jeg tanker om at jeg skal ofre meg for dem for å sette dem fri. Da vil jeg også sette meg selv fri. Er det normalt for folk å føle det sånn når de er veldig deprimerte, eller er det sykt? 

 

Det lukter litt psykose av dette, en tung depresjon gjør ikke saken bedre.

[Gjest Visma]

1 time siden, Marye skrev:

Jesus har allerede gjort dette så du kan ikke kopiere han for han er Guds sønn osv

Ja, men han tok verdens synder. Jeg har tenkt/tenker at jeg er utvalgt til å ta verdens byrder i form av psykisk smerte. 

Sånn kan jeg altså tenke innimellom. Jeg har det ikke sånn hele tiden, heldigvis. Men jeg plages av at det stadig dukker opp igjen og opp igjen... Jeg må som sagt få lært meg noen triks og avledningsmanøvere for å realitetsorientere meg selv når det kommer. For jeg skjønner jo når jeg ikke er der, at det mest sannsynlig er psykt. Og jeg tror jeg er blitt bedre, for tidligere så var jeg mer i tvil om sannhetsgehalten i det. I tvil om det virkelig stemte, eller ikke. Nå tror jeg at det ikke kan stemme, bortsett fra når tankene tar meg, så da er jeg vel bedre? 

Jeg skal i terapi på nyåret, så da blir jeg vel kvitt det. Støttesamtaler som jeg har fått til nå hjelper jo ikke akkurat mot psykosesymptomer. 

-Nå Visma, hvordan har du hatt det siden sist?

-Joda, stort sett helt fint. Men jeg plages fremdeles litt av de tankene om at jeg bærer verdens sorg og smerte på mine skuldre og at jeg må ofre meg sånn at alle blir satt fri.

-Jaja, skjønner at det kan være vanskelige og forvirrende tanker, men det er nok ikke sånn det henger sammen. Hvordan går det forresten med x og y? Fikk du gjort det vi snakket om sist i forhold til z og æ? Osv. (Altså begynner psykepleieren å snakke om helt andre ting som ikke har med problemet jeg nettopp tok opp å gjøre).

Tror ikke man blir frisk av sånne samtaler... Så jeg ser fram mot å få terapi/behandling! 

 

Endret 29. desember 2019 av Visma

[Gjest Visma]

43 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det lukter litt psykose av dette, en tung depresjon gjør ikke saken bedre.

Ja, det er nok psykosesymptomer, men ikke full psykose. Jeg håper å få riktig behandling for blant annet dette når jeg skal begynne hos psykolog på nyåret. Må nok ha noen medisiner som virker mot dette også, tenker jeg.