Føler meg skyldig

[AnonymBruker]

Føler at verden trenger meg, at noen roper på hjelp og ønsker at jeg skal redde dem. Føler meg samtidig veldig trist, skikkelig trist fordi jeg ikke klarer å redde noen. 

Jeg føler meg skyldig i den ondskapen som fortsetter, jeg føler nærmest at alle skriker etter hjelp, at alle venter på meg og håper på at jeg redder dem. Føler at blikkene deres ber meg desperat om hjelp. Når jeg går forbi et hus så føler jeg at det er et barn der som blir slått og mishandlet. Jeg sprang etter en småbarns pappa fordi jeg trodde at han slo barnet sitt, jeg tok heldigvis feil men jeg føler fortsatt at ungen ikke har det bra. Jeg vil redde folk, men jeg vet ikke hvordan! 

Anonymkode: a5efb...596

[kupton]

Fortell dette til legen din. Hun kan hjelpe deg. 

[Gjest Visma]

Verken du eller jeg kan redde verden på noen som helst måte, dessverre. 

Gjør som kupton sier, snakk med legen din om disse tankene sånn at du kan få hjelp med å sortere litt ++

[AnonymBruker]

40 minutter siden, kupton skrev:

Fortell dette til legen din. Hun kan hjelpe deg. 

 

6 minutter siden, Visma skrev:

Verken du eller jeg kan redde verden på noen som helst måte, dessverre. 

Gjør som kupton sier, snakk med legen din om disse tankene sånn at du kan få hjelp med å sortere litt ++

Men jeg er jo ikke syk for at jeg skal snakke med en lege om det. Er redd for at noen skal le av meg. Det jeg opplever er virkelig. Folk trenger hjelp. Det er ikke alle skrik som høres. Jeg er ikke gal. Jeg har bare lært meg å kjenne etter, se og lese andres ansiktsutrykk. Folk som trenger hjelp. Jeg vet hvem de er, kan kjenne sorgen deres inni meg når jeg går forbi de i butikken eller gata. Jeg føler at jeg kan gripe inn og hjelpe fordi jeg er skapt for å hjelpe mennesker som har det vondt, men jeg er ikke modig nok til å gjøre noe som helst. Tørr ikke å fjerne de voldsutsatte barna fra foreldrene sine.. politiet vil nok gjøre alt med sin makt for å sende de tilbake til dem. Tilbake til blåmerker, salte tårer og frykt! Verden trenger meg, men jeg er feig og derfor har jeg skyldfølelse. Jeg må finne noen som er som meg, som kan føle og kjenne det samme slik at vi kan redde verden sammen. En lege tror vel ikke på sånne som meg, de tror bare på bøker. Jeg tror på at det finnes mennesker som meg, som har en slik egenskap. 

Anonymkode: a5efb...596