Kupton, om villet egenskade

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort hvis du hadde et søsken som meg, du har lest noen av trådene mine om en du mener driver med villet egenskade? 

Anonymkode: ea39b...e94

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva ville du gjort hvis du hadde et søsken som meg, du har lest noen av trådene mine om en du mener driver med villet egenskade? 

Anonymkode: ea39b...e94

Hæ?

Og hva mener du med villet egenskade? Er det selvskading du snakker om?

Anonymkode: 21ed8...b6d

[frosken]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ville du gjort hvis du hadde et søsken som meg, du har lest noen av trådene mine om en du mener driver med villet egenskade? 

Anonymkode: ea39b...e94

Ditt voksne søsken er allerede i nær kontakt med hjelpeapparatet etter gjentatte episoder med alvorlig selvskadende atferd. Dette er ikke noe du kan - eller bør - forholde deg aktivt til.  Du kan ikke reelt sett gjøre noe fra eller til, og det beste nå vil være om du kan ha mest mulig hverdagslig kontakt med vedkommende, på tidspunkter hvor det ikke foreligger en aktuell episode. Det gir ikke mening verken å forsøke å forhindre nye episoder eller forsøke "å oppdra" vedkommende. Selvskadingen har ikke noe med deg å gjøre, det er h*ns eget livsprosjekt. 

Du kan kanskje med fordel si tydelig i fra at det blir for slitsomt for deg å forholde deg til selvskadingen. Prøv å ivareta dine egne behov. Ditt søsken får hjelp av andre. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Ditt voksne søsken er allerede i nær kontakt med hjelpeapparatet etter gjentatte episoder med alvorlig selvskadende atferd. Dette er ikke noe du kan - eller bør - forholde deg aktivt til.  Du kan ikke reelt sett gjøre noe fra eller til, og det beste nå vil være om du kan ha mest mulig hverdagslig kontakt med vedkommende, på tidspunkter hvor det ikke foreligger en aktuell episode. Det gir ikke mening verken å forsøke å forhindre nye episoder eller forsøke "å oppdra" vedkommende. Selvskadingen har ikke noe med deg å gjøre, det er h*ns eget livsprosjekt. 

Du kan kanskje med fordel si tydelig i fra at det blir for slitsomt for deg å forholde deg til selvskadingen. Prøv å ivareta dine egne behov. Ditt søsken får hjelp av andre. 

Ok , er bare så redd for å miste hen til slutt, hen er jo i ferd med å gi opp..

Anonymkode: ea39b...e94

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok , er bare så redd for å miste hen til slutt, hen er jo i ferd med å gi opp..

Anonymkode: ea39b...e94

Du får ikke gjort noe fra eller til. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Du får ikke gjort noe fra eller til. 

Sant det, er så glad jeg får råd og støtte i dette, det hadde vært tøft å stå i dette alene. Så takk.. 

Anonymkode: ea39b...e94

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Ditt voksne søsken er allerede i nær kontakt med hjelpeapparatet etter gjentatte episoder med alvorlig selvskadende atferd. Dette er ikke noe du kan - eller bør - forholde deg aktivt til.  Du kan ikke reelt sett gjøre noe fra eller til, og det beste nå vil være om du kan ha mest mulig hverdagslig kontakt med vedkommende, på tidspunkter hvor det ikke foreligger en aktuell episode. Det gir ikke mening verken å forsøke å forhindre nye episoder eller forsøke "å oppdra" vedkommende. Selvskadingen har ikke noe med deg å gjøre, det er h*ns eget livsprosjekt. 

Du kan kanskje med fordel si tydelig i fra at det blir for slitsomt for deg å forholde deg til selvskadingen. Prøv å ivareta dine egne behov. Ditt søsken får hjelp av andre. 

Hvordan i alle dager klarte du å skjønne hva ts skulle fram til?

Anonymkode: 21ed8...b6d

[Nicklusheletida]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i alle dager klarte du å skjønne hva ts skulle fram til?

Anonymkode: 21ed8...b6d

Les tråden « orker ikke å sitte oppe »

[frosken]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i alle dager klarte du å skjønne hva ts skulle fram til?

Anonymkode: 21ed8...b6d

Ts henviser til andre innlegg i startinnlegget. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, frosken. Det betyr mye for meg. Kjenner meg så alene i dette. Jeg forstår min brors fortvilelse, og det gjør meg vondt. Dessverre er det ikke noe jeg får gjort, jeg har prøvd å vise han at han betyr mye for andre, men han velger bare å overse det. Jeg tror han er i ferd med å gi opp. Han orker ikke mer. Derfor føler jeg meg alene. Jeg forstår. 

Anonymkode: ea39b...e94

[stjernestøv]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, frosken. Det betyr mye for meg. Kjenner meg så alene i dette. Jeg forstår min brors fortvilelse, og det gjør meg vondt. Dessverre er det ikke noe jeg får gjort, jeg har prøvd å vise han at han betyr mye for andre, men han velger bare å overse det. Jeg tror han er i ferd med å gi opp. Han orker ikke mer. Derfor føler jeg meg alene. Jeg forstår. 

Anonymkode: ea39b...e94

Forstår deg godt,jeg forstod min brors fortvilelse også. Han hadde ikke noe godt liv i det hele tatt,nå har han det ihvertfall godt...tror jeg. Ei sa i begravelsen "Nå var det godt dere fikk slippe",det syns jeg var unødvendig. Skulle heller sagt"Nå var det godt han fikk slippe". Men klart det påvirker folk rundt dem som lider, de lider de også.