Pårørende og psykisk syk

[AnonymBruker]

Hei jeg sliter med en depesjon som min psykolog sier er alvorlig. Jeg har også en datter som er psykisk syk. Hun går ikke på skole eller har noen anna hun aktiviteter. Hun er ikke utreda, og hun jeg strever for å få hjelp til henne. Hun har en psykolog på Bup, som gjerne vil legge henne inn for å få henne utreda.Men hun selv nekter, hun er over 16 og kan da bestemme dette. Jeg er til tider så langt nede at jeg snart ikke vet hva jeg gjør.

Min depresjon kommer mye av å ha kjempa for min datter. Men samme hvor jeg vender meg er det ingen som kan hjelpe eller som kan gi meg noe håp. Og psykologen til min datter vil ikke si så mye på grunn av sin taushetsplikt. Jeg har levd sånn I fire år nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan da heller ikke være noe bra for min datter og kun gå sammen med meg. Har snakka med(masa på, grått, krevd, kjefta på) barnevernet om at vi som famile trenger hjelp. men de sier at så lenge ikke min datter vil er det ikke noe de kan gjøre. Skal jeg bare se min datter faller helt ut av samfunnet, uten at jeg som mor kan hjelpe henne?

Anonymkode: 44f35...422

[AnonymBruker]

Har hun uttrykt tanker/planer om å ta sitt eget liv? Isåfall kan du jo bruke det for det det er verdt og få henne tvangsinnlagt. Hvordan går det ellers med henne bortsett fra at hun ikke går på skole? Har hun venner og sånt eller isolerer hun seg helt?

Og så burde du kanskje i tillegg få ordnet opp i din egen depresjon sånn at dere ikke drr hverandre lenger og lenger ned. Er det kun på grunn av datteren din du er deprimert?

Anonymkode: 3e086...ead

[AnonymBruker]

Nei hun har ikke uttrykt det, så kan nok ikke bruke det. nei hun har ingen venner lenger. hun var tidligere skoleflink og hadde venner. men så endra det seg og hun falt ut av alt.

Jeg går på dps, men synes det er så vanskelig når jeg bare ser min datter blir dårligere.

Hilsen Ts

Anonymkode: 44f35...422

[AnonymBruker]

Hun har netter da hun nesten ikke sover og bare løper. da sover hverken jeg eller henne. Har tatt opp dette med hennes psykolog, uten. Men psykolog sier at hun ikke er susidal og ikke psykotisk, så da kan ikke hun gjøre noe.

Hilsen ts

Anonymkode: 44f35...422

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg sliter med en depesjon som min psykolog sier er alvorlig. Jeg har også en datter som er psykisk syk. Hun går ikke på skole eller har noen anna hun aktiviteter. Hun er ikke utreda, og hun jeg strever for å få hjelp til henne. Hun har en psykolog på Bup, som gjerne vil legge henne inn for å få henne utreda.Men hun selv nekter, hun er over 16 og kan da bestemme dette. Jeg er til tider så langt nede at jeg snart ikke vet hva jeg gjør.

Min depresjon kommer mye av å ha kjempa for min datter. Men samme hvor jeg vender meg er det ingen som kan hjelpe eller som kan gi meg noe håp. Og psykologen til min datter vil ikke si så mye på grunn av sin taushetsplikt. Jeg har levd sånn I fire år nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan da heller ikke være noe bra for min datter og kun gå sammen med meg. Har snakka med(masa på, grått, krevd, kjefta på) barnevernet om at vi som famile trenger hjelp. men de sier at så lenge ikke min datter vil er det ikke noe de kan gjøre. Skal jeg bare se min datter faller helt ut av samfunnet, uten at jeg som mor kan hjelpe henne?

Anonymkode: 44f35...422

kanskje du kunne hørt om nav har noe opplegg for ungdom som har falt utenfor skole ?

Anonymkode: 6c737...607

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har netter da hun nesten ikke sover og bare løper. da sover hverken jeg eller henne. Har tatt opp dette med hennes psykolog, uten. Men psykolog sier at hun ikke er susidal og ikke psykotisk, så da kan ikke hun gjøre noe.

Hilsen ts

Anonymkode: 44f35...422

Har hun spiseforstyrrelse mens hun bare løper? 

Anonymkode: 35328...8df

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd sånn I fire år nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det kan da heller ikke være noe bra for min datter og kun gå sammen med meg. Har snakka med (masa på, grått, krevd, kjefta på) barnevernet om at vi som familie trenger hjelp. men de sier at så lenge ikke min datter vil er det ikke noe de kan gjøre.

Var det du som startet denne tråden i sommer?

https://forum.doktoronline.no/topic/449476-urolig-tenåring/?tab=comments#comment-3915413

Har hun fullført ungdomsskolen? Jeg har ikke noe særlig greie på system / hjelpeapparat, men jeg er enig med deg i at det virker underlig at hun får bestemme at hun ikke skal gjøre noe som helst for å komme ut av situasjonen. BUP må ha en slags plan for det de driver med?

Jeg har egentlig ikke noe råd, annet enn at du må fortsette å stå på for å få noen til å ta tak i helheten her. Om det er NAV, BUP, oppfølgingstjenesten for skolen, familievernkontoret eller noe annet som er riktig sted å mase, vet jeg ikke. Men det virker meningsløst at hun får falle helt ut fordi hun liksom vil det selv. Er det ingen på DPS som kan gi deg noen råd om hvordan du / dere kan komme videre?

 

[AnonymBruker]

Ts her

Ja jeg får snakke med dps når jeg skal dit over helgen. 

 

Anonymkode: 44f35...422

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Ja jeg får snakke med dps når jeg skal dit over helgen. 

 

Anonymkode: 44f35...422

Dessverre er det fullt mulig for så unge mennesker å forhindre at de får den hjelpen de trenger. Dersom det foreligger en reell mulighet for innleggelse, så ville jeg prøvd å legge betydelig press på henne til å motta hjelpen. Kanskje kan det også hjelpe å be andre i storfamilien om å prøve å påvirke henne.

[laban]

27 minutter siden, frosken skrev:

Dessverre er det fullt mulig for så unge mennesker å forhindre at de får den hjelpen de trenger.

Jeg håpet at du ville svare, siden du har så mye kunnskap om dette.

Men jeg misliker at det er slik som du beskriver... 😞

[stjernestøv]

42 minutter siden, frosken skrev:

Dessverre er det fullt mulig for så unge mennesker å forhindre at de får den hjelpen de trenger. Dersom det foreligger en reell mulighet for innleggelse, så ville jeg prøvd å legge betydelig press på henne til å motta hjelpen. Kanskje kan det også hjelpe å be andre i storfamilien om å prøve å påvirke henne.

Ja min sønn ar innlagt en plass og hadde helgepermisjon, etter det nektet han å reise tilbake. De trodde han var psykotisk. De kom til og med hjem hit fra sykehuset, han smalt døren til rommet og ba dem komme seg til Helvete vekk. De skulle nok klare å ovetale han, jaja...jeg visste at det var dødfødt. Han måtte hatt meg med skulle han vært der, han likte jo seg når hele familien var innlagt på både modum og en an plass.Kanskje modum er noe for trådstarter? De har jo familieavdeling der, og det var en alenemor som var der med et barn. Men glemte jo det, de har jo ikke noe tilbud til barn over 16 år der. 

Endret 4. januar 2020 av stjernestøv

[AnonymBruker]

Til TS. Ikke gi opp håpet. Det er ufattelig tungt å holde oppe andre når man selv ligger nede. Men ikke gi opp. Du er mor og du er god nok. ingen vil  elske barnet ditt som du og hun trenger deg. Det er en utakknemlig jobb å være mor til tenåringer og mang en mor har følt at de kommer til kort. Få hjelp med din egen depresjon og ha gode støttespillere for din egen del. Selv om BUP ikke vil si noe til deg kan du si noe til dem. Den beste hjelpen jeg fikk var faktisk hos en familieterapeut på det lokale familievernkontoret.  Der gikk jeg sammen med min datter i samtale. Man kan også gå dit alene. Dessuten lurer jeg på om hun må legges inn for utredning?. Kan ikke psykologen utrede henne eller stille en diagnose siden hun allerede er villig til å gå dit.? Hvis hun får en diagnose kan det opprettes en ansvarsgruppe der feks NAV kan kalles inn og man kan legge en plan. Det må da finnes en utvei som din datter tør å være med på. For det virker som hun har angst for denne utredningen. Trass er ofte angst. 

Anonymkode: 3cba4...baa

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed tidligere fra Bup at om hun ikke ville ha mere behandling, skulle vi få et team som skulle komme hjem til oss, men dette har de nå gått vekk fra igjen. 

Anonymkode: 44f35...422

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Til TS. Ikke gi opp håpet. Det er ufattelig tungt å holde oppe andre når man selv ligger nede. Men ikke gi opp. Du er mor og du er god nok. ingen vil  elske barnet ditt som du og hun trenger deg. Det er en utakknemlig jobb å være mor til tenåringer og mang en mor har følt at de kommer til kort. Få hjelp med din egen depresjon og ha gode støttespillere for din egen del. Selv om BUP ikke vil si noe til deg kan du si noe til dem. Den beste hjelpen jeg fikk var faktisk hos en familieterapeut på det lokale familievernkontoret.  Der gikk jeg sammen med min datter i samtale. Man kan også gå dit alene. Dessuten lurer jeg på om hun må legges inn for utredning?. Kan ikke psykologen utrede henne eller stille en diagnose siden hun allerede er villig til å gå dit.? Hvis hun får en diagnose kan det opprettes en ansvarsgruppe der feks NAV kan kalles inn og man kan legge en plan. Det må da finnes en utvei som din datter tør å være med på. For det virker som hun har angst for denne utredningen. Trass er ofte angst. 

Anonymkode: 3cba4...baa

Takk for det. Ja vet jeg må stå på. Hun har ikke vært hos denne psykologen på flere mnd, så føler jeg vet mer om hennes helse enn hun. Ja det beste hadde vært om hun kunne innlegges for å bli utreda, men det er visst umulig når hun selv ikke vil.

Hun vil egentlig ikke snakke med andre enn meg....

Anonymkode: 44f35...422

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. Ja vet jeg må stå på. Hun har ikke vært hos denne psykologen på flere mnd, så føler jeg vet mer om hennes helse enn hun. Ja det beste hadde vært om hun kunne innlegges for å bli utreda, men det er visst umulig når hun selv ikke vil.

Hun vil egentlig ikke snakke med andre enn meg....

Anonymkode: 44f35...422

Sånn var det her og,min sønn ville bare snakke med meg. Går det an at du er med på en innleggelse? Vet ikke om det går. 

[AnonymBruker]

Problemet er at hun bli ikke lagt inn om hun selv ikke vil og der er hun ikke. Så hun hadde nok fått innleggelse om hun ville. 

Anonymkode: 44f35...422

[stjernestøv]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hun bli ikke lagt inn om hun selv ikke vil og der er hun ikke. Så hun hadde nok fått innleggelse om hun ville. 

Anonymkode: 44f35...422

Hvis du var innlagt med henne? 

[AnonymBruker]

Det vet jeg ikke

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvis du var innlagt med henne? 

Det vet jeg ikke. 

Anonymkode: 44f35...422

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hun bli ikke lagt inn om hun selv ikke vil og der er hun ikke. Så hun hadde nok fått innleggelse om hun ville. 

Anonymkode: 44f35...422

Hva kan hun gå med på ?. Jeg hadde spiseforstyrrelse og tvang da jeg var ung. MÅTTE løpe, det lindret angsten og gav meg en følelse av kontroll. Problemet var at angsten og tvangen hadde kontroll over meg. Jeg led men angsten for å miste kontrollen var større. Jeg vet ikke hva som feiler din datter men noe må det jo være når det snakkes om innleggelse. Hvis hun ikke vil innlegges må det finnes måter å hjelpe henne til selv å ta en god avgjørelse. Hva kan hun tørre?. Hvem kan hun gå med på å snakke med som har spesialkompetanse på problemet?. Er hun villig til å la deg fortelle videre det hun sier til deg? Osv 

Anonymkode: 3cba4...baa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan hun gå med på ?. Jeg hadde spiseforstyrrelse og tvang da jeg var ung. MÅTTE løpe, det lindret angsten og gav meg en følelse av kontroll. Problemet var at angsten og tvangen hadde kontroll over meg. Jeg led men angsten for å miste kontrollen var større. Jeg vet ikke hva som feiler din datter men noe må det jo være når det snakkes om innleggelse. Hvis hun ikke vil innlegges må det finnes måter å hjelpe henne til selv å ta en god avgjørelse. Hva kan hun tørre?. Hvem kan hun gå med på å snakke med som har spesialkompetanse på problemet?. Er hun villig til å la deg fortelle videre det hun sier til deg? Osv 

Anonymkode: 3cba4...baa

Ja hadde jeg visst svar så.Jeg sier hun snakker med meg, men hun vil ikke snakke om sykdommen sin til meg, så om hun har sykdominnsikt vet jeg ikke. Hun sier selv hun ikke trenger hjelp. Psykologen har diagnostiert henne med depresjon og evt kanskje asberger. Jeg mener det også er noe mer der og synes ikke depresjonen er fremtredende. Nei er vanskelig…...

Anonymkode: 44f35...422