Om oppfordringen til åpenhet om selvmordstanker

[AnonymBruker]

Men det er destruktive tanker ingen vil høre om. Jeg opplever alt snakk om åpenhet som ekstra belastende da jeg vet det ofte fungerer dårlig i virkeligheten.

Selvmordstanker er jo normalt. Eller du ønsker oppmerksomhet. Du overdriver. Det er mange andre som også sliter, så ta deg sammen. Det er egoistisk.

Jeg skriver ikke dette for å skape bekymring. Men med disse tanker som kommer og går. Varierer i intesitet. I enkelte tider blir så intens at jeg ser på det som siste utvei fra det vonde, så vil åpenhet som ikke blir tatt seriøst bare forsterke tankene. 

Anonymkode: 0a436...591

[AnonymBruker]

Støttes. 

Anonymkode: b519b...4af

[Fionys]

Jeg har vært åpen om mine selvmordstanker og mine sykdommer med mine nærmeste, det har aldri vært et problem for de, men jeg snakker ikke daglig med dem om disse tingene. Jeg har behandlere jeg kan snakke om disse tingene med fast, samtidig som jeg vet at jeg kan være åpen med mine næreste, men jeg ønsker ikke å ha disse tingene som daglig samtale emne. Det gjør mine nærmeste konstant bekymret selv om jeg sier at det ikke er noe å bekymre seg for og jeg føler at jeg blir sykere av en slik konstant fokus på mine sykdommer. 

Så ja jeg tror man bør være åpen til et visst nivå, men tror ikke det er sunt for noen hvis alt handler om det.

Dette er mine erfaring. 

Endret 4. januar 2020 av Fionys

[Glitter]

Jeg prøver å snakke minst mulig med familie og venner om de mørkeste tankene mine. Vil ikke belaste dem eller slite dem ut. Er vel ærlig hvis de spør, men...

Det snakkes så mye om at det må opp og fram, åpenhet osv. Men jeg tror de fleste i samfunnet helst vil vike unna hvis de blir "utsatt" for temaet. Fordi det blir ubehagelig og vanskelig å forholde seg til.