kupton, tråden motivasjon

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts i den tråden. Men lurer på om du har konkrete forslag til hva som kan gjøres for å få motivasjon for de som sliter med det samme i store perioder og som reduserer livskvaliteren i stor grad. Hva kan være årsakene til at motivasjonen bare svikter helt (vet det kan være mange årsaker, men spør likevel). Er det mangel på et innholdsrikt liv, mangel på mennesker å omgås i hjemmet, mangel på at noen bryr seg om og viser at de er glad i deg i det daglige. En trenger vel at noen engasjerer seg i deg for at en skal bli engasjert i seg selv og sine omgivelser.

Det er selvsagt lov for andre også å svare i denne tråden. 

Anonymkode: f26db...cba

[Fionys]

Jeg mangler motivasjon og hadde innholdsrikt liv, jeg har mange å omgås med i hjemmet, har mange som bryr seg og viser at de er glad i meg, men jeg har kompleks ptsd og bipolar lidelse så det kommer nok av det. 

[Glitter]

Jeg tror min egen motivasjon har visnet veldig i takt med at overbevisningen om at til syvende og sist så er alt meningsløst har vokst seg større og større. Som igjen har kommet av mye vondt gjennom årene og sykdom. 

Motivasjon er ganske viktige greier når en virkelig tenker på det, men en kan klare seg uten det også. Jeg har sluttet å vente på at motivasjonen skal komme. Jeg bare gjør ting. Tvinger meg. Setter meg selv på autopilot. Hvis det gav noen mening. 

 

[kupton]

For meg henger motivasjon sammen med et mål. Hva er målet, hva ønsker du å oppnå? Den som er motivert for å nå målet, er villig til å ta på seg/utføre de byrder som er nødvendige for å nå målet. Det siste skille "å være motivert for" vs "å ha lyst til".

Hvis en ikke har et klart definert mål / vet hva en ønsker å oppnå, er det vanskelig å finne motivasjon. Hvorfor skal jeg begynne å gå hvis jeg ikke vet retningen eller hvor jeg skal?

[AnonymBruker]

Jeg har betydelig angst for å komme meg på skyttertrening. Jeg gruer for å møte de andre osv. Er det mangel på motivasjon og bare lyst?

Anonymkode: 6da2c...dd1

[Cesium]

6 minutter siden, kupton skrev:

For meg henger motivasjon sammen med et mål. Hva er målet, hva ønsker du å oppnå? Den som er motivert for å nå målet, er villig til å ta på seg/utføre de byrder som er nødvendige for å nå målet. Det siste skille "å være motivert for" vs "å ha lyst til".

Hvis en ikke har et klart definert mål / vet hva en ønsker å oppnå, er det vanskelig å finne motivasjon. Hvorfor skal jeg begynne å gå hvis jeg ikke vet retningen eller hvor jeg skal?

Jeg tror også delmål er vel så viktig som et endemål. Jeg ønsker å skrive bok, men fant lenge ikke motivasjon til å sette meg ned foran tastaturet fordi det var så uoverkommelig. Det nyttet ikke at jeg hadde et mål i sikte. Men nå som jeg feks har som delmål å skrive minst 10 setninger hver dag, så blir det mer overkommelig. Når jeg da klarer det, så blir jeg motivert til å strekke meg lenger. Altså, er mestring ofte det som fører til motivasjon hos meg. Mestring er en god følelse, og når man får smaken av det så vil man ha mer. Derav motivasjon. 

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har betydelig angst for å komme meg på skyttertrening. Jeg gruer for å møte de andre osv. Er det mangel på motivasjon og bare lyst?

Anonymkode: 6da2c...dd1

Da må du spørre deg selv: Hvor viktig er det å komme deg på trening? Hvor viktig er det å bli en god skytter? Hvor viktig er det å være en del av miljøet? Så må du spørre deg selv: "Er jeg villig til å ta på meg de ubehag som er nødvendig for å nå målet mitt?"

Da får du testet din motivasjon.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har betydelig angst for å komme meg på skyttertrening. Jeg gruer for å møte de andre osv. Er det mangel på motivasjon og bare lyst?

Anonymkode: 6da2c...dd1

Jeg startet tråden om motivasjon. Jeg opplevde motivasjon som at jeg mobiliserte stahet og bare gjorde det som var tungt og angstfullt og vanskelig, men som måtte gjøres. Jeg hadde en grunn til å gjøre det. 

Anonymkode: deec7...63a

[kupton]

3 minutter siden, Cesium skrev:

Jeg tror også delmål er vel så viktig som et endemål

Delmål er vel noe som alle med langsiktige mål setter seg. Marit B hadde sikkert mål om å bli kretsmester før hun satte seg mål om å bli olympiamester.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kupton skrev:

Da må du spørre deg selv: Hvor viktig er det å komme deg på trening? Hvor viktig er det å bli en god skytter? Hvor viktig er det å være en del av miljøet? Så må du spørre deg selv: "Er jeg villig til å ta på meg de ubehag som er nødvendig for å nå målet mitt?"

Da får du testet din motivasjon.

Ok. Jeg har tatt op meg de ubehag flere ganger. Og hver gang har jeg blitt positivt overrasket (at min angst var ubegrunnet). Til tross for dette er angsten like stor hver gang. Men jeg må kanskje øve enda mer?

Anonymkode: 6da2c...dd1

[kupton]

Angst er irrasjonelt (primitivt sagt: angst er tull). Just do it.

[Cesium]

4 minutter siden, kupton skrev:

Delmål er vel noe som alle med langsiktige mål setter seg. Marit B hadde sikkert mål om å bli kretsmester før hun satte seg mål om å bli olympiamester.

Jeg tror nok ikke alle har like lett for å sette seg delmål. Mange sliter jo med alt eller ingenting-tenking og det kan være veldig hemmende, føre til at man ikke kommer seg noen vei. Eller de som mangler tålmodighet "ting må skje NÅ!". Kortsiktig nytelse blir mer motiverende enn langsiktig seier, fordi det går fortere. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, kupton skrev:

Angst er irrasjonelt (primitivt sagt: angst er tull). Just do it.

I Will 👍🎯

Anonymkode: 6da2c...dd1

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg startet tråden om motivasjon. Jeg opplevde motivasjon som at jeg mobiliserte stahet og bare gjorde det som var tungt og angstfullt og vanskelig, men som måtte gjøres. Jeg hadde en grunn til å gjøre det. 

Anonymkode: deec7...63a

Kjenner igjen den i flere tilfeller selv. Det har bl a ført til at jeg ikke havnet utenfor arbeidslivet.

Anonymkode: 6da2c...dd1

[emilie321]

Jeg er kjempe motivert i perioder og er da ganske flink med flere ting, men så blir psyken dårligere. Sover da også alt for lite. Da svikter motivasjonen og det meste flyter ut. I de periodene har jeg problemer med ting som burde være en selvfølge, sånn som å komme seg i dusjen. Det er da kjempe tungt å komme i gang igjen. Går også på mye medisiner som ikke akkurat gjør meg spretten. Har diagnosene bipolar og K-PTSD.  Er egentlig ganske fortvilet over at det svinger sånn.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

For meg henger motivasjon sammen med et mål. Hva er målet, hva ønsker du å oppnå? Den som er motivert for å nå målet, er villig til å ta på seg/utføre de byrder som er nødvendige for å nå målet. Det siste skille "å være motivert for" vs "å ha lyst til".

Hvis en ikke har et klart definert mål / vet hva en ønsker å oppnå, er det vanskelig å finne motivasjon. Hvorfor skal jeg begynne å gå hvis jeg ikke vet retningen eller hvor jeg skal?

Etter å ha tenkt over dette skal jeg ha større fokus på mål og "just do it" i år og det skriver jeg som har jobbet målrettet med store fysiske utfordringer i flere år og har kommet et sted i livet som ikke alle hadde klart med den motstanden. Et mål som også krevde enormt med tålmodighet, utholdenhet og målrettet styrke over svært lang tid. Men jeg klarte det. Så var det hverdagen igjen, og de små hverdagslige utfordringene. Men nå skal ting gjennomføres. Takk kupton for et svar som fikk meg til å fokusere på mål og resultat igjen. Og jeg lover at jeg skal komme meg på tur i marka  

Anonymkode: f26db...cba

[cilie]

Alvorlig insomni = total motivasjonsdreper. 
 

[AnonymBruker]

10 timer siden, kupton skrev:

Angst er irrasjonelt (primitivt sagt: angst er tull). Just do it.

Hvorfor blir ikke angsten mindre til tross for erfaring med at det gikk bra? 

Anonymkode: 6da2c...dd1

[kupton]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blir ikke angsten mindre til tross for erfaring med at det gikk bra? 

Anonymkode: 6da2c...dd1

Det har jeg også undret meg over i alle år. Spesielt synes jeg å ha sett dette ved sosial fobi.

Jeg mener det er mulig å komme videre med dette om en virkelig ønsker/gidder å utfordre følelsene med tanker og fornuft. "Nå har jeg vært i 119 bursdager og familiesammenkomster. Jeg har grudd meg like mye hver gang, men hver gang når jeg kommer hjem igjen, har jeg gledet meg med at det var hyggelig og intet negativt skjedde. Derfor velger jeg å tro at om tre dager når jeg skal gå i selskap nr 120, vil det gå akkurat like bra. Jeg gir f... i angsten og velger å ikke la den styre meg".

https://www.youtube.com/watch?v=soNxvuqXL7U

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

Det har jeg også undret meg over i alle år. Spesielt synes jeg å ha sett dette ved sosial fobi.

Jeg mener det er mulig å komme videre med dette om en virkelig ønsker/gidder å utfordre følelsene med tanker og fornuft. "Nå har jeg vært i 119 bursdager og familiesammenkomster. Jeg har grudd meg like mye hver gang, men hver gang når jeg kommer hjem igjen, har jeg gledet meg med at det var hyggelig og intet negativt skjedde. Derfor velger jeg å tro at om tre dager når jeg skal gå i selskap nr 120, vil det gå akkurat like bra. Jeg gir f... i angsten og velger å ikke la den styre meg".

https://www.youtube.com/watch?v=soNxvuqXL7U

Ok, så utfordringen liggger i at jeg ikke gidder/ønsker?

Anonymkode: 6da2c...dd1