Jeg har dummet meg loddrett ut

[AnonymBruker]

Jeg trente meg på min behandler for å lære meg «nære relasjoner». Jeg takler nemlig ikke nære relasjoner og slipper ikke noen inn på meg pga det. Sånn har jeg vært hele livet. Jeg har en betydelig emosjonell avstand til andre men øynet masse håp om å klare det, jeg var på god vei også. Jeg begynte bl.a å trene på andre, bare i betydelig saktere tempo. Jeg brukte erfaringen konstruktivt. Nå har min behandler tydelig signalisert at det ikke var OK, og tilbake sitter jeg igjen full av skam for å ha dummet meg loddrett ut. Jeg kommer ALDRI til å slippe noen inn på meg mer. 

Det gjør så vondt at jeg vil avslutte terapien. 
Ville du gjort det? 

Anonymkode: 490e5...e93

[frosken]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trente meg på min behandler for å lære meg «nære relasjoner». Jeg takler nemlig ikke nære relasjoner og slipper ikke noen inn på meg pga det. Sånn har jeg vært hele livet. Jeg har en betydelig emosjonell avstand til andre men øynet masse håp om å klare det, jeg var på god vei også. Jeg begynte bl.a å trene på andre, bare i betydelig saktere tempo. Jeg brukte erfaringen konstruktivt. Nå har min behandler tydelig signalisert at det ikke var OK, og tilbake sitter jeg igjen full av skam for å ha dummet meg loddrett ut. Jeg kommer ALDRI til å slippe noen inn på meg mer. 

Det gjør så vondt at jeg vil avslutte terapien. 
Ville du gjort det? 

Anonymkode: 490e5...e93

Kontakt med andre mennesker vil alltid kunne medføre avvisning også, ganske enkelt fordi behovene våre ikke er synkrone. Den dagen jeg ønsker mye kontakt, kan være den dagen den andre parten så avgjort ikke ønsker det. Det er veldig sjelden man er elsket betingelsesløst, at ens initiativ alltid er ønsket osv. 

Når folk som tidligere har vært tilbaketrukne, bestemmer seg for å komme nærmere andre mennesker, så er det ikke gitt at de er supergode på timingen i begynnelsen. Det er også fort gjort å forveksle det at man er velkommen til å ta kontakt, med at man alltid vil bli møtt akkurat slik man trenger. 

Dersom man ønsker kontakt med andre, så må man også akseptere at andre har sine behov og at de har lov til å si nei. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trente meg på min behandler for å lære meg «nære relasjoner». Jeg takler nemlig ikke nære relasjoner og slipper ikke noen inn på meg pga det. Sånn har jeg vært hele livet. Jeg har en betydelig emosjonell avstand til andre men øynet masse håp om å klare det, jeg var på god vei også. Jeg begynte bl.a å trene på andre, bare i betydelig saktere tempo. Jeg brukte erfaringen konstruktivt. Nå har min behandler tydelig signalisert at det ikke var OK, og tilbake sitter jeg igjen full av skam for å ha dummet meg loddrett ut. Jeg kommer ALDRI til å slippe noen inn på meg mer. 

Det gjør så vondt at jeg vil avslutte terapien. 
Ville du gjort det? 

Anonymkode: 490e5...e93

Jeg skjønner ikke hva behandleren reagerer på? 

Anonymkode: 1ec56...780

[AnonymBruker]

Hvordan trente du? Hvordan førte denne treningen til at psykologen sa at det ikke var ok?

Anonymkode: 857f7...b0d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trente meg på min behandler for å lære meg «nære relasjoner». Jeg takler nemlig ikke nære relasjoner og slipper ikke noen inn på meg pga det. Sånn har jeg vært hele livet. Jeg har en betydelig emosjonell avstand til andre men øynet masse håp om å klare det, jeg var på god vei også. Jeg begynte bl.a å trene på andre, bare i betydelig saktere tempo. Jeg brukte erfaringen konstruktivt. Nå har min behandler tydelig signalisert at det ikke var OK, og tilbake sitter jeg igjen full av skam for å ha dummet meg loddrett ut. Jeg kommer ALDRI til å slippe noen inn på meg mer. 

Det gjør så vondt at jeg vil avslutte terapien. 
Ville du gjort det? 

Anonymkode: 490e5...e93

På hviken måte trente du på å ha en nær relasjon med psykologen? Du trenger ikke si akkurat hva som skjedde, men gi oss en pekepinn. Stilte du psykologen personlige spørsmål, delte du for mye av dine egne opplevelser og følelser for hen? Følte hen at du kom for nær? Ble du for ivrig? Gikk du over den naturlige grensa og distansen en har til en psykolog? Kom du fysisk nær, f.eks ga hen en klem, som psykologer flest ikke syns er ok. Det er bra at du har begynt å øve deg på nære relasjoner, men kanskje øve deg på noen utenfor terapirommet siden psykologen ikke syns det var ok. Jeg kan tenke meg at siden det ikke er naturlig for deg og du skulle øve deg, så ble det for mye av det gode og at psykologen syns at du tråkket litt over hens grenser i forhold til pasienter. Siden du gjorde noe du aldri tør ellers så ble det ekstra sårbart for deg å bli avvist, og du følte deg dum. Jeg syns du skal forsette å øve deg i sakte tempo på andre du kjenner, så blir det lettere å føle for når det er riktig å være nær, og å forholde seg til andre sine grenser, som også kan variere.

Anonymkode: 8b327...4a5

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal avslutte terapien. Du kan øve deg på å komme over avvisningen, og fortsette slik dere gjorde før. 

Anonymkode: 8b327...4a5

[Eva Sofie]

Ofte kan det hjelpe å snakke om at man følte seg avvist. Jeg følte meg avvist av psykologen min her i forrige uke og jeg tok det opp med ham i timen i dag og han fikk forklare hvordan han tenkte. Da viste det seg at det ikke var hans mening å avvise, men helt forståelige grunner til at han svarte som han gjorde på en SMS. Kommunikasjon er viktig og å ikke gjøre noe overilt.