Hvorfor skal den h... angsten alltid vinne?!

[Camilla80]

I dag skulle jeg treffe ruskonsulenten min. Den ENE personen jeg treffer i løpet av uka da jeg har lite familie og INGEN venner. Men angsten for å skulle ta bussen førte til at jeg avlyste (igjen). Nå er jeg sykt skuffet og sint på meg selv. Er så lei av ensomheten, og tenker at døden er et bedre alternativ enn å fortsette som dette.

[RamonaK]

2 minutter siden, Camilla80 skrev:

I dag skulle jeg treffe ruskonsulenten min. Den ENE personen jeg treffer i løpet av uka da jeg har lite familie og INGEN venner. Men angsten for å skulle ta bussen førte til at jeg avlyste (igjen). Nå er jeg sykt skuffet og sint på meg selv. Er så lei av ensomheten, og tenker at døden er et bedre alternativ enn å fortsette som dette.

Det hørtes ut som en frustrerende ting . Kan jeg spørre , hva slags angst er det som hindrer deg i å ta bussen? Er det folk eller noe annet? 

[RamonaK]

Skjønner at du er skuffet , men prøv å ikke være sint på deg selv. Det er ikke deg som er problemet, det er angsten. Og angsten er ikke deg..

[kupton]

Ikke definer angsten som noe utenfor personen. Angst er noe som lages inne i ens eget hode. 

Beklager å si det så sterk, men angsten vinner fordi du lar den vinne. 

[Camilla80]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Det hørtes ut som en frustrerende ting . Kan jeg spørre , hva slags angst er det som hindrer deg i å ta bussen? Er det folk eller noe annet? 

Jeg har generell angst (bl.a). Vet ikke helt akkurat HVA det er som stanser meg, men angst tankene starter allerede ved tanken på å gå ut døra, gå ned til bussen osv. Det hele føles liksom for stort til at det er overkommelig. Klarer ikke helt å forklare... Men føler meg fanget, og alt føles så urettferdig. Hvorfor kan ikke jeg få lov å ha et godt liv? Hva har jeg gjort for No galt?

[Camilla80]

3 minutter siden, kupton skrev:

 

Beklager å si det så sterk, men angsten vinner fordi du lar den vinne. 

Jeg vet egentlig dette. At jeg liksom bare burde gjøre det. Men det hjelper dessverre ikke... Klarer ikke 😔

[Camilla80]

Og  når jeg tenker på alle de andre diagnosene mine, og på hvordan livet mitt har blitt føler jeg bare avmakt. Blir skuffet over at alle selvmordsforsøkene mine har feilet, blir misunnelig på de som har klart det. Og vil bare bort selv...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Camilla80 skrev:

Jeg har generell angst (bl.a). Vet ikke helt akkurat HVA det er som stanser meg, men angst tankene starter allerede ved tanken på å gå ut døra, gå ned til bussen osv. Det hele føles liksom for stort til at det er overkommelig. Klarer ikke helt å forklare... Men føler meg fanget, og alt føles så urettferdig. Hvorfor kan ikke jeg få lov å ha et godt liv? Hva har jeg gjort for No galt?

Høres mer ut som sosial angst, hvis det er å gå ut døra, ta bussen du du er redd for. Hva med å skaffe en ny time tidligst mulig på dagen når det ikke er så mange folk? Går du på antideppressiva? Vet hvordan det er å ha ingen venner så føler med deg.

Anonymkode: 2b05c...e67

[Camilla80]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres mer ut som sosial angst, hvis det er å gå ut døra, ta bussen du du er redd for. Hva med å skaffe en ny time tidligst mulig på dagen når det ikke er så mange folk? Går du på antideppressiva? Vet hvordan det er å ha ingen venner så føler med deg.

Anonymkode: 2b05c...e67

Nei, går ikke på antidepressiva nå. Det ble fjernet ved en innleggelse for et par  år siden. Kanskje fordi det er hele 5 år siden forrige selvmordsforsøk..? Vet ikke.. Bruker bare angstmedisiner nå. Har tatt pause hos psykologen, er så lei etter 20 år. Føler ikke at det gjør noen forskjell heller.. Er rett og slett bare drittlei absolutt ALT!

[kupton]

Prøv metakognitiv terapi. Det virker klart best. 

[Camilla80]

Er det greit å ta livet sitt? Hvis man er en bortgjemt sjel som ingen likevel vil savne? Hvis sjansen for å få et bedre liv, eller et liv i det hele tatt, så og si er inteteksisterende? Jeg tenker litt sånn at hvis Ari kunne, så kan vel ihvertfall jeg!

[Camilla80]

Akkurat nå, kupton skrev:

Prøv metakognitiv terapi. Det virker klart best. 

Hva går det ut på? Aldri hørt om..

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Camilla80 skrev:

Er det greit å ta livet sitt? Hvis man er en bortgjemt sjel som ingen likevel vil savne? Hvis sjansen for å få et bedre liv, eller et liv i det hele tatt, så og si er inteteksisterende? Jeg tenker litt sånn at hvis Ari kunne, så kan vel ihvertfall jeg!

Hva vil du med dette? Jeg tenker at det er noe du selv må svare på fordi det er du som sitter med fasiten på ditt liv. Ingen kan love deg at ting vil bli bedre, men vi kan oppmuntre deg til å fortsette kampen og si til deg at ting kan bli bedre etterhvert. Så det jeg vil svare deg er at jeg ikke syns at du bør gi opp, men heller fortsette å kjempe og tenke at ting kan bli bedre der fremme. I tillegg vil jeg si at om du står i akutt fare for å ta selvmord så må du få akutt time hos fastlegen eller dra på legevakten i ettermiddag. Det finnes også muligheter for å få samtaler og terapi hos profesjonelle. Snakk med fastlegen om dette. 

Jeg syns at alle bør leve. Ingen har noen rett til å leke Gud ved å ta liv, hverken andres eller sitt eget. 

Anonymkode: 866cf...ab5

[AnonymBruker]

Hva med å dele det opp i mindre etapper? Først kle på deg, kle av deg igjen hvis du kjenner at du ikke klarer. Hvis du ikke har kledd av deg igjen så går du ut døra. Gå inn igjen hvis du ikke klarer mer enn det. Hvis du kjenner at det går greit så går du til bussholdeplassen. Poenget er at du hele tiden kan ombestemme deg og gå hjem igjen. Jeg erfarer selv at hvis jeg først kommer meg opp av stolen og inn i uteklær så går det mye lettere. Det meste av angsten som hindrer meg sitter i hodet før jeg i det hele tatt har begynt. Jeg sier ikke det er lett for det er det ikke. Det kjennes umulig. Men prøv dette og se om det kan hjelpe deg. Og ikke se det som et nederlag hvis du ikke klarer. Kanskje klarte du å ta på deg ytterklær- det er mer enn å ikke klare å reise seg fra sofaen. Det er hardt arbeid og det er dessverre du som må gjøre det, men det høres ut som du trenger litt hjelp og noen verktøy for å klare det. 

Anonymkode: 0ddc1...512

[Camilla80]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du med dette? Jeg tenker at det er noe du selv må svare på fordi det er du som sitter med fasiten på ditt liv. Ingen kan love deg at ting vil bli bedre, men vi kan oppmuntre deg til å fortsette kampen og si til deg at ting kan bli bedre etterhvert. Så det jeg vil svare deg er at jeg ikke syns at du bør gi opp, men heller fortsette å kjempe og tenke at ting kan bli bedre der fremme. I tillegg vil jeg si at om du står i akutt fare for å ta selvmord så må du få akutt time hos fastlegen eller dra på legevakten i ettermiddag. Det finnes også muligheter for å få samtaler og terapi hos profesjonelle. Snakk med fastlegen om dette. 

Jeg syns at alle bør leve. Ingen har noen rett til å leke Gud ved å ta liv, hverken andres eller sitt eget. 

Anonymkode: 866cf...ab5

Det er vel ingen akutt fare her og nå. Er i ambivalensen. Det er den som er slitsom. Det er når avgjørelsen er tatt at roen senker seg, da er planleggingsfasen over og kun gjennomføringen igjen. Det er da den akutte faren er, men da er det forsent å kontakte noen, avgjørelsen er tatt...

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Camilla80 skrev:

Det er vel ingen akutt fare her og nå. Er i ambivalensen. Det er den som er slitsom. Det er når avgjørelsen er tatt at roen senker seg, da er planleggingsfasen over og kun gjennomføringen igjen. Det er da den akutte faren er, men da er det forsent å kontakte noen, avgjørelsen er tatt...

Du må jo prøve å få hjelp før det kommer så langt 

Anonymkode: 866cf...ab5

[AnonymBruker]

Dessuten kan roen også senke seg om du tar en avgjørelse på at du skal leve i stedet for å dø. Du kan bestemme deg for og gå inn for, å leve! For å kjempe!  ☺️

Anonymkode: 866cf...ab5

[Camilla80]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo prøve å få hjelp før det kommer så langt 

Anonymkode: 866cf...ab5

Men vil jeg det...??

[kupton]

1 time siden, Camilla80 skrev:

Hva går det ut på? Aldri hørt om..

Se i virustråden. Der har jeg linket til en artikkel i VG. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Camilla80 skrev:

Er det greit å ta livet sitt? Hvis man er en bortgjemt sjel som ingen likevel vil savne? Hvis sjansen for å få et bedre liv, eller et liv i det hele tatt, så og si er inteteksisterende? Jeg tenker litt sånn at hvis Ari kunne, så kan vel ihvertfall jeg!

I dag oppmuntret du meg. Midt i en trå der folk kranglet og diskuterte spurte du om ikke folk heller kunne være grei og spørre hverandre høflig hvordan man har det. Tror du har mye bra å bidra med. Tror at noen vil sette pris på ditt vennskap og den du er. Begynn med å gå innpå den bussen. Et steg om gangen. Vet at det ikke er enkelt. Har selv vært styrt av angst. 

Anonymkode: 2cfed...cf9