Å ta medisiner

[Fionys]

Det blir stadig vekk tatt opp det med å ta medisiner eller det at man ønsker å slutte. Det blir ofte sammenlignet med å ta diabetesmedisiner eller medisiner for en infeksjon, altså antibiotika. Synes det egentlig er en dårlig sammenligning fordi du vet helt konkret hva for eksempel diabetesmedisiner gjør med deg, men det gjør du stort sett ikke når du tar medisiner for psykiske lidelser. 

Jeg startet med medisiner for 4 år siden pga. depresjon og det var egentlig ikke noe valg, jeg var sterkt i tvil. Prøver nå med min 5 medisin på disse årene og hver gang håper jeg på at den skal hjelpe litt, men det har stortsett for meg vært mange bivirkninger og liten virkning. Jeg lever fremdeles i håpet av kombinasjon av disse to medisinene skal virke, men håpe forsvinner litt etter litt når medisinene ikke får den virkningen jeg ønsker. Man har bivirkninger også har man virkninger. Hva skal man velge? Skal man velge å ikke ta medisiner å slippe bivirkninger og eller skal man velge medisiner å ta medisiner med den lille effekten og ha masse bivirkninger. Det blir som å velge mellom pest og kolera. 

Forstår veldig godt de som er ambivalente til medisiner og at dette er vanskelig. Man har et ønske om å leve så bra som mulig, men er usikker på om det er best med eller uten medisiner. Det er ikke bestandig så enkelt å vite hva som er best eller ikke før man har prøvd, kanskje er medisiner det rette valget eller kanskje er det ikke det. Det er en vurdering som må tas. Selvfølgelig er det noen som alltid bør ta medisiner, der det ikke er noe valg, men det kan likevel føles tungt å ta medisinene. 

I perioder der jeg synes det er vanskelig å ta medisinene så legger jeg de på et hvitt ark og tegner en figur med hjelp av medisinene hver gang jeg skal ta de. Dette gjør det for min del lettere å ta medisinene. Vil anbefale de som i perioder har vanskelig med å ta medisinene og finne noe som kan motivere de. Det trenger ikke å være rare greien for å bli litt motivert slik jeg blir av disse "medisinfigurene" jeg tegner. 

Hoff dette må være det lengste innlegget jeg noen gang har postet her inne, men tror det er viktig å tenke på at man ikke står alene når man tviler på om medisiner er det rett for deg. Det er mange som har det slik. Må bare legge til helt på slutten at hva enn du bestemmer deg for så er det viktig å spille på lage med lege/psykiater, du vil da gjøre det enklere for deg hvis du ombestemmer deg igjen.

[Eva Sofie]

5 timer siden, Fionys skrev:

Jeg startet med medisiner for 4 år siden pga. depresjon og det var egentlig ikke noe valg, jeg var sterkt i tvil. Prøver nå med min 5 medisin på disse årene og hver gang håper jeg på at den skal hjelpe litt, men det har stortsett for meg vært mange bivirkninger og liten virkning. Jeg lever fremdeles i håpet av kombinasjon av disse to medisinene skal virke, men håpe forsvinner litt etter litt når medisinene ikke får den virkningen jeg ønsker. Man har bivirkninger også har man virkninger. Hva skal man velge? Skal man velge å ikke ta medisiner å slippe bivirkninger og eller skal man velge medisiner å ta medisiner med den lille effekten og ha masse bivirkninger. Det blir som å velge mellom pest og kolera. 

 

Jeg er nok en av de som har sammenlignet medisiner mot psykiske lidelser med medisiner mot fysiske sykdommer, men jeg har sammenlignet det med f.eks. epilepsimedisiner fordi jeg selv går på begge deler. Felles for de to, er at du er en prøvekanin med epilepsimedisinene inntil du ev. er heldig og finner en god kombinasjon med din epilepsi. Og en del av epilepsimedisinene har heftige bivirkninger. Noen er heldige mens andre finner aldri riktig kombinasjon. Har hørt om de som har forsøkt mer enn 25 ulike epilepsimedisiner og noen må stå på tre medisiner samtidig. Du er en prøvekanin når det gjelder medisiner mot psykiske lidelser også - du sier jo selv du har forsøkt 5 ulike typer. Selv har jeg gått på til sammen 18 ulike typer av antidepressive og antipsykotiske medisiner opp igjennom årenes løp uten at dette skal bli noen konkurranse.

Man må veie fordeler opp mot ulemper. Virkning opp mot bivirkning. Det har man mer muligheten til når det gjelder medisiner mot psykiske lidelser har jeg i mange tilfeller tenkt. Du har ikke en tilstand som er livstruende om den ikke medisineres med visse unntak av lidelser.

[Fionys]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg er nok en av de som har sammenlignet medisiner mot psykiske lidelser med medisiner mot fysiske sykdommer, men jeg har sammenlignet det med f.eks. epilepsimedisiner fordi jeg selv går på begge deler. Felles for de to, er at du er en prøvekanin med epilepsimedisinene inntil du ev. er heldig og finner en god kombinasjon med din epilepsi. Og en del av epilepsimedisinene har heftige bivirkninger. Noen er heldige mens andre finner aldri riktig kombinasjon. Har hørt om de som har forsøkt mer enn 25 ulike epilepsimedisiner og noen må stå på tre medisiner samtidig. Du er en prøvekanin når det gjelder medisiner mot psykiske lidelser også - du sier jo selv du har forsøkt 5 ulike typer. Selv har jeg gått på til sammen 18 ulike typer av antidepressive og antipsykotiske medisiner opp igjennom årenes løp uten at dette skal bli noen konkurranse.

Man må veie fordeler opp mot ulemper. Virkning opp mot bivirkning. Det har man mer muligheten til når det gjelder medisiner mot psykiske lidelser har jeg i mange tilfeller tenkt. Du har ikke en tilstand som er livstruende om den ikke medisineres med visse unntak av lidelser.

Ordet prøvekanin beskriver veldig godt hvordan man føler seg mange ganger. Man prøver alle disse medisinene i håp om at man en dag finner noe som kan hjelpe deg, men noen ganger føles det håpløst ut, man blir frustrert, irritert og forstår ikke poenget med å "presse" seg igjennom det. 

Min tilstand er kanskje ikke livstruende, men kan føles slik når jeg blir alvorlig deprimert. Har cptsd og bp2.

Problemet mitt er at jeg får så mange bivirkninger jeg ikke klarer å holde ut når jeg endelig kommer opp i det de kaller som virksom dose på medisinene. Dessuten får jeg lite virkning av medisinene slik at virkningen overskygges av alle bivirkninger og jeg makter ikke å holde ut i lengden. 

Håper du har klart å finne medisiner som funker for deg etter en så lang utprøving.

 

[Glitter]

Jeg hadde egentlig gitt litt opp å ta medisiner unntatt Truxal fordi jeg har ikke funnet noe som virker, men nå har jeg vært dårlig så lenge at jeg begynner å bli desperat så vurderer på nytt å prøve. Det er vanskelig det der...

[stjernestøv]

Er ikke lett å vite hva som er rett angående medisiner.

[Fionys]

7 timer siden, Glitter skrev:

Jeg hadde egentlig gitt litt opp å ta medisiner unntatt Truxal fordi jeg har ikke funnet noe som virker, men nå har jeg vært dårlig så lenge at jeg begynner å bli desperat så vurderer på nytt å prøve. Det er vanskelig det der...

Ja det er kjempe vanskelig for man ønsker jo å ha det best mulig.

5 timer siden, stjernestøv skrev:

Er ikke lett å vite hva som er rett angående medisiner.

Nei det er ikke lett, men jeg tror man må stå på medisinene en god stund før man kan avgjøre det.

[Glitter]

14 minutter siden, Fionys skrev:

Ja det er kjempe vanskelig for man ønsker jo å ha det best mulig.

Nei det er ikke lett, men jeg tror man må stå på medisinene en god stund før man kan avgjøre det.

Jeg var først skeptisk til Ketamin som behandling av depresjon, men etter en del samtale med min mor som har jobbet i psykiatrien så vurderer jeg å spørre om det er mulig å søke om det. Jeg begynner å bli desperat. Jeg visner bort. Som min mor sa i dag. Bortsett fra når jeg knekker av smerten og gjør noe ødeleggende og destruktivt som å ruse eller skade meg. 

Men å prøve enda en type antidepressiva vet jeg ikke om har noen hensikt. Likevel, det går jo ikke an å ha det slik.