Emosjonell reaktivitet

[AnonymBruker]

Hei. Min yngste sønn viser ifølge PPT tydelige tegn på emosjonell reaktivitet. 

Da jeg ble syk og innlagt for første gang var han under to år. Han gikk fra å ha meg først 100% i hverdagen, så ved brudd med far 70% i hverdagen og til at jeg plutselig forsvant og han bodde 100% hos far. Han er straks fem år og har samvær med meg sammen med storebror annen hver helg. 

Faren utsatte meg for psykisk mishandling og er nok ikke den beste til å ta seg av de emosjonelle behovene til guttene. Dette så jeg da vi bodde sammen og han brydde seg jo ikke om de var tilstede når han klikket på meg. Men han gjør nå så godt han kan da. Har jo vært alenefar i over tre år nå. Sett bort fra annen hver helg da. 

I forbindelse med henvisning til PPT så uttrykte jeg min bekymring rundt at hans problemer kan være på grunn av det plutselige relasjonsbruddet med meg. Det har jo gått ut over begge guttene, men eldste kunne vi forklare mer og han virket til å forstå mer av situasjonen som daværende femåring enn min yngste sønn gjør nå/gir uttrykk for å forstå som selv snart femåring. Jeg er faktisk usikker på hva han forstår fordi han gir ikke like mye uttrykk for sine tanker rundt alt slik eldste gjorde og gjør. Eldste har for øvrig vært innom både PPT og BUP han også. Har ADHD og en del tegn på Asperger, men ikke nok til at han fikk den diagnosen. 

Med denne emosjonelle reaktiviteten, vil det si at jeg har rett i at han tok skade og har utviklet problemer på grunn av relasjonsbruddet med meg? 

Det er veldig vondt å tenke på, men jeg synes det er viktig å forstå hvorfor. 

Vi har en veldig god relasjon til tross for alt fraværet mitt. Men det er jo ikke til å unngå at min sykdom har gått ut over de stakkars barna. 

Jeg er redd det skal videreutvikle seg til reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Enn så lenge så mener PPT at barnehagen skal klare å hjelpe han godt nok med diverse tiltak. Det ble jo dog sagt om storebror også av PPT, men til slutt ba jeg om henvisning til BUP og det medførte jo utredning og diagnose. 

Jeg skriver som anonym nå da jeg ikke vil ha disse spesifikke opplysningene knyttet opp til min bruker. 

Anonymkode: 48e60...4cd

[AnonymBruker]

Ingen som kan noe om dette? Har prøvd å Google litt, men fant ingen konkret forklaring. Kom bare masse om reaktiv tilknytningsforstyrrelse. 

Anonymkode: 48e60...4cd

[Gjest Fastnick]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som kan noe om dette? Har prøvd å Google litt, men fant ingen konkret forklaring. Kom bare masse om reaktiv tilknytningsforstyrrelse. 

Anonymkode: 48e60...4cd

Jeg prøvde også å google litt om det, men fant bare det du fant, i tillegg til at reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan forveksles med ADHD. 

Men selve begrepet "emosjonell reaktivitet" skulle en jo tro at betyr at man blir emosjonell (mye ligger i det begrepet også) som reaksjon på f.eks vanskelige livshendelser. (?) 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Fastnick skrev:

Jeg prøvde også å google litt om det, men fant bare det du fant, i tillegg til at reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan forveksles med ADHD. 

Men selve begrepet "emosjonell reaktivitet" skulle en jo tro at betyr at man blir emosjonell (mye ligger i det begrepet også) som reaksjon på f.eks vanskelige livshendelser. (?) 

Ja altså han kan reagere med sinne eller tilbaketrekning (gjemmer seg under bord eller i et hjørne, og eneste som funker da er å la han være) hvis noe blir på en annen måte enn han ser for seg. Feks noe så enkelt som at de synger feil sang før måltidet i bhg. Eller at han ikke får lov til noe han vil eller at de han leker med plutselig vender leken i en annen retning enn hva han mener den skal. Han har et behov for å ha kontroll på situasjonen og forutsigbarhet. Hvis ikke kan han gå helt i lås. 

Jeg har tenkt at dette "kontrollbehovet" og lave toleransen for endringer kan ha blitt utløst av at hele livet hans ble snudd opp ned da jeg ble syk og han mistet sin nærmeste omsorgsperson da han var alt for liten til å kunne forstå. Og midt i en viktig tilknytningsfase sånn med tanke på barns utvikling. Slik jeg har forstått det er det spesielt de to første årene av et barns liv hvor grunnlaget for trygg tilknytning legges. 

Anonymkode: 48e60...4cd