Henger du her fordi du ikke har noe annet liv?

[AnonymBruker]

56 minutter siden, morsan skrev:

Det har ALT med denne tråden å gjøre! DOL = herlige avsporinger. 😁

Ok. Så da er det noe alle på DOL er enig om. De som svarer på det tråstarter spør om bør jo finne seg i å bli ignorert for nå er det noen andre sin trå. Det burde jeg ha forstått, man lærer stadig. 

Anonymkode: f567c...eaa

[Glitter]

1 time siden, Trine skrev:

Ja, det er så nasty at jeg har lurt noen ganger på hvordan de orker lyden selv. Men så kommer jeg på at de skal snuse på all dritt de ser og bjeffer så hjernen rister noen ganger. Det kan hende de er litt mindre sensitive enn meg 😂

Høres fornuftig ut å vente til du klarer deg med færre innleggelser. Noen hunder gir jo bare glede, mens noen har et eller annet de sliter med. Mine er litt gode og litt pain. Han eldste har problemer når vi møter andre hunder for han har blitt flydd på litt for mange ganger. Nå, i en alder av 6 år, syns jeg at jeg kanskje ser litt fremskritt. Men vi kan ikke passere en hund på gangveien og det er noe jeg tror vi aldri blir ferdig med å trene på. Sånne ting kan jo være vanskelig å leve med. For meg er det ikke et stort problem for jeg går helst der andre ikke går og går jeg der andre går, får turen bli en treningsøkt. På trening og i konkurranse bryr han seg ikke om andre hunder, så han fungerer til formålet, kan man vel si 😅 Også hender det av og til at mine klikker på hverandre og det er jo ikke noe trivelig å måtte suge tak i nakken på dem og dra de fra hverandre mens de har alle tenna på tørk og fekter i alle retninger. Men oi, så opptatt de blir av å dempe når de har fått roet seg ned. Da gjør de alt for å ikke provosere hverandre. Det er jo helt vanlig at sånt skjer da og jeg tenker at søsken krangler, sånn er det bare. Her er mye av problemet at han eldste er temmelig dårlig til å takle stress og han yngste er ganske intens, så får han eldste en overslagshandling og det gadd plutselig ikke han yngste finne seg i lenger, forståelig nok. Men nå skriver jeg litt mer enn hva du var interessert i å høre 😂 Poenget var at man bør være i stand til å egentlig takle hva som helst når man skaffer en hund. Selv om det blir ok hunder av de aller fleste, kan man få en med litt problemer. Men samtidig er det et ansvar (som ikke er like slitsomt som barn), det er noen som får deg ut, noen man kan kose med (bortsett fra mine da, som bare vil ha kos når det passer skikkelig dårlig), så jeg tror en hund kan hjelpe veldig mye på psyken. Jeg trener jo disse dyra også, så da tvinges jeg til å være sosial i tillegg. Og han eldste min har begynt å sette seg foran meg, legge øra bakover og stirre på meg med veldig søte øyne, når jeg har blitt litt for irritert. Så han hjelper meg til å huske å puste. Han har faktisk funnet veien ut av skogen to ganger også, når han har forstått at jeg helt seriøst ikke klarer å finne veien selv. Hvis jeg bare roter litt, kan han finne på å lede meg rett på en fugl eller noe annet spennende, så jeg må liksom gi helt opp før han gidder å hjelpe 😂 Også gjør de det langt lettere å ha litt rutiner hjemme. Det er nok ikke noen tvil om at de hjelper meg å holde meg oppe.

Hehe det går helt fint. Jeg er ganske hundenerd selv. 😅 

Jeg vil gjerne konkurrere i agility når jeg får hund.

[Notpuk]

Nei, jeg er multitasker😉

[Trine]

3 timer siden, Glitter skrev:

Hehe det går helt fint. Jeg er ganske hundenerd selv. 😅 

Jeg vil gjerne konkurrere i agility når jeg får hund.

Moro! Jeg er litt imponert over at folk klarer å huske banen i agility. Sende hunden riktig vei over hopp og sånt. Sliter nok i rallylydighet jeg, men hvis man konkurrerer ute, blir det en sti der folk har gått, så da er det bare å følge stia 😂 Det var fordelen med lydighet. Der kom øvelsene i en bestemt rekkefølge, så når jeg ikke fikk med meg hva dommeren sa, var det bare å gå igjennom øvelsene i hodet. Men eldstemann syns lydighet er litt kjedelig, så da droppet vi det.

[Trine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Så da er det noe alle på DOL er enig om. De som svarer på det tråstarter spør om bør jo finne seg i å bli ignorert for nå er det noen andre sin trå. Det burde jeg ha forstått, man lærer stadig. 

Anonymkode: f567c...eaa

Er det noe du føler du ikke har fått svar på? Jeg burde kanskje laget en egen tråd om hundeslafsing, men jeg trodde ikke det var et så interessant tema at det ville bli en "diskusjon" ut av det 😅 Jeg svarte bare på det trådstarter spurte om. Jeg har et liv og noe av det livet ligger ved siden av meg i sofaen og slafser. Er det virkelig noe å ta så på vei for?

[Gjest Fastnick]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Så da er det noe alle på DOL er enig om. De som svarer på det tråstarter spør om bør jo finne seg i å bli ignorert for nå er det noen andre sin trå. Det burde jeg ha forstått, man lærer stadig. 

Anonymkode: f567c...eaa

Ting blir litt lysere om man prøver å være mer positivt innstilt!

Endret 5. februar 2020 av Fastnick

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Så da er det noe alle på DOL er enig om. De som svarer på det tråstarter spør om bør jo finne seg i å bli ignorert for nå er det noen andre sin trå. Det burde jeg ha forstått, man lærer stadig. 

Anonymkode: f567c...eaa

Sånn er det nok.

Anonymkode: 3f0d0...84c

[Gjest Gargamel]

Jeg har et annet liv. Har ikke alle det?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Jeg har et annet liv. Har ikke alle det?

Nei, vi er mange som ikke har kontakt med andre, og ikke har "noe annet liv".

Anonymkode: 3f0d0...84c

[Gjest Gargamel]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi er mange som ikke har kontakt med andre, og ikke har "noe annet liv".

Anonymkode: 3f0d0...84c

Bra dere har DOL, da. Man skal ikke undervurdere sosialisering over nettet.

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi er mange som ikke har kontakt med andre, og ikke har "noe annet liv".

Anonymkode: 3f0d0...84c

Må man ha kontakt med andre for å ha et liv? Da hundenorge var i karantene i høst, levde jeg isolert fra andre (bortsett fra kommunen) i flere uker. Jeg koste meg skikkelig. Ingen trening med andre, lange turer alene i skogen, ingen fare for at noen plutselig ville gå tur med meg 😁 Det er ikke tiden jeg bruker sammen med andre som jeg anser som livet. Det er en skitur på fjellet hvor hundene løper rundt og koser seg, det er telttur i steinrøysa fordi det er tykt av knott nedenfor steinrøysa, det er bål i hagen en stjerneklar natt, det er gleden når hundene får til å passere en annen hund uten å bråke, det er tilfredsheten når jeg har klart å lage noe, det er frosten jeg kjenner når jeg kommer gjennomvåt hjem fra tur, det er frustrasjonen når jeg har rotet meg bort, sulten fordi jeg nok en gang glemte nødposen med nøtter, det er å gjemme meg for kuene som plutselig kommer i mot, den selvpåførte frykten fordi jeg vet at 600 kg ku som ikke liker hund, ikke er noe man vil møte en flokk av, med to hunder, det er å komme hjem med 500 bilder og ihvertfall finne ett som egentlig ble skikkelig bra. Hvorfor gjøre seg avhengig av andre for å ha et liv?

[Glitter]

10 timer siden, Trine skrev:

Moro! Jeg er litt imponert over at folk klarer å huske banen i agility. Sende hunden riktig vei over hopp og sånt. Sliter nok i rallylydighet jeg, men hvis man konkurrerer ute, blir det en sti der folk har gått, så da er det bare å følge stia 😂 Det var fordelen med lydighet. Der kom øvelsene i en bestemt rekkefølge, så når jeg ikke fikk med meg hva dommeren sa, var det bare å gå igjennom øvelsene i hodet. Men eldstemann syns lydighet er litt kjedelig, så da droppet vi det.

Åh ja det kan bli en utfordring for meg også. Jeg blir lett forvirret av slikt! Jeg blir jo forvirret når vi bytter side på fotballbanen og jeg må omstille meg til at jeg skal skåre i det andre målet liksom. Ikke så god på endringer/ukjent rekkefølge. 😂

[Lillemus]

18 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Katten deres hopper opp på kjøkkenbenken hvor de lager mat og til og med inn i kjøkkenskapet med rompa bar hvor glassene står som de skal drikke av 🙄 Den legger seg ned med rompa nedi tepper, i sofaen og over alt. 

Jeg har hatt katt, men spisebord, salongbord, kjøkkenbenker og sengen vår var strengt forbudte områder. Så akkurat det er jeg enig med deg i.  

[AnonymBruker]

5 timer siden, Trine skrev:

Må man ha kontakt med andre for å ha et liv? Da hundenorge var i karantene i høst, levde jeg isolert fra andre (bortsett fra kommunen) i flere uker. Jeg koste meg skikkelig. Ingen trening med andre, lange turer alene i skogen, ingen fare for at noen plutselig ville gå tur med meg 😁 Det er ikke tiden jeg bruker sammen med andre som jeg anser som livet. Det er en skitur på fjellet hvor hundene løper rundt og koser seg, det er telttur i steinrøysa fordi det er tykt av knott nedenfor steinrøysa, det er bål i hagen en stjerneklar natt, det er gleden når hundene får til å passere en annen hund uten å bråke, det er tilfredsheten når jeg har klart å lage noe, det er frosten jeg kjenner når jeg kommer gjennomvåt hjem fra tur, det er frustrasjonen når jeg har rotet meg bort, sulten fordi jeg nok en gang glemte nødposen med nøtter, det er å gjemme meg for kuene som plutselig kommer i mot, den selvpåførte frykten fordi jeg vet at 600 kg ku som ikke liker hund, ikke er noe man vil møte en flokk av, med to hunder, det er å komme hjem med 500 bilder og ihvertfall finne ett som egentlig ble skikkelig bra. Hvorfor gjøre seg avhengig av andre for å ha et liv?

Ikke alle har hund. Noen har asperger og klarer ikke fungere sammen med andre og blir bare deprimert av å gå hjemme alene år ut og år inn.

Anonymkode: 105ff...9ab

[Trine]

6 timer siden, Glitter skrev:

Åh ja det kan bli en utfordring for meg også. Jeg blir lett forvirret av slikt! Jeg blir jo forvirret når vi bytter side på fotballbanen og jeg må omstille meg til at jeg skal skåre i det andre målet liksom. Ikke så god på endringer/ukjent rekkefølge. 😂

Min største utfordring er egentlig å brife banen sammen med kanskje 20 andre som bare går i veien, eller som kommer for nære meg. Haha, det tror jeg at jeg hadde slitt med også. Man kan jo ikke bare endre reglene sånn plutselig. Fordelen med agility er kanskje at der er det ikke en innarbeidet regel. Du gjør ikke det samme i 45 min før du plutselig skal gjøre alt motsatt vei 😅

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle har hund. Noen har asperger og klarer ikke fungere sammen med andre og blir bare deprimert av å gå hjemme alene år ut og år inn.

Anonymkode: 105ff...9ab

 

Nei, og de slipper å gjemme seg for beist på 600 kg, og kan gå ganske trygt i skogen om sommeren. Jeg har også asperger. Jeg trenger ekstremt mye tid alene. Nettopp derfor klarte jeg kose meg i "ensomheten", mens andre holdt på å bli gale. Jeg skrev veldig mye mer enn "hund". Man trenger ikke ha hund for å gå på ski på fjellet, telte i steinrøysa, ha bål i hagen, se på stjernene, gjøre ting man får til, bli gjennomvåt på tur, rote seg bort, bli altfor sulten, eller komme hjem med 500 bilder. Man står fritt til å skaffe seg hund, men det vil jeg absolutt ikke anbefale dersom du ikke klarer komme deg ut uten hund. Selv om man har asperger kan man få hjelp til å fungere litt bedre sammen med andre. Det krever innsats, selvfølgelig. Men det er mange med asperger som er i en eller annen klubb eller frivillig organisasjon. Man er ikke dømt til total ensomhet med asperger, men man må gidde å prøve dersom man vil være sosial. Det krever ofte endel anstrengelse, så da må man nesten velge om man syns det er verdt det, eller om man har det best som deprimert hjemmetråkker. Uansett, det er masse man kan finne på ute, som ikke innebærer å være sosial. At du er hjemme alene hele tiden, har ingenting med asperger å gjøre. Trolig har det noe med depresjon å gjøre, og det kan jo godt være en konsekvens av asperger. Men det er depresjonen som holder deg hjemme, ikke asperger. Enten vil man være sosial og klarer det av og til, selv om man kanskje ikke klarer det så ofte som man vil. Eller så vil man være alene og da er det heller ikke noe problem å være alene. Men det er ikke sånn at man kun har to alternativer. Man trenger ikke være hjemme hele tiden selv om man er alene.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trine skrev:

 

Nei, og de slipper å gjemme seg for beist på 600 kg, og kan gå ganske trygt i skogen om sommeren. Jeg har også asperger. Jeg trenger ekstremt mye tid alene. Nettopp derfor klarte jeg kose meg i "ensomheten", mens andre holdt på å bli gale. Jeg skrev veldig mye mer enn "hund". Man trenger ikke ha hund for å gå på ski på fjellet, telte i steinrøysa, ha bål i hagen, se på stjernene, gjøre ting man får til, bli gjennomvåt på tur, rote seg bort, bli altfor sulten, eller komme hjem med 500 bilder. Man står fritt til å skaffe seg hund,

Nei, noen bor så til at hund ikke går.

3 timer siden, Trine skrev:

men det vil jeg absolutt ikke anbefale dersom du ikke klarer komme deg ut uten hund. Selv om man har asperger kan man få hjelp til å fungere litt bedre sammen med andre. Det krever innsats, selvfølgelig. Men det er mange med asperger som er i en eller annen klubb eller frivillig organisasjon. Man er ikke dømt til total ensomhet med asperger, men man må gidde å prøve dersom man vil være sosial.

Man kommer til et punkt når en forstår det ikke går.

Anonymkode: 105ff...9ab

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, noen bor så til at hund ikke går.

Ja, hvis man leier en leilighet kan det være at det ikke er lov å ha hund der, men da kan man jo flytte, dersom man gjerne vil ha en hund.

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kommer til et punkt når en forstår det ikke går.

Hva har du gjort før du kom til det punktet?

[morsan]

På 6.2.2020 den 14.10, Lillemus skrev:

Jeg har hatt katt, men spisebord, salongbord, kjøkkenbenker og sengen vår var strengt forbudte områder. Så akkurat det er jeg enig med deg i.  

Jeg har aldri sett katten min oppå kjøkkenbordet eller -benken. Aldri! 
 

Jeg har imidlertid funnet kattehår der flere ganger. Så mye for «strengt forbudt område». 🙄

[Lillemus]

10 minutter siden, morsan skrev:

Jeg har aldri sett katten min oppå kjøkkenbordet eller -benken. Aldri! 
 

Jeg har imidlertid funnet kattehår der flere ganger. Så mye for «strengt forbudt område». 🙄

*hehe* jada, katten vår var på kjøkkenbenken den også, om natten, men den fikk aldri være der når vi var hjemme og det visste den utmerket godt, men det var et ypperlig sted å sitte og se ut av vinduet.