Hva vil det egentlig si å ha kontakt med følelsene sine? Og er det bare positivt?

[AnonymBruker]

Jeg følte veldig mye negative følelser. Angst, stress, panikk, tankekjør. Følte og tenkte mye hele tiden i mange år. Så ble det noen år med medisiner der jeg hadde mange følelser uten at tankene var koblet til helt. Og følelsene var litt vage og levde sitt eget liv på en måte. Kunne ikke gråte, kunne ikke kjenne på kjærlighet eller dårlig samvittighet. Ting gikk ikke helt inn på meg liksom. Nå har jeg vært uten medisin noen år og går i terapi. Jeg føler plutselig mye på sorg, smerte over hva jeg og mennesker jeg er glad i har gått igjennom, gråter for alt og ingenting. Har en veldig medfølelse med folk osv. Episoder i livet som jeg ikke har følt noe for kan jeg nå plutselig bli overveldet av følelser for. Er det dette man kaller å ha kontakt med følelsene sine? Eller hva betyr det? Er det positivt det jeg opplever eller negativt? Syns tårene triller rett som det er hos psykologen for tiden. Dessuten tåler jeg mye mindre enn før pga dette. Er det prisen å betale for å ha kontakt med følelsene sine? 

Anonymkode: e4dda...f2c

[kupton]

Som ofte ellers er det noe som heter "Den gyldne middelvei".

[Kayia]

Jeg tenker at det er forskjell på å ha kontakt med følelser (=kjenne at man berøres positivt eller negativt av hendelser eller andres atferd), og det å overmannes av følelser. 

Å ha kontakt med følelsene er nok oftest positivt, mens det å overmannes av følelser nok ofte er veldig krevende både for den det gjelder og dennes omverden. 

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to. Blir litt flau over meg selv nå og forstår hvordan det oppleves for andre. Jeg klarer jo stort sett å holde maska utenfor terapirommet så jeg burde jo ta meg sammen og oppføre meg hos psykologen også. Jeg snakker jo og oppfører meg fint egentlig, bare at jeg føler mer nå enn før. Kan feks ha litt medfølelse for den lille jenta i meg som ble utsatt for overgrep. Føle litt at det ikke var greit. Da kan tårene trille. Uff, det er jo selvmedlidenhet og det er et veldig negativt ord. Kommer jo ingen vei med tårer. Jeg skal prøve å være mer balansert fra nå av. Må jo komme videre og ta meg sammen for å fungere, i hvert fall sånn på utsiden. 

Anonymkode: e4dda...f2c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar begge to. Blir litt flau over meg selv nå og forstår hvordan det oppleves for andre. Jeg klarer jo stort sett å holde maska utenfor terapirommet så jeg burde jo ta meg sammen og oppføre meg hos psykologen også. Jeg snakker jo og oppfører meg fint egentlig, bare at jeg føler mer nå enn før. Kan feks ha litt medfølelse for den lille jenta i meg som ble utsatt for overgrep. Føle litt at det ikke var greit. Da kan tårene trille. Uff, det er jo selvmedlidenhet og det er et veldig negativt ord. Kommer jo ingen vei med tårer. Jeg skal prøve å være mer balansert fra nå av. Må jo komme videre og ta meg sammen for å fungere, i hvert fall sånn på utsiden. 

Anonymkode: e4dda...f2c

Men nå tenker du kanskje ikke noe på overgrepet i hverdagen eller når du er med venner, og derfor gråter du heller ikke? Når man er hos psykologen så snakker man jo om disse tingene og tenker pp det og da er det jo naturlig at man også gråter om det er triste ting man tenker på.

Anonymkode: 00781...7fc

[XbellaX]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar begge to. Blir litt flau over meg selv nå og forstår hvordan det oppleves for andre. Jeg klarer jo stort sett å holde maska utenfor terapirommet så jeg burde jo ta meg sammen og oppføre meg hos psykologen også. Jeg snakker jo og oppfører meg fint egentlig, bare at jeg føler mer nå enn før. Kan feks ha litt medfølelse for den lille jenta i meg som ble utsatt for overgrep. Føle litt at det ikke var greit. Da kan tårene trille. Uff, det er jo selvmedlidenhet og det er et veldig negativt ord. Kommer jo ingen vei med tårer. Jeg skal prøve å være mer balansert fra nå av. Må jo komme videre og ta meg sammen for å fungere, i hvert fall sånn på utsiden. 

Anonymkode: e4dda...f2c

Det du skal ha i bakhodet er at terapi-settingen er annerledes enn andre situasjoner i hverdagen din. Der møter du gørra midt i ansiktet, at du griner er forståelig. Du gir meg ikke et inntrykk av å sitte fast i gråten, du reagerer og det synes jeg egentlig er ganske fint.