Føler meg alene med tankene..

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være nærmeste pårørende til en person som stadig tar overdoser. Lever hen fortsatt i morgen, er det første jeg tenker på og sjekker når jeg våkner. Og sånn har det vært lenge. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Føler meg bare så alene om disse tankene. 

Anonymkode: 5d4c6...d47

[XbellaX]

Det beste du kan gjøre for deg selv, og vedkommende, er å fortsette med livet ditt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Det beste du kan gjøre for deg selv, og vedkommende, er å fortsette med livet ditt. 

Prøver så godt jeg kan.. 

Anonymkode: 5d4c6...d47

[AnonymBruker]

Det er jo opp til vedkommende om hen ønsker å ta livet sitt eller ikke, det er ikke noe du kan gjøre med det om personen ikke ønsker hjelp. Du kan jo også se på det litt positivt da hvis personen har tatt overdose 30 ganger tidligere, så er det liten sannsynlighet for at personen faktisk dør da hen antagelig vet ganske godt hvor mye hen må ta for å overleve/ikke overleve. 

Anonymkode: 1fd35...31e

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo opp til vedkommende om hen ønsker å ta livet sitt eller ikke, det er ikke noe du kan gjøre med det om personen ikke ønsker hjelp. Du kan jo også se på det litt positivt da hvis personen har tatt overdose 30 ganger tidligere, så er det liten sannsynlighet for at personen faktisk dør da hen antagelig vet ganske godt hvor mye hen må ta for å overleve/ikke overleve. 

Anonymkode: 1fd35...31e

Akkurat dette stemmer langt fra alltid. En del av de som tar livet av seg, har mange forsøk bak seg. 

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lett å være nærmeste pårørende til en person som stadig tar overdoser. Lever hen fortsatt i morgen, er det første jeg tenker på og sjekker når jeg våkner. Og sånn har det vært lenge. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Føler meg bare så alene om disse tankene. 

Anonymkode: 5d4c6...d47

Det er krevende å leve med denne formen for bekymring for en annen. Nettopp det at det er så lite du kan gjøre for å påvirke hvordan det går, gjør belastningen ekstra stor. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Akkurat dette stemmer langt fra alltid. En del av de som tar livet av seg, har mange forsøk bak seg. 

Selvsagt. Men en kan ikke gå rundt å bekymre seg for noen hele tiden på den måten heller. Jeg tenker ihvertfall at når noen velger å ta overdoser "hele tiden" da er det mer et rop om hjelp heller enn et reellt dødsønske. Det fins også mer enn nok av de som tar selvmord uten å ha hatt et eneste forsøk bak seg.

Anonymkode: 1fd35...31e

[Glitter]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Men en kan ikke gå rundt å bekymre seg for noen hele tiden på den måten heller. Jeg tenker ihvertfall at når noen velger å ta overdoser "hele tiden" da er det mer et rop om hjelp heller enn et reellt dødsønske. Det fins også mer enn nok av de som tar selvmord uten å ha hatt et eneste forsøk bak seg.

Anonymkode: 1fd35...31e

Nå har jeg sluttet å forsøke å ta livet mitt for det meste og begynt å gjøre det jeg kan for å unngå det. Oktober var sist forsøk og før det var det 1,5 år siden sist. Men for noen, og slik det var/er for meg så har intensjonen i situasjonen vært å dø, men så har angsten fått overtaket. For meg bunner det ut i en stor frykt for at å være død innebærer mer lidelse enn å være levende. Det vet jo ingen av oss. Dermed har jeg med unntak av et par ganger fått kalde føtter og ringt etter hjelp. De to gangene jeg ikke har bedt om hjelp har jeg hatt flaks og blitt reddet likevel. 

Man kan altså ha et reelt ønske om å slippe å leve mer, men likevel ikke være tøff nok til å få det til. Det er jo likevel stadig en risiko for at det ender opp med døden og sånn sett en stor belastning på de pårørende. Jeg kan lett forstå at det er umulig å slappe av for familien selv om det hittil ikke har endt opp i død. Selv om jeg ikke har så mye selvmordsadferd lenger fordi jeg har gitt litt opp (Hva er vitsen med at jeg skal fortsette å forsøke når jeg ikke har fått det til? ) så blir min mor automatisk redd når jeg kommer i dårlige perioder og hun insisteter på å ha nøkkel til boligen min. Selv om jeg selv tenker at det beste for henne hadde vært å ikke ha det. Men siden hun har behov for det lar jeg henne ha det og jeg lar det aldri gå lang tid fra hun ringer til jeg ringer tilbake. Hvis ikke blir hun redd. 

Men for min del har ikke det at jeg ikke har klart det handlet om at jeg innerst inne vil leve. Det handler om en sykelig dødsangst jeg har hatt fra jeg var barn. Allerede som fireåring slet jeg med sterke angstanfall på grunn av det. Dette kan man vel si har reddet meg en del ganger. Det har heller ikke handlet om et rop om hjelp før hjelp har jeg hatt hele veien fra mitt første forsøk for over tre år siden. 

[frosken]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Men en kan ikke gå rundt å bekymre seg for noen hele tiden på den måten heller. Jeg tenker ihvertfall at når noen velger å ta overdoser "hele tiden" da er det mer et rop om hjelp heller enn et reellt dødsønske. Det fins også mer enn nok av de som tar selvmord uten å ha hatt et eneste forsøk bak seg.

Anonymkode: 1fd35...31e

Hvorvidt man «kan» eller ikke kan gå rundt å bekymre seg hele tiden, tror jeg er svært individuelt. Men om du spør nær familie om hvordan det er å ha familiemedlemmer som enten skader seg selv alvorlig, ruser seg eller har alvorlige spiseforstyrrelser, så vil de fleste kunne si mye om hvor vanskelig det er å unngå at livet preges av dette. 

[Glitter]

2 minutter siden, frosken skrev:

Hvorvidt man «kan» eller ikke kan gå rundt å bekymre seg hele tiden, tror jeg er svært individuelt. Men om du spør nær familie om hvordan det er å ha familiemedlemmer som enten skader seg selv alvorlig, ruser seg eller har alvorlige spiseforstyrrelser, så vil de fleste kunne si mye om hvor vanskelig det er å unngå at livet preges av dette. 

Veldig sant. Jeg forstod ikke tidligere hvor jævlig det var for mine pårørende. Jeg var for syk til å forstå det. Når jeg blir skikkelig dårlig nå også så kan jeg glemme det av igjen, men jeg har generelt sett med tiden skjønt hvor tungt det har vært for de rundt meg. Enda jeg har forsøkt å skåne de. Det gjorde jeg ved å forsøke å stenge de ute, men det gjorde det bare enda mer utrygt for de. 

[AnonymBruker]

Det er så slitsomt.. 

Anonymkode: 5d4c6...d47

[Gjest Fastnick]

På 9.2.2020 den 1.22, AnonymBruker skrev:

Selvsagt. Men en kan ikke gå rundt å bekymre seg for noen hele tiden på den måten heller. Jeg tenker ihvertfall at når noen velger å ta overdoser "hele tiden" da er det mer et rop om hjelp heller enn et reellt dødsønske. Det fins også mer enn nok av de som tar selvmord uten å ha hatt et eneste forsøk bak seg.

Anonymkode: 1fd35...31e

Ja, ofte er det nok sånn. 

Flere av dem kan dog være ambivalente. De kan derfor "prøve" halvhjertet flere ganger fordi de er i tvil om de virkelig vil dø. Men underveis kan de bli overbevist om at de vil, og så tar de livet sitt.

Og så er de de som feilberegner "forsøk nr 30" og dør utilsiktet. 

Rop om hjelp er det nok uansett.