Suicidale personer

[AnonymBruker]

Ser de bare seg selv, er det typisk? Driter de i de rundt seg?

Anonymkode: fc7a3...f02

[AnonymBruker]

Ja, seff. Og alle som stiller slike spørsmål er dumme.

Anonymkode: df78a...427

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, seff. Og alle som stiller slike spørsmål er dumme.

Anonymkode: df78a...427

Jeg vet at jeg er dum. Så takk. 

Anonymkode: fc7a3...f02

[AnonymBruker]

Hvis man er ordentlig suicidal så driter man selvsagt i alle andre. En suicidal person går ikke rundt å gir komplimenter til andre f.eks.

Anonymkode: 6e884...040

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er ordentlig suicidal så driter man selvsagt i alle andre. En suicidal person går ikke rundt å gir komplimenter til andre f.eks.

Anonymkode: 6e884...040

???

Anonymkode: df78a...427

[Eva Sofie]

De gangene jeg selv har vært suicidal, har jeg tenkt på de som har funnet meg, og forsøkt å gjøre det mest mulig "skånsomt" i den grad det lar seg gjøre. Jeg ser nå når jeg er i stand til å tenke klart og fra avstand (dvs. når jeg ikke er suicidal) at det er umulig å gjøre et selvmordsforsøk skånsomt. Det vil alltid gå utover andre personer. F.eks. hadde jeg en gang lagt meg i sofaen for å sovne inn etter en solid overdose og mistet kontroll over alle muskler i kroppen, inkl. endetarmsmuskelen, og det ble en bedriten opplevelse både for samboer som fant meg og for ambulansepersonalet som kom og hentet meg. Jeg sa et par ganger ifra til venner at jeg var suicidal og hadde det vanskelig, men opplevde så mye bekymring at nå de siste 10 årene har jeg sluttet med det. Det er ingen god løsning det heller, for da fratar du deg selv muligheten til å få hjelp, men når jeg har vært suicidal de siste gangene, har det ikke vært rop om hjelp, men et reelt ønske om å dø.

Det er vanlig å tenke at man er til belastning for de rundt en og at det er derfor man ønsker å ta selvmord, men jeg tror det gjerne er for å legitimere overfor seg selv at selvmord er et OK valg for lettere å kunne gjøre en slik handling man innerst inne vet er feil gjort overfor andre. Man skaper jo problemer for venner og familie for resten av livet dersom man lykkes. Jeg har selv en venn som valgte å ta livet av seg for 11 år siden nå i mars. Jeg klarte å forhindre selvmordet én gang med å varsle politiet, men han var bestemt.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

De gangene jeg selv har vært suicidal, har jeg tenkt på de som har funnet meg, og forsøkt å gjøre det mest mulig "skånsomt" i den grad det lar seg gjøre. Jeg ser nå når jeg er i stand til å tenke klart og fra avstand (dvs. når jeg ikke er suicidal) at det er umulig å gjøre et selvmordsforsøk skånsomt. Det vil alltid gå utover andre personer. F.eks. hadde jeg en gang lagt meg i sofaen for å sovne inn etter en solid overdose og mistet kontroll over alle muskler i kroppen, inkl. endetarmsmuskelen, og det ble en bedriten opplevelse både for samboer som fant meg og for ambulansepersonalet som kom og hentet meg. Jeg sa et par ganger ifra til venner at jeg var suicidal og hadde det vanskelig, men opplevde så mye bekymring at nå de siste 10 årene har jeg sluttet med det. Det er ingen god løsning det heller, for da fratar du deg selv muligheten til å få hjelp, men når jeg har vært suicidal de siste gangene, har det ikke vært rop om hjelp, men et reelt ønske om å dø.

Det er vanlig å tenke at man er til belastning for de rundt en og at det er derfor man ønsker å ta selvmord, men jeg tror det gjerne er for å legitimere overfor seg selv at selvmord er et OK valg for lettere å kunne gjøre en slik handling man innerst inne vet er feil gjort overfor andre. Man skaper jo problemer for venner og familie for resten av livet dersom man lykkes. Jeg har selv en venn som valgte å ta livet av seg for 11 år siden nå i mars. Jeg klarte å forhindre selvmordet én gang med å varsle politiet, men han var bestemt.

Om du forteller venne dine at du er suicidal så beviser ihvertfall det at du driter i vennene dine. Da legger du alt ansvaret over på vennene dine. Du legger livet ditt i deres hender, noe de aldri har bedt om.

Anonymkode: 6e884...040

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du forteller venne dine at du er suicidal så beviser ihvertfall det at du driter i vennene dine. Da legger du alt ansvaret over på vennene dine. Du legger livet ditt i deres hender, noe de aldri har bedt om.

Anonymkode: 6e884...040

Ja, nettopp, derfor jeg sluttet med det...

[Janus30]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er ordentlig suicidal så driter man selvsagt i alle andre. En suicidal person går ikke rundt å gir komplimenter til andre f.eks.

Anonymkode: 6e884...040

Dette stemmer ikke. Noen begår selvmord nettopp fordi de bryr seg om andre.

Depresjon fører ofte til tanker om at man er en stor byrde for sine omgivelser. En byrde andre slettes ikke har fortjent eller på noen måte ønsker. Er man alvorlig syk kan disse tankene lede til konklusjonen om at byrden bare kan fjernes ved hjelp av selvmord. Dette er det motsatte av egoisme. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du forteller venne dine at du er suicidal så beviser ihvertfall det at du driter i vennene dine. Da legger du alt ansvaret over på vennene dine. Du legger livet ditt i deres hender, noe de aldri har bedt om.

Anonymkode: 6e884...040

Det stemmer ikke. Hvorfor blir man da oppfordret i mediene om å søke hjelp? Snakk med en venn osv. 

Anonymkode: df78a...427

[AnonymBruker]

Er det DOL-mesterskap i å poste flest mulig og mest mulig feilaktige påstander i denne tråden? 

Anonymkode: c362e...44b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke. Hvorfor blir man da oppfordret i mediene om å søke hjelp? Snakk med en venn osv. 

Anonymkode: df78a...427

Man kan snakke med en venn om at man har det vanskelig, har slått opp med kjæresten, at man er stygg og feit. Men å fortelle en venn at man er suicidal og kommer til å ta selvmord det syns jeg ikke er greit. Er man suicidal OG faktisk ØNSKER hjelp så er det heksevesenet man tar kontakt med. Du kan ikke legge ansvaret over på en venn.

Anonymkode: 6e884...040

[Gjest Martine]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan snakke med en venn om at man har det vanskelig, har slått opp med kjæresten, at man er stygg og feit. Men å fortelle en venn at man er suicidal og kommer til å ta selvmord det syns jeg ikke er greit. Er man suicidal OG faktisk ØNSKER hjelp så er det heksevesenet man tar kontakt med. Du kan ikke legge ansvaret over på en venn.

Anonymkode: 6e884...040

Jeg er enig med deg hvis det er veldig akutt. Men å snakke med en venn om suicidale tanker er ikke nødvendigvis det samme som at man er akutt suicidal. Å ha selvmordstanker i seg selv er ikke farlig. Det kan være hjelp i å bare snakke med noen. I noen tilfeller kan det også  å betro seg til noen føre til at man klarer å oppsøke hjelp i helsevesenet. 

Endret 13. februar 2020 av Martine

[Eva Sofie]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan snakke med en venn om at man har det vanskelig, har slått opp med kjæresten, at man er stygg og feit. Men å fortelle en venn at man er suicidal og kommer til å ta selvmord det syns jeg ikke er greit. Er man suicidal OG faktisk ØNSKER hjelp så er det heksevesenet man tar kontakt med. Du kan ikke legge ansvaret over på en venn.

Anonymkode: 6e884...040

Dessverre er det mange som gjør det, f.eks. ved å sende en kort SMS om at "nå har jeg tatt tabletter" eller at "nå er ikke livet verdt å leve", og jeg er ærlig om at jeg selv har gjort noe lignende tidlig i 20-årene selv. Nå nesten 20 år senere kunne det aldri falle meg inn å gjøre det samme om igjen. Jeg mener som deg at at den riktige instansen å gi slike signaler til er helsepersonell. Dersom man får slike signaler fra venner, skal man selvsagt kontakte helsepersonell dersom det er å anse for alvorlig og truslene ikke oppstår daglig. Da er det mer rop om oppmerksomhet fremfor ønske om å dø.

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å gå på en smell idag og trengte bare noen å «snakke» med. Jeg beklager tråden. 

Anonymkode: fc7a3...f02

[aa-k-j]

Da jeg har hatt selvmordstanker eller vært suicidal har det ikke falt meg inn å fortelle det verken til familien eller venner. Jeg har enten ikke sagt noe eller formidlet det til instanser som kan hjelpe meg. Jeg kan fortelle i grove trekk at jeg er sliten, trøtt o.l. og hvis jeg sier jeg trenger noen dager på DPS (har brukerstyrt innleggelse) så forstår de. Jeg har dog heldigvis lite selvmordstanker. En ting er å fortelle at man har det vanskelig og trenger å prate litt, men akutte problemer eller forverring bør tas opp med helsepersonell. Trenger jeg bare noen rundt meg går jeg på besøk uten å nevne psyken.