Vurdering av grad av depresjon

[AnonymBruker]

Jeg ble nylig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Ved innkomst vurderte LIS-legen at jeg ikke var særlig deprimert, og at jeg bare hadde angst. 

Jeg føler meg nedstemt, men det som er mest plagsomt er at jeg ikke har følelsesmessige reaksjoner for noen eller noe. Jeg har ekstremt mye angst, og det er angsten som er mest fremtredende. Angsten er nesten konstant og fullstendig uutholdelig, men jeg har ikke spesielt mye angst utenom perioder med depresjon. Jeg har heller ikke sovet særlig mye, og har våknet grytidlig hver morgen, med unntak av enkelte dager med økt søvnbehov. Jeg har også mer vanlige depressive symptomer som selvhat, en følelse av å bli straffet, håpløshet, at verden hadde vært et bedre sted uten meg etc. Orker svært lite, og har så dårlig matlyst at jeg bl.a har gått 3 døgn uten å spise.

Dagen etterpå vurderte psykiateren at jeg var alvorlig deprimert, og fikk meg overført til tvang, da han ikke stolte på at jeg kom til å klare å forholde meg til rammene rundt en frivillig innleggelse. 
 

Hvordan i all verden kan to leger vurdere en pasient så ulikt? 

Anonymkode: 7cd46...02a

[Glitter]

Nå gjetter jeg bare, men kanskje første dagen så var situasjonen så uvant for deg at angsten tok såpass overhånd at depresjonen ikke vistes? Mens neste dag hadde du landet litt slik at angsten var dempet, og depresjonen mer synlig? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Nå gjetter jeg bare, men kanskje første dagen så var situasjonen så uvant for deg at angsten tok såpass overhånd at depresjonen ikke vistes? Mens neste dag hadde du landet litt slik at angsten var dempet, og depresjonen mer synlig? 

Tror egentlig ikke det. Fortalte det samme til begge legene, men gikk kanskje litt mer innpå depresjonen med psykiateren dagen etterpå, men det var kun fordi han stilte flere spørsmål angående depressive symptomer. 

Anonymkode: 7cd46...02a

[Glitter]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror egentlig ikke det. Fortalte det samme til begge legene, men gikk kanskje litt mer innpå depresjonen med psykiateren dagen etterpå, men det var kun fordi han stilte flere spørsmål angående depressive symptomer. 

Anonymkode: 7cd46...02a

Ok. Noen ganger så har ulike leger veldig ulike syn. Gudene skal vite at jeg har fått høre mye forskjellig om meg selv, men. Likevel litt rart å gå fra å liksom ikke være deprimert til å faktisk bli tvangsinnlagt? Sa du at du ønsket å ta livet ditt og hadde planer, eller leste han mellom linjene kanskje? Uansett veldig bra du er så ærlig du klarer og at du får hjelp. Håper du får det bedre. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Glitter skrev:

Ok. Noen ganger så har ulike leger veldig ulike syn. Gudene skal vite at jeg har fått høre mye forskjellig om meg selv, men. Likevel litt rart å gå fra å liksom ikke være deprimert til å faktisk bli tvangsinnlagt? Sa du at du ønsket å ta livet ditt og hadde planer, eller leste han mellom linjene kanskje? Uansett veldig bra du er så ærlig du klarer og at du får hjelp. Håper du får det bedre. 

Sa til begge legene at det var såpass uutholdelig at jeg ikke orket å leve slik, går ut ifra at legene tolket det utsagnet på ulike måter. 

Anonymkode: 7cd46...02a

[AnonymBruker]

Gråt du under noen av samtalene?

Anonymkode: 940de...a92

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gråt du under noen av samtalene?

Anonymkode: 940de...a92

Nei

Anonymkode: 7cd46...02a

[AnonymBruker]

Jeg har forresten bipolar lidelse hvis det kan ha noe å si. 

Anonymkode: 7cd46...02a

[kupton]

En LIS kan ha begynt i psykiatrien i går. En overlege har minst vært der 5 år. Det kan ha betydning.

[AnonymBruker]

De gangene jeg har vært til vurdering å ikke gråte så har de ment at jeg bare faket og egentlig ikke hadde det så vondt at jeg virkelig ønsket å dø, mens de gangene jeg har gråte så blir jeg tatt mye mer på alvor.

Anonymkode: 15844...105

[AnonymBruker]

13 timer siden, kupton skrev:

En LIS kan ha begynt i psykiatrien i går. En overlege har minst vært der 5 år. Det kan ha betydning.

Det kan gi mening, overlegen jeg snakket med har jobbet i psykiatrien i 15-20 år. 

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

De gangene jeg har vært til vurdering å ikke gråte så har de ment at jeg bare faket og egentlig ikke hadde det så vondt at jeg virkelig ønsket å dø, mens de gangene jeg har gråte så blir jeg tatt mye mer på alvor.

Anonymkode: 15844...105

Høres veldig spesielt ut, langt ifra alle som er deprimerte gråter hele tiden. 

Anonymkode: 7cd46...02a

[Glitter]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

De gangene jeg har vært til vurdering å ikke gråte så har de ment at jeg bare faket og egentlig ikke hadde det så vondt at jeg virkelig ønsket å dø, mens de gangene jeg har gråte så blir jeg tatt mye mer på alvor.

Anonymkode: 15844...105

Det er jo litt rart. På MADRS depresjonstest så er dette med å "ville gråte, men får det ikke til" en av de med høyest poeng på akkurat det punktet med gråt. Nå kan man jo gråte uansett om man er alvorlig deprimert eller mer moderat deprimert, men det virker bare som en merkelig vurdering at du liksom blir oppfattet som mindre deprimert bare fordi du ikke gråter. 

Jeg tror jeg selv gråter mindre når jeg er alvorlig deprimert, men kan gråte da også. Før var jeg en som gråt mye, men med årene så har jeg blitt mye mer avstengt. Min behandler har aldri vurdert min depresjon ut fra om jeg gråter eller ikke. Hun ser på hvordan jeg framstår med kroppsspråk, toneleie, hvor raskt/sakte jeg snakker, om jeg er veldig tilbaketrukket, om jeg spiser nok, om jeg greier å opprettholde mine daglige gjøremål etc. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Glitter skrev:

Det er jo litt rart. På MADRS depresjonstest så er dette med å "ville gråte, men får det ikke til" en av de med høyest poeng på akkurat det punktet med gråt. Nå kan man jo gråte uansett om man er alvorlig deprimert eller mer moderat deprimert, men det virker bare som en merkelig vurdering at du liksom blir oppfattet som mindre deprimert bare fordi du ikke gråter. 

Jeg tror jeg selv gråter mindre når jeg er alvorlig deprimert, men kan gråte da også. Før var jeg en som gråt mye, men med årene så har jeg blitt mye mer avstengt. Min behandler har aldri vurdert min depresjon ut fra om jeg gråter eller ikke. Hun ser på hvordan jeg framstår med kroppsspråk, toneleie, hvor raskt/sakte jeg snakker, om jeg er veldig tilbaketrukket, om jeg spiser nok, om jeg greier å opprettholde mine daglige gjøremål etc. 

Det står da ikke noe om gråt i MADRS-testen? 

 

Anonymkode: 940de...a92

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble nylig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Ved innkomst vurderte LIS-legen at jeg ikke var særlig deprimert, og at jeg bare hadde angst. 

Jeg føler meg nedstemt, men det som er mest plagsomt er at jeg ikke har følelsesmessige reaksjoner for noen eller noe. Jeg har ekstremt mye angst, og det er angsten som er mest fremtredende. Angsten er nesten konstant og fullstendig uutholdelig, men jeg har ikke spesielt mye angst utenom perioder med depresjon. Jeg har heller ikke sovet særlig mye, og har våknet grytidlig hver morgen, med unntak av enkelte dager med økt søvnbehov. Jeg har også mer vanlige depressive symptomer som selvhat, en følelse av å bli straffet, håpløshet, at verden hadde vært et bedre sted uten meg etc. Orker svært lite, og har så dårlig matlyst at jeg bl.a har gått 3 døgn uten å spise.

Dagen etterpå vurderte psykiateren at jeg var alvorlig deprimert, og fikk meg overført til tvang, da han ikke stolte på at jeg kom til å klare å forholde meg til rammene rundt en frivillig innleggelse. 
 

Hvordan i all verden kan to leger vurdere en pasient så ulikt? 

Anonymkode: 7cd46...02a

Kan jeg spørre om du var så suicidal på det tidspunktet at du mest sannsynlig hadde tatt selvmord om du ikke hadde vært innlagt? (bare lurer på hvor strenge de er med å sette tvangsvedtak på noen)

Anonymkode: 940de...a92

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står da ikke noe om gråt i MADRS-testen? 

 

Anonymkode: 940de...a92

Nei sant. Jeg tenkte på BECK depresjonstest. 

https://www.globaluniversity.no/malinger-av-angst-og-depresjon/depresjonstesten.html

Endret 15. februar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om du var så suicidal på det tidspunktet at du mest sannsynlig hadde tatt selvmord om du ikke hadde vært innlagt? (bare lurer på hvor strenge de er med å sette tvangsvedtak på noen)

Anonymkode: 940de...a92

Hadde sannsynligvis tatt livet mitt hvis jeg hadde dratt hjem, ja. Jeg nevnte ikke dette, og fortalte ikke om selvmordsplaner. Jeg sa at jeg ikke orket å leve slik, og at jeg hadde gitt opp håpet. Mulig psykiateren var mer oppdatert på min sykehistorie, og forsto at jeg var like dårlig nå som før tidligere selvmordsforsøk og at det var derfor han ikke stolte på at jeg kunne klare å forholde meg til frivillige rammer. Jeg har også hatt en tendens til å skrive meg rett ut når jeg har vært frivillig innlagt. 

Anonymkode: 7cd46...02a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Nei sant. Jeg tenkte på BECK depresjonstest. 

https://www.globaluniversity.no/malinger-av-angst-og-depresjon/depresjonstesten.html

Aldri hørt om den testen.. står også at på alvorlighetsgrad 3 så er man veldig irritert på alt og alle, men på alvorlighetsgrad 4 så er man ikke irritert på noe..

Kanskje det handler om likegyldigheten man får når man blir alvorlig deprimert og på grensen til selvmord?

Anonymkode: 940de...a92

[Glitter]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri hørt om den testen.. står også at på alvorlighetsgrad 3 så er man veldig irritert på alt og alle, men på alvorlighetsgrad 4 så er man ikke irritert på noe..

Kanskje det handler om likegyldigheten man får når man blir alvorlig deprimert og på grensen til selvmord?

Anonymkode: 940de...a92

Jeg har blitt testet med både MADRS og denne. Jeg føler BDI er mer grundig. 

Hm det vet jeg ikke. Kan egentlig bare snakke ut fra meg selv og jeg blir veldig nedsløvet emosjonelt når jeg er alvorlig deprimert. Har ikke energi eller bryr meg nok til å være irritert. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har blitt testet med både MADRS og denne. Jeg føler BDI er mer grundig. 

Hm det vet jeg ikke. Kan egentlig bare snakke ut fra meg selv og jeg blir veldig nedsløvet emosjonelt når jeg er alvorlig deprimert. Har ikke energi eller bryr meg nok til å være irritert. 

Aldri blitt testet med BDI selv. 

Jeg er motsatt og gråter alltid. Klarer liksom ikke å snakke om alt det triste uten å gråte dersom noen spør og jeg begynner å gå i detalj. Virker som jeg er utømmelig med tårer.

Anonymkode: 940de...a92

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri blitt testet med BDI selv. 

Jeg er motsatt og gråter alltid. Klarer liksom ikke å snakke om alt det triste uten å gråte dersom noen spør og jeg begynner å gå i detalj. Virker som jeg er utømmelig med tårer.

Anonymkode: 940de...a92

Det er det som er. Det er ingen klar fasit. De første årene var jeg som deg. Gråt støtt og stadig. Kunne ligge og hylskrike i senga. Etter hvert hadde jeg bare ikke så mange tårer igjen. Så de få gangene jeg får til å gråte nå (Hvis jeg er alene. Avskyr å gråte foran folk. Selv behandlere) så er det nesten litt befriende etterpå. 

Endret 15. februar 2020 av Glitter