Enda en dag der man kun ligger i sengen...

[Kayia]

2 timer siden, frosken skrev:

Jeg mener vagt å huske at han skrev at han skjønte at han var syk da han ikke klarte å stå opp? I så fall vil ikke det stå i motstrid til beskrivelsen av hva han gjorde for å komme seg ut av depresjonen. 

Helt i starten lå han vel mye, slik mange med depresjon gjør. Men at han lå hele døgnet, slik den jeg svarte sa, hadde jeg ikke inntrykk av. Mulig han har sagt flere ting, men jeg husker disse vinklingene:

https://www.napha.no/content/13318/Bondevik-delte-sin-historie

https://www.dagbladet.no/nyheter/en-sondag-sa-det-stopp/65715374

 

Endret 20. februar 2020 av Kayia

[AnonymBruker]

16 timer siden, frosken skrev:

Psykisk syke mennesker må også ta seg sammen, - akkurat som alle andre må det i forhold til små eller store ting. Det  betyr ikke at de blir friske av å ta seg sammen. 

Dersom man har det veldig dårlig, så gjelder det å vite hva som er viktig å prioritere for å på sikt få det bedre. Å stå opp hver dag - til tross for massiv mostand og opplevelse av meningsløshet - kan være noe som står på toppen av prioriteringslista. 

Synes man må ta hensyn til livssituasjonen den enkelte er i.
Det er en stor forskjell å ha noen i livet sitt, kontra det å være totalt alene.

Ensomhet er veldig tungt.

Anonymkode: 1ee25...a6a

[AnonymBruker]

12 timer siden, kupton skrev:

Orker ikke eller gidder ikke stå opp er jeg med på. Men klarer jeg ikke, har jeg ingen tro på.

Enn hvis de lå en sjekk på 1 mill i postkassen som kunne hentes mellom 08.00 og 10.00 dersom en var nydusjet og påkledd?

Skal dette være morsomt?  Veldig mislykket spøk.  Hva du klarer og ikke klarer har jeg ingen mening om.  Du er heldig som aldri har prøvd det selv, men kun vært en besservisser overfor andre.

Anonymkode: 2288c...e90

[AnonymBruker]

12 timer siden, Kayia skrev:

Har du lenke til denne påstanden? Bondevik har vel alltid fremhevet at det å gå tur, samvær og samtaler med kone og venner var hans metode ut av depresjonen?

Nei, dette var noe han sa i et tv intervju.  Ja selvfølgelig beskrev han veien ut av depresjonen og han beskrev viktigheten av å ta tak i det umiddelbart av omgivelsene.  Han var en priviligert mann som hadde mange rundt seg.  Han var heller ikke lenge fraværende.  Jeg forsto det slik at psykiaterne rundt ham trodde på ham.  Han var jo statsminister.

Anonymkode: 2288c...e90

[AnonymBruker]

7 timer siden, Kayia skrev:

Helt i starten lå han vel mye, slik mange med depresjon gjør. Men at han lå hele døgnet, slik den jeg svarte sa, hadde jeg ikke inntrykk av. Mulig han har sagt flere ting, men jeg husker disse vinklingene:

https://www.napha.no/content/13318/Bondevik-delte-sin-historie

https://www.dagbladet.no/nyheter/en-sondag-sa-det-stopp/65715374

 

Bondevik sa i tv intervjuer at han ikke klarte å komme seg ut av senga.  Tidsperspektivet aner jeg ikke.  Har ikke sagt noe om at han lå der i mange døgn.  Hans kone reagerte og hentet hjelp slik jeg forsto det.

Anonymkode: 2288c...e90

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal dette være morsomt?  Veldig mislykket spøk.  Hva du klarer og ikke klarer har jeg ingen mening om.  Du er heldig som aldri har prøvd det selv, men kun vært en besservisser overfor andre.

Anonymkode: 2288c...e90

Han stiller et helt legitimt spørsmål, så jeg tror ikke det er ment som spøk. Man klarer å komme seg ut av sengen hvis man må, så lenge man ikke er lam. Det er fremdeles et valg selv om man er svært deprimert, det er bare veldig mye hardere å stå opp enn når man ikke er deprimert. Nå snakker jeg ikke om å stå opp for å leve som normalt, men å komme seg ut av sengen for å spise en skive, gå på toalettet, gi hunden mat osv. Psykisk sykdom og alvorlig depresjon fører ikke til at man blir tilnærmet lam i perioder. Jeg sier ikke at psykisk syke bare kan ta seg sammen, jeg har vært der selv så jeg vet at det ikke er slik. Men det blir feil å si at man ikke har et valg, for det har man. Fagpersoner bør selvfølgelig ha forståelse for at man er svært redusert og har behov for mye hvile, men jeg syns det blir feil å ikke korrigere en oppfatning om at man er totalt hjelpeløs og uten evne til å komme seg ut av sengen. Etter min kunnskap finnes det ikke forskning som støtter oppunder en slik hypotese. 

Anonymkode: 8acc8...782

[S87s]

14 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg vet ikke,var vel schizofren på den tiden. Men var mer død enn levende.

Schizofren er ikke noe som kommer og går. Har du først fått det, så har du det livet ut. Schizofren handler om ekstrem paranoia. Er nok ikke det du har. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, S87s skrev:

Schizofren er ikke noe som kommer og går. Har du først fått det, så har du det livet ut. Schizofren handler om ekstrem paranoia. Er nok ikke det du har. 

Har fått diagnosen schizofreni to ganger og det varte ikke livet ut, det gikk over til å bli schizoaffektiv hos meg. Ikke vet jeg hvorfor. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal dette være morsomt?  Veldig mislykket spøk.  Hva du klarer og ikke klarer har jeg ingen mening om.  Du er heldig som aldri har prøvd det selv, men kun vært en besservisser overfor andre.

Anonymkode: 2288c...e90

Er du alltid like blid?

Anonymkode: 1b7fe...d74

[ISW]

Jeg synes @frosken har et poeng tidligere i tråden her. Det er forskjell på å ha det vanskelig og å bruke at en har det vanskelig som en unnskyldning for å ikke gjøre det beste ut av situasjonen.

En sak som har engasjert meg en del, som jeg muligens har snakket om før, var da sjefen i et inkassoselskap var i hardt vær som følge av en innkrevingsprosess mot en suicidal skyldner. 
 

Det er selvfølgelig kjipt at en person har det så vanskelig at vedkommende har blitt suicidal, men det er ingen naturlig sammenheng mellom å være suicidal og skulle slippe å betale regningene sine. Suicidale mennesker må også betale regningene sine. Det ligger ikke, og skal ikke ligge, noen gevinst i å gjøre seg til offer for en situasjon, uavhengig av sykdom. Alle mennesker, friske som syke, må ta seg sammen, og i ta seg sammen legger jeg å gjøre det beste ut av den situasjon man er i. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, ISW skrev:

Jeg synes @frosken har et poeng tidligere i tråden her. Det er forskjell på å ha det vanskelig og å bruke at en har det vanskelig som en unnskyldning for å ikke gjøre det beste ut av situasjonen.

En sak som har engasjert meg en del, som jeg muligens har snakket om før, var da sjefen i et inkassoselskap var i hardt vær som følge av en innkrevingsprosess mot en suicidal skyldner. 
 

Det er selvfølgelig kjipt at en person har det så vanskelig at vedkommende har blitt suicidal, men det er ingen naturlig sammenheng mellom å være suicidal og skulle slippe å betale regningene sine. Suicidale mennesker må også betale regningene sine. Det ligger ikke, og skal ikke ligge, noen gevinst i å gjøre seg til offer for en situasjon, uavhengig av sykdom. Alle mennesker, friske som syke, må ta seg sammen, og i ta seg sammen legger jeg å gjøre det beste ut av den situasjon man er i. 

Helt enig. Jeg klarte faktisk å rote meg opp i den situasjonen der når jeg ble alvorlig deprimert og psykotisk. Jeg «klarte» ikke å betale regningene mine, og fikk selvfølgelig store økonomiske problemer etterhvert. Nå har jeg et system på å betale regninger som jeg følger slavisk, og jeg har avtalt med min mor at hun skal hjelpe meg å holde styr på regninger hvis jeg skulle bli like syk igjen. Jeg kontaktet selvfølgelig ikke inkassoselskapet for å få dem til å ettergi noe krav, selv om jeg ikke hadde latt være å betale «med vilje». Men hvem sitt ansvar var det? Mitt, selv om jeg var syk. 

Anonymkode: 8acc8...782

[AnonymBruker]

1 time siden, ISW skrev:

Jeg synes @frosken har et poeng tidligere i tråden her. Det er forskjell på å ha det vanskelig og å bruke at en har det vanskelig som en unnskyldning for å ikke gjøre det beste ut av situasjonen.

En sak som har engasjert meg en del, som jeg muligens har snakket om før, var da sjefen i et inkassoselskap var i hardt vær som følge av en innkrevingsprosess mot en suicidal skyldner. 
 

Det er selvfølgelig kjipt at en person har det så vanskelig at vedkommende har blitt suicidal, men det er ingen naturlig sammenheng mellom å være suicidal og skulle slippe å betale regningene sine. Suicidale mennesker må også betale regningene sine. Det ligger ikke, og skal ikke ligge, noen gevinst i å gjøre seg til offer for en situasjon, uavhengig av sykdom. Alle mennesker, friske som syke, må ta seg sammen, og i ta seg sammen legger jeg å gjøre det beste ut av den situasjon man er i. 

Hva da med den gangen jeg prøvde å få hjelp før jeg ikke kunne betale regningene mine lenger, og det gikk ikke?  Hjelp var kun for de som var ut i et uføre.  Det er ingen som ber om å bli gjort til offer selv om noen sier at de ikke greide å stå opp.  De dagene jeg ikke greide å stå opp så var jeg ikke på nettet.  Jeg gikk på do og støttet meg til alt som var, men jeg falt også på gulvet.

Anonymkode: 2288c...e90

[ISW]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva da med den gangen jeg prøvde å få hjelp før jeg ikke kunne betale regningene mine lenger, og det gikk ikke?  Hjelp var kun for de som var ut i et uføre.  Det er ingen som ber om å bli gjort til offer selv om noen sier at de ikke greide å stå opp.  De dagene jeg ikke greide å stå opp så var jeg ikke på nettet.  Jeg gikk på do og støttet meg til alt som var, men jeg falt også på gulvet.

Anonymkode: 2288c...e90

Jeg må presisere: Det jeg skriver handler ikke om hvis du har dårlig økonomi. Det er en helt annen diskusjon og gjelder syke såvel som friske. Det jeg snakker om er å kreve å skulle bli behandlet annerledes eller bli stilt mindre krav til som følge av en tilstand, på områder som ikke har noe med tilstanden å gjøre.