Burde skaffe meg barn så jeg blir litt mer prioritert av helsevesenet!

[RamonaK]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja det er nok forskjell og er du stabil får du nok beholde dem ❤️ Jeg snakket mye om åndelige ting som folk reagerte på, de trodde jeg var syk. Og jeg har alltid tullet voldsomt med medisiner, hadde nok ikke greid å ha ungene helt alene jeg. Du har jo allerede hatt dem alene lenge, og snart kommer du deg på bena igjen  

Ja, jeg mener jeg har jo gått uten noen episoder i flere år. Har bare vært fryktelig deprimert. Og jeg har jo vært alene med de i et år uten noen problem pluss at jeg oppsøkte jo hjelp selv, og samarbeider om alt. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, jeg mener jeg har jo gått uten noen episoder i flere år. Har bare vært fryktelig deprimert. Og jeg har jo vært alene med de i et år uten noen problem pluss at jeg oppsøkte jo hjelp selv, og samarbeider om alt. 

Syns du er flink jeg, fortsett å sammarbeid så går det nok veien for deg. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Hadde jeg vært alene med barna hadde de tatt dem fra meg, men de hadde en far og besteforeldre som stilte opp. 

Så du sitter ikke å hjernevasker barna dine med alle de åndelige ideene og konspirasjonsteoriene dine?

Bare fordi den ene foreldren er perfekt når den andre er syk så betyr ikke det at barnet har en bra omsorgssituasjon. Hilsen en som vokste opp i et hjem der den ene forelderen var alkoholiker.

Anonymkode: 604e5...12e

[stjernestøv]

16 minutter siden, RamonaK skrev:

Men hva med meg, jeg er alene med de. Men de sier jo det bare er midlertidig fram til jeg er stabilisert på medisiner. Så det er vel forhåpentligvis forskjell. Håper jeg. 

Men grunnen til at jeg ikke kunne hatt dem alene var at min ene sønn krevde utrolig mye, alle ble sliten av det. Måtte være sterk for å takle det. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du sitter ikke å hjernevasker barna dine med alle de åndelige ideene og konspirasjonsteoriene dine?

Bare fordi den ene foreldren er perfekt når den andre er syk så betyr ikke det at barnet har en bra omsorgssituasjon. Hilsen en som vokste opp i et hjem der den ene forelderen var alkoholiker.

Anonymkode: 604e5...12e

BV sa jeg var en god omsorsperson,men kunne nok snakke med min sønn som selv slet om åndelige ting. Han opplevde jo åndelige ting selv, ekspertene kalte det psykose...de visste ikke bedre. Foressten begge mine barn opplevde åndelige ting, og da måtte jeg forklare hva det var. 

Endret 20. februar 2020 av stjernestøv

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men er du syk nok så blir (forhåpentligvis) barna tatt ifra deg da. 

Barn skal ikke leve med foreldre som ligger hele dagen i senga, ikke dusjer, ikke orker lage middag, ikke pusser tenna til barna osv.

Anonymkode: 604e5...12e

De fleste barn har TO foreldre som de bor samme med, og der den ene av foreldrene er frisk og den andre er syk blir ikke barna fjernet fra hjemmet. Du må klare å se at det er mange mennesker som er syke og at hver situasjon er unik. Ting er ikke svart /hvitt. Det beste for barn er å få være med sine foreldre vis det er mulig, derfor er det viktig at syke foreldre uansett om det er fysisk eller psykisk sykdom får best mulig hjelp så de kan fortsette å være foreldre.

Kunne nå ha skrevet om egen situasjon som mor med psykose lidelse, men velger å la være da denne tråden og tidligere tråder i samme sjanger fra deg får meg til å tenke at det er tvilsomt at noe av det som skrives til deg går inn. Du vil bare kverne på at det er urett at folk med barn ,venner ,kjæreste eller et sosial liv får hjelp og ikke du som er alene. Det at du ikke har barn osv har ingenting med at du ikke får hjelp, jeg vet om mange som er alene og som får hjelp. Du bør heller bruke tid og energi på å finne den virkelige grunnen til at du ikke får hjelpen du synes du trenger, kanskje du kan begynne med en samtale med fastlegen din og få han/hun til å hjelpe deg ?

 

Anonymkode: 75c41...f2a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De fleste barn har TO foreldre som de bor samme med, og der den ene av foreldrene er frisk og den andre er syk blir ikke barna fjernet fra hjemmet. Du må klare å se at det er mange mennesker som er syke og at hver situasjon er unik. Ting er ikke svart /hvitt. Det beste for barn er å få være med sine foreldre vis det er mulig, derfor er det viktig at syke foreldre uansett om det er fysisk eller psykisk sykdom får best mulig hjelp så de kan fortsette å være foreldre.

Kunne nå ha skrevet om egen situasjon som mor med psykose lidelse, men velger å la være da denne tråden og tidligere tråder i samme sjanger fra deg får meg til å tenke at det er tvilsomt at noe av det som skrives til deg går inn. Du vil bare kverne på at det er urett at folk med barn ,venner ,kjæreste eller et sosial liv får hjelp og ikke du som er alene. Det at du ikke har barn osv har ingenting med at du ikke får hjelp, jeg vet om mange som er alene og som får hjelp. Du bør heller bruke tid og energi på å finne den virkelige grunnen til at du ikke får hjelpen du synes du trenger, kanskje du kan begynne med en samtale med fastlegen din og få han/hun til å hjelpe deg ?

 

Anonymkode: 75c41...f2a

Syns du skal la være å anklage trådstarter om ting du ikke vet noen ting om!

Anonymkode: 704b8...396

[frosken]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er seriøst ikke rettferdig, her leser jeg om andre som er verken suicidale eller psykotiske, men som blir innlagt på psykiatrisk kun fordi de har barn. Som har daglige (virker det som) samtaler med psykiater og ambualnt team... 

Så sitter man selv da å får verken hjelp til det ene eller det andre.. jeg har vært på legevakta med seriøse selvmordsplaner og blitt nektet innleggelse flere ganger. Ikke det at jeg renner ned legevakta i hytt og pine, men når jeg virkelig er på randen til selvmord så forventer jeg å bli tatt på alvor, ikke få noen bortfortklaring om at man har det best hjemme.

En er så nedprioritert når man ikke har barn. UT: Singel, barn? Nei.

 

Anonymkode: 604e5...12e

Det er en god del mennesker som har all mulig grunn til å føle seg dårlig møtt og behandlet av psykiatrien. Dessverre er det ikke nødvendigvis "rettferdighet" i den forstand at sammenlignbare situasjoner behandles likt. Jeg kan skjønne at det for noen kjennes dypt urettferdig og provoserende å høre om andre som tilbys mye hjelp, og tidvis også mer hjelp enn de ønsker. 

Det er mange ulike faktorer som ser ut til å spille inn i forhold til hvor god hjelp den enkelte får. Det å ha ansvar for barn, særlig aleneansvar, vil gi økt prioritering. Det er imidlertid svært mange andre faktorer som også spiller inn. 

Etter min oppfatning er noe av det mest problematiske at evnen til å kommunisere hensiktsmessig med hjelpeapparatet - enten på egne eller andres vegne - kan bli utslagsgivende for hvilke behandlingstilbud som blir tilbudt.. 

[frosken]

51 minutter siden, RamonaK skrev:

Men hva med meg, jeg er alene med de. Men de sier jo det bare er midlertidig fram til jeg er stabilisert på medisiner. Så det er vel forhåpentligvis forskjell. Håper jeg. 

Du har de siste dagene beskrevet en veldig sårbar situasjon og et svakt nettverk. Jeg vil tro at barnevernet kommer til å være opptatt av hvordan hverdagen til deg og barn blir også etter at barna har flyttet hjem igjen. 

Jeg tror du gjør alt du kan for at barna dine skal ha det bra, men merker at jeg er litt bekymret for om du helt klarer å se hva barna har behov for fra time til time. Mye forskning viser at alvorlig depresjon i stor grad hemmer evnen til sensitivt samspill mellom mor og barn, og dette kan igjen gi langsiktige negative konsekvenser for barnas utvikling. Dette vil jeg tro at også barnevernet er opptatt av, og at de vil forsøke å komme inn med tiltak.