Kupton eller andre. Hvilken hjelp er det i dette? Jeg forstår ikke .

[AnonymBruker]

Jeg prøver å forklare livet og mennesker jeg har vokst opp med så realistisk som mulig. Mennesker jeg er glad i men som også har hatt sine feil. Og jeg har snakket om såre og vanskelige ting i oppveksten. Men noen ganger så summerer psykologen opp livet mitt :» din far var slik og din mor var sånn og du vokste opp slik og ting var sånn og du er slik osv». Hun legger til ganske nedlatende ting om mennesker jeg er glad i. Om yrket deres, troen deres, intelligensen deres at de bor på bygda osv. Stilt diagnoser på både den ene og den andre. Tar frem at hun er en velutdannet dame fra hovedstaden så hun vet bedre. Jeg blir like usikker hver gang fordi jeg kjenner ikke igjen min historie i det. Jo lengre jeg går til henne jo mer forvirret blir jeg angående mitt eget liv. Dessuten føler jeg meg ansvarlig for hennes meninger fordi jeg må jo ha villedet henne på noen måte til å mene dette? Jeg føler meg som en sviker og løgner selv om jeg egentlig bare har fortalt sannheten. Hvis jeg prøver å si henne i mot og oppsummere bra ting med familien min ser hun litt overbærende på meg. Som om hun vet best og jeg ikke vet bedre. Hun forstår ikke at hennes reaksjoner og konklusjoner har blitt en stor belastning for meg. Jeg føler det så belastende at jeg vil dø. Jeg har fått forståelse for for det som var vanskelig men samtidig er det som var vakkert og verdifullt for meg ødelagt, også det gode ved mennesker og barndom som har formet min identitet blitt tråkket på, tatt i fra meg på en måte. Hvilken hjelp er det i det ?? 
 

Anonymkode: a229c...72f