Elsker å være psykisk syk

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor. Men jeg har begynt å snuse og røyke fordi andre pasienter gjør det. Nå mangler det bare uføretrygd, mange innleggelser (slik at jeg blir svingdørpasient), rusmisbruk og da har jeg hele pakken med andre ord haha. Jeg er veldig stolt av å være psykisk syk. 

Anonymkode: d19c9...186

[AnonymBruker]

Hihihihi

Samme her, bare at jeg er allerede der du ønsker å være. Jeg har uttallige innleggelser bakom meg, uføretrygd og 0 sosialt liv. 

Anonymkode: 346dd...63e

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hihihihi

Samme her, bare at jeg er allerede der du ønsker å være. Jeg har uttallige innleggelser bakom meg, uføretrygd og 0 sosialt liv. 

Anonymkode: 346dd...63e

Jeg er veldig misunnelig på deg ahahaha. Men jeg vet ikke om du er ironisk eller ikke. Men jeg er ihvertfall veldig serious. Jeg elsker å være syk. Bokstavelig talt. Lurer faktisk på om jeg har Munchausen syndrom. Uansett jeg elsker å være syk og den oppmerksomheten/omsorgen jeg får på grunn av det. Det er utrolig viktig for meg å føle at jeg blir sett, bli hørt. At folk faktisk bryr seg om meg, og vil meg vel. Det synes jeg er veldig fantastisk. 

Anonymkode: d19c9...186

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor. Men jeg har begynt å snuse og røyke fordi andre pasienter gjør det. Nå mangler det bare uføretrygd, mange innleggelser (slik at jeg blir svingdørpasient), rusmisbruk og da har jeg hele pakken med andre ord haha. Jeg er veldig stolt av å være psykisk syk. 

Anonymkode: d19c9...186

Vis du liker å være psykisksyk er du ikke særlig syk ,for syke mennesker ønsker for alt i verden å bli friske.  Kanskje du bare er oppmerksomhetssyk?

Anonymkode: 08dae...8d7

[AnonymBruker]

43 minutes ago, AnonymBruker said:

Vis du liker å være psykisksyk er du ikke særlig syk ,for syke mennesker ønsker for alt i verden å bli friske.  Kanskje du bare er oppmerksomhetssyk?

Anonymkode: 08dae...8d7

Har PTSD, sosial angst, personlighetsforstyrrelser, osv. Så jeg er syk. Men selvfølgelig du som ikke kjenner meg engang, vet med sikkerhet om jeg er syk eller ikke.

Anonymkode: d19c9...186

[Marye]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vis du liker å være psykisksyk er du ikke særlig syk ,for syke mennesker ønsker for alt i verden å bli friske.  Kanskje du bare er oppmerksomhetssyk?

Anonymkode: 08dae...8d7

Det ene utelukker ikke hverandre..

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har PTSD, sosial angst, personlighetsforstyrrelser, osv. Så jeg er syk. Men selvfølgelig du som ikke kjenner meg engang, vet med sikkerhet om jeg er syk eller ikke.

Anonymkode: d19c9...186

Har lyst til å svare her men skal være snill å la være.

Anonymkode: 08dae...8d7

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Har lyst til å svare her men skal være snill å la være.

Anonymkode: 08dae...8d7

Det går helt fint, svar hvis du vil

Anonymkode: d19c9...186

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor. Men jeg har begynt å snuse og røyke fordi andre pasienter gjør det. Nå mangler det bare uføretrygd, mange innleggelser (slik at jeg blir svingdørpasient), rusmisbruk og da har jeg hele pakken med andre ord haha. Jeg er veldig stolt av å være psykisk syk. 

Anonymkode: d19c9...186

Særlig.

Anonymkode: 36dae...994

[Cesium]

Det virker som psykdommen din har blitt din identitet, og det er veldig trist. Kanskje er du redd for hvem du er utenfor psykiatrien? Når man har vært lenge i psykiatrien så kan det føles trygt og godt. Men målet ditt burde være å komme deg videre. Jeg er sikker på at du har mye å gi i denne verdenen, men skjønner at det kan være vanskelig å tro på selv. Jeg håper at du etterhvert finner ut at psykisk sykdom ikke er noe mål å streve etter. Klart man får omsorg og ivaretakelse, men det finnes så mange mer sunne måter å bli sett på. Livet kan bli fint for deg også, uten psykiatri. Håper du kommer dit. 

Endret 1. mars 2020 av Cesium

[stjernestøv]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor. Men jeg har begynt å snuse og røyke fordi andre pasienter gjør det. Nå mangler det bare uføretrygd, mange innleggelser (slik at jeg blir svingdørpasient), rusmisbruk og da har jeg hele pakken med andre ord haha. Jeg er veldig stolt av å være psykisk syk. 

Anonymkode: d19c9...186

Dette tror jeg ikke på, ingen liker å være syk. Må være trolling! 

[Gjest Fastnick]

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Dette tror jeg ikke på, ingen liker å være syk. Må være trolling! 

Enig. Dette er nok bare en som forsøker å etterligne noen i håp om at folk skal tro at det er disse som har startet trådene. Tror det er minst to tråder om det nå, deriblant en som skal etterligne meg. Men men, jeg gidder ikke å bry meg nå. Er bare til å overse.

Endret 1. mars 2020 av Fastnick

[stjernestøv]

3 minutter siden, Fastnick skrev:

Enig. Dette er nok bare en som forsøker å etterligne noen i håp om at folk skal tro at det er disse som har startet trådene. Tror det er minst to tråder om det nå, deriblant en som skal etterligne meg. Men men, jeg gidder ikke å bry meg nå. Er bare til å overse.

Er det det ja, ja det er det bare å overse. Tull og tøys!

[AnonymBruker]

2 hours ago, Cesium said:

Det virker som psykdommen din har blitt din identitet, og det er veldig trist. Kanskje er du redd for hvem du er utenfor psykiatrien? Når man har vært lenge i psykiatrien så kan det føles trygt og godt. Men målet ditt burde være å komme deg videre. Jeg er sikker på at du har mye å gi i denne verdenen, men skjønner at det kan være vanskelig å tro på selv. Jeg håper at du etterhvert finner ut at psykisk sykdom ikke er noe mål å streve etter. Klart man får omsorg og ivaretakelse, men det finnes så mange mer sunne måter å bli sett på. Livet kan bli fint for deg også, uten psykiatri. Håper du kommer dit. 

Du har helt rett. Sykdommen min har blitt min identitet, og jeg elsker det. Videre mener jeg det å være opptatt av min sykdom er ikke det verste jeg kan finne på (folk går rundt å voldta, drepe, osv), så jeg synes det er greit at jeg er såpass opptatt av min sykdom. Og hva folk tenke om det driter jeg i.

Anonymkode: d19c9...186

[AnonymBruker]

Når man har vært psykisk syk en stund kan faktisk det å bli frisk oppleves som litt skremmende. Ikke så uvanlig det. Poenget er vel grad av lidelse. Har man et stort lidelsestrykk så ønsker man virkelig å bli bedre. Men i perioder der det funker på et vis og man har mindre plager kan det oppleves tryggere å være i pasientrollen. 

Anonymkode: 252ee...155

[Glitter]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man har vært psykisk syk en stund kan faktisk det å bli frisk oppleves som litt skremmende. Ikke så uvanlig det. Poenget er vel grad av lidelse. Har man et stort lidelsestrykk så ønsker man virkelig å bli bedre. Men i perioder der det funker på et vis og man har mindre plager kan det oppleves tryggere å være i pasientrollen. 

Anonymkode: 252ee...155

Denne er jeg bare delvis enig i. Ja det å bli frisk kan virke som noe veldig skummelt og unaturlig, men det er ikke kun forbeholdt de med mindre plager. 

Jeg er i kategorien "høyt lidelsestrykk" og jeg ønsker så absolutt å få et bedre liv, men det er ikke lett når man har de sammensatte problemene som jeg har. Jeg har likevel klart å bli et hakk bedre, men har fortsatt en lang vei å gå, og på veien er det tilbakefall. Noe jeg dessverre har vært i den siste tiden. Nå føler jeg derimot tilbakefallet har tatt i fra meg nok så jeg må finne en måte fortsette klatringen på. At jeg enda lever etter de siste par dagene er ingen selvfølge og nå må jeg jobbe med å akseptere at ting blir ikke bra med det første, men jeg må unngå å grave meg enda verre ned på veien .

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Glitter skrev:

Denne er jeg bare delvis enig i. Ja det å bli frisk kan virke som noe veldig skummelt og unaturlig, men det er ikke kun forbeholdt de med mindre plager. 

Jeg er i kategorien "høyt lidelsestrykk" og jeg ønsker så absolutt å få et bedre liv, men det er ikke lett når man har de sammensatte problemene som jeg har. Jeg har likevel klart å bli et hakk bedre, men har fortsatt en lang vei å gå, og på veien er det tilbakefall. Noe jeg dessverre har vært i den siste tiden. Nå føler jeg derimot tilbakefallet har tatt i fra meg nok så jeg må finne en måte fortsette klatringen på. At jeg enda lever etter de siste par dagene er ingen selvfølge og nå må jeg jobbe med å akseptere at ting blir ikke bra med det første, men jeg må unngå å grave meg enda verre ned på veien .

Tror egentlig vi er enig. 

Anonymkode: 252ee...155

[Glitter]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror egentlig vi er enig. 

Anonymkode: 252ee...155

Åja daså.