Hva er og hva skyldes psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er årsaken til at du er syk da da? Det må jo være noe, enten ytre eller indre ting. Det du sier her er at ingen av disse faktorene er til stede. Men hvordan kan du bli syk da?

Anonymkode: c0390...ff0

Ja, det er jo nettopp det. Hvordan kunne jeg bli det? 

Anonymkode: 71098...c8a

[Janus30]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som er fikk en mye strengere dom pga slike falske minner. For aktor og dommere mente at et barn alltid snakker sant. 

Anonymkode: 4e26c...c51

Menneskelig hukommelse er notorisk upålitelig. Du kan få et barn til å huske at det har dratt fra Norge til Vietnam på en enhjørning og bodd sammen med Elvis og John Lennon. 

[Nicklusheletida]

10 timer siden, kupton skrev:

Det føles fantastisk når noen seriøse forskere begynner å stille de spørsmålene jeg tenkte på for 40 år siden. Hvilke konsekvenser har dette for behandling?

https://forskning.no/psykologi/hva-om-det-ikke-ligger-noe-under-psykiske-lidelser/1645340?fbclid=IwAR15qRN3U7l78poLii16X68fYEj2vcJYSCKg8m2q0ZuFUbZpNwf462iGC7U

Denne som sto på samme side var interessant:  https://forskning.no/barn-og-ungdom-menneskekroppen-psykiske-lidelser/barn-med-psykisk-sykdom-har-oftere-hatt-infeksjoner/1271432

[påskelilje]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Denne som sto på samme side var interessant:  https://forskning.no/barn-og-ungdom-menneskekroppen-psykiske-lidelser/barn-med-psykisk-sykdom-har-oftere-hatt-infeksjoner/1271432

Interessant!

Også denne: https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Hvis dette er rett, vil det jo være utrolig viktig for de som har slike personlighetstrekk å vite om det er mulig, og evt hvordan forebygge psykiske sykdommer? 

Jeg vil jo tro at personlighetstrekk er mulig å endre? Eller er en stuck med den en er blitt?

Jeg er jo som regel optimistisk, så når jeg gjenkjenner disse personlighetstrekkene i mennesker som står meg nær, har jeg lite lyst til å tenke at de trolig kommer til å få psykiske sykdommer.... ☹ Men desto viktigere da, å kunne forebygge dette, hvis det er mulig!

Endret 2. mars 2020 av påskelilje

[Nicklusheletida]

23 minutter siden, påskelilje skrev:

Interessant!

Også denne: https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Hvis dette er rett, vil det jo være utrolig viktig for de som har slike personlighetstrekk å vite om det er mulig, og evt hvordan forebygge psykiske sykdommer? 

Jeg vil jo tro at personlighetstrekk er mulig å endre? Eller er en stuck med den en er blitt?

Ja, denne har jeg lest tidligere.

Grunnen til at jeg finner den linken jeg la ut interessant er jo som du sikkert vet at sønnen har medfødt cvid og hadde mange infeksjoner og sykehusinnleggelser før han begynte med behandling som 11-åring. Iom at han tidvis begynte å slite med psyken senere i livet (det går bra akkurat nå), synes jeg det var interessant. Jeg har tenkt denne tanken så mange ganger iom at ingen andre i familien har slitt med psykdom og her får jeg støtte for det.

Det har ingen hensikt å tenke bakover nå, men tenker at forskningen kan være nyttig for han, slik at han ser _enda_ en grunn til viktigheten av ta tilførsel av immunglobuliner punktlig, samt huske å bestille nye medisiner slik at han ikke går tom.

Han har jo hatt en tendens til å tenke at det ikke er så farlig om han utsetter en dag, 2 eller 3.

Det skal sies at han har blitt mye flinkere med årene, men fortsatt kan han bli bedre. Her får han servert enda en viktig årsak til å passe på når han får se at det muligens kan være en sammenheng mellom den fysiske og psykiske helsa.

Det du spør om til slutt kan jeg dessverre ikke svare på. Det overlater jeg til Kupton eller andre 🙂

Endret 2. mars 2020 av Nicklusheletida
.

[påskelilje]

26 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, denne har jeg lest tidligere.

Grunnen til at jeg finner den linken jeg la ut interessant er jo som du sikkert vet at sønnen har medfødt cvid og hadde mange infeksjoner og sykehusinnleggelser før han begynte med behandling som 11-åring. Iom at han tidvis begynte å slite med psyken senere i livet (det går bra akkurat nå), synes jeg det var interessant. Jeg har tenkt denne tanken så mange ganger iom at ingen andre i familien har slitt med psykdom og her får jeg støtte for det.

Det har ingen hensikt å tenke bakover nå, men tenker at forskningen kan være nyttig for han, slik at han ser _enda_ en grunn til viktigheten av ta tilførsel av immunglobuliner punktlig, samt huske å bestille nye medisiner slik at han ikke går tom.

Han har jo hatt en tendens til å tenke at det ikke er så farlig om han utsetter en dag, 2 eller 3.

Det skal sies at han har blitt mye flinkere med årene, men fortsatt kan han bli bedre. Her får han servert enda en viktig årsak til å passe på når han får se at det muligens kan være en sammenheng mellom den fysiske og psykiske helsa.

Det du spør om til slutt kan jeg dessverre ikke svare på. Det overlater jeg til Kupton eller andre 🙂

Ja, klokt å vise ham dette for å understreke viktigheten av å følge opp medisin og behandling!

Og jeg tenkte bl.a. på dattera mi da jeg leste den artikkelen jeg linket til...

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jo nettopp det. Hvordan kunne jeg bli det? 

Anonymkode: 71098...c8a

Det går jo ikke an! Det blir som å spørre seg hvordan universet oppstod eller hvordan Gud oppstod. Ingenting kan oppstå av seg selv er nå mitt syn. 

Anonymkode: c0390...ff0

[AnonymBruker]

53 minutter siden, påskelilje skrev:

Interessant!

Også denne: https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Hvis dette er rett, vil det jo være utrolig viktig for de som har slike personlighetstrekk å vite om det er mulig, og evt hvordan forebygge psykiske sykdommer? 

Jeg vil jo tro at personlighetstrekk er mulig å endre? Eller er en stuck med den en er blitt?

Jeg er jo som regel optimistisk, så når jeg gjenkjenner disse personlighetstrekkene i mennesker som står meg nær, har jeg lite lyst til å tenke at de trolig kommer til å få psykiske sykdommer.... ☹ Men desto viktigere da, å kunne forebygge dette, hvis det er mulig!

Det er gammelt nytt her på siden. Den forskningen er lagt frem her for en liten stund siden. 

Anonymkode: c0390...ff0

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, påskelilje skrev:

Ja, klokt å vise ham dette for å understreke viktigheten av å følge opp medisin og behandling!

Og jeg tenkte bl.a. på dattera mi da jeg leste den artikkelen jeg linket til...

Ja, jeg skjønte det. 

Min sønn begynte på ad først. Det hjalp, men så sluttet han for tidlig og fikk tilbakefall. Så ble det etter hvert nødvendig med ap. Det hjalp også. I tillegg er det jo sprøytene kan skal sette på seg selv, pluss timer timer her og der til oppfølging. Mye å huske på for han mellom forelesninger og studier, men slik har det vært hele livet. Forskjellen er at han nå må passe på alt selv. Både jeg og storesøster ringer og tar "sjekker" innimellom. Vi overlater mesteparten av ansvaret selvfølgelig til han, men når man vet konsekvensene det kan få, så er det ikke så lett å slippe kontrollen fullstendig selv om han har bodd for seg selv lenge.

Nå ser det ut til at han greier seg kun med ad. Det er deilig å se og høre han frisk. Nyter det så lenge det varer 🙂 

Stå på og ikke mist håpet. Det er håp nemlig 🙂

 

[påskelilje]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er gammelt nytt her på siden. Den forskningen er lagt frem her for en liten stund siden. 

Anonymkode: c0390...ff0

Ja, jeg vet at jeg har lest det tidligere. Husker imidlertid ikke om jeg kommenterte noe her da. Interessant er det uansett om det er ny eller gammel forskning.

@kupton kan du gi noen kommentarer på det jeg skrev i går kveld ang påvirkning og endring av personlighetstrekk?

[Trine]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, jeg skjønte det. 

Min sønn begynte på ad først. Det hjalp, men så sluttet han for tidlig og fikk tilbakefall. Så ble det etter hvert nødvendig med ap. Det hjalp også. I tillegg er det jo sprøytene kan skal sette på seg selv, pluss timer timer her og der til oppfølging. Mye å huske på for han mellom forelesninger og studier, men slik har det vært hele livet. Forskjellen er at han nå må passe på alt selv. Både jeg og storesøster ringer og tar "sjekker" innimellom. Vi overlater mesteparten av ansvaret selvfølgelig til han, men når man vet konsekvensene det kan få, så er det ikke så lett å slippe kontrollen fullstendig selv om han har bodd for seg selv lenge.

Nå ser det ut til at han greier seg kun med ad. Det er deilig å se og høre han frisk. Nyter det så lenge det varer 🙂 

Stå på og ikke mist håpet. Det er håp nemlig 🙂

 

Har han en medisin-app? Jeg bruker medisafe. Den varsler når jeg skal ta medisiner og hvilke medisiner jeg skal ta + dose. Mener den også kan varsle når det er på tide å hente ut nye medisiner. Hvis han tar medisiner flere ganger daglig, kan det også hjelpe med en pilleboks han kan ha i lomma. Ihvertfall er det lurt med noe som varsler at det er medisintid

[Trine]

2 timer siden, påskelilje skrev:

Ja, jeg vet at jeg har lest det tidligere. Husker imidlertid ikke om jeg kommenterte noe her da. Interessant er det uansett om det er ny eller gammel forskning.

@kupton kan du gi noen kommentarer på det jeg skrev i går kveld ang påvirkning og endring av personlighetstrekk?

 Google, påskelilje. Det finnes ingen grenser for hva man finner svar på via google 😁 Så håper jeg bare linken ble riktig. Skulle liksom sette inn svaret til kupton, men det ble visst ikke helt sånn jeg hadde tenkt 😂

[kupton]

Takk @Trine for at du fant denne linken. Da slipper jeg å skrive alt på nytt.

Er det noen som husker at jeg fortalte om henne jeg traff på dykkerkurs?

[emilie321]

21 minutter siden, kupton skrev:

Takk @Trine for at du fant denne linken. Da slipper jeg å skrive alt på nytt.

Er det noen som husker at jeg fortalte om henne jeg traff på dykkerkurs?

Kan ikke huske det. Hva var det?

[Trine]

5 minutter siden, kupton skrev:

Takk @Trine for at du fant denne linken. Da slipper jeg å skrive alt på nytt.

Er det noen som husker at jeg fortalte om henne jeg traff på dykkerkurs?

Bare hyggelig. Jeg fant ut at jeg kanskje fikk sjekke om teorien min stemte, før jeg svarte. Tror den stemte ganske greit.

Husker ikke hun på dykkerkurs, men tipper google gjør det. Dette begynner å bli litt flaut, men jeg er nysgjerrig, så jeg begynner å utvikle relativt gode google-ferdigheter.

@emilie321

 

[Trine]

Jeg bestemte meg for å slutte å la meg bli hindret fra å gjøre ting jeg liker, ting som veier opp for alt det som er vanskelig, bare fordi noe er skummelt. Hver sommer fylles skogen med digre krøttere. Jeg vet ikke hvordan de reagerer på hunder, så jeg blir ganske redd når jeg ser dem. Har forstått at kuer og hunder ikke alltid er en veldig god kombinasjon. De har drept folk, så man bør ha litt respekt. Det har gått fra å ikke tørre å bruke skogen, til å få panikk av å høre bjellene, til å få litt panikk når jeg ser dem og få veldig rask gange bort fra kuene. Det sto mellom folk, flått og kjedelig skog, eller kuer. Valget ble ganske enkelt, jeg måtte bare slutte å være så sinnsykt redd for kuene. Jeg er fortsatt redd for dem, men frykten har blitt mer rasjonell og den hindrer meg ikke fra å gjøre det jeg vil.

Jeg har valgt å akseptere at noen ting alltid vil være stressende og vanskelig. Jeg har prøvd å endre på det, men har ikke klart å lure meg selv til å tenke at det er greit. Så istedenfor å henge meg opp i at jeg f.eks burde klare ta en telefon uten problemer, har jeg valgt å jobbe med det som hindrer meg fra å gjøre ting som veier opp for den telefonen, som å være i skogen. Hvis man klarer ballansere det som er vanskelig, er det lettere å akseptere at det vanskelige er der. Det vanskelige får mye mindre plass i livet. Min erfaring er at jeg kan klare å slutte å være nevrotisk dersom gevinsten er stor nok. Jeg klarer ikke slutte å være stressa på et kjøpesenter. Der er det for mye inntrykk som jeg ikke klarer stenge ute. Men kanskje hadde jeg klart det dersom shopping hadde gitt meg glede og energi. Jeg har klart å bruke skogen til tross for at det er en mulighet for at turen blir en flukt. Og blir det en flukt, så blir det også en festlig historie som får andre til å le seg skakk. Når jeg innser at jeg overlevde, velger jeg å fokusere på det komiske i situasjonen, heller enn å henge meg opp i at situasjonen egentlig var ganske jævlig.

Det er forskjell på frykt og frykt for meg. Det er en frykt som går på om jeg vil overleve, den gir mestringsfølelse selv om følelsen er ubehagelig der og da. Når jeg kommer hjem føler jeg en ro jeg ellers ikke har. Så er det en frykt som ikke gjør annet enn å tappe meg for energi. Den frykten er ikke intens, bare slitsom. Den gir meg ingenting. Kanskje er det der det ligger. Det gir meg noe å trosse en frykt for å kunne gjøre noe jeg liker. Det gir meg ingenting å ringe verkstedet for å få time til service. Det er kun et av livets mange nødvendigheter.

Dette var det visst ikke så lett å forklare. Usikker på om det ga noen som helst mening og om det hører hjemme i denne tråden.

[kupton]

20 minutter siden, Trine skrev:

Usikker på om det ga noen som helst mening

For meg ga det stor mening :-)  

Til det med kyr/naut: Dette er ikke angst (sykelig). Naut kan være farlig, så det er smart å være litt forsiktig. I Norge er det naut, hunder, bier og veps som dreper mennesker. Bjørn, jerv og ulv har ikke drept noen siden 1800-tallet.

[Trine]

9 minutter siden, kupton skrev:

For meg ga det stor mening 🙂

Til det med kyr/naut: Dette er ikke angst (sykelig). Naut kan være farlig, så det er smart å være litt forsiktig. I Norge er det naut, hunder, bier og veps som dreper mennesker. Bjørn, jerv og ulv har ikke drept noen siden 1800-tallet.

Ja, en rasjonell frykt, eller respekt for dyra, bør man ha. Men for meg var det viktig å lære meg at det var mulig å dele skogen med dem. Det hjelper ikke at andre prøver å prakke sin frykt over på meg, men jeg tenker at jeg må gjøre mine egne erfaringer og ikke høre så mye på alle skrekkhistorier. Folk er jo redd for elgen, så man trenger ikke nødvendigvis være like redd for ting som enkelte mener man bør. Jeg var oppi skogen en sen kveld. Gikk forbi en hytte det var folk på. De mente det var tøft å gå der alene i mørket. Men jeg var vel trygg siden jeg hadde med hunder. Dette var etter at kyra var tatt ned fra skogen, så det var ingen fare for å møte på noe skummelt. Jeg sa jeg syns det var rart at folk syns det er så tøft når ei jente går langt inni skogen alene en kveld, mens hvis jeg hadde gått på den populære turstia nedi bygda, da hadde ingen reagert. Hvor er det størst sannsynlighet for å møte på noen man ikke vil møte på? Der folk er eller der folk ikke er? De var forsåvidt enig i det.

Lært frykt, kan det kanskje kalles. Man lærer å være redd for ting man ikke trenger være redd for, bare fordi folk ikke tenker logisk. Jeg lærte å være mer redd for kyr enn hva som er nødvendig. Jeg kunne ha lært at det er farlig å gå i skogen alene siden det er det folk alltid har fortalt meg. Heldigvis har jeg ikke fått det inn med morsmelka. Men mamma kunne lært meg at det er farlig å dra på telttur alene på fjellet. Hun har gjort noen tapre forsøk på det.

[laban]

1 time siden, Trine skrev:

Det gir meg noe å trosse en frykt for å kunne gjøre noe jeg liker. Det gir meg ingenting å ringe verkstedet for å få time til service. Det er kun et av livets mange nødvendigheter.

 

1 time siden, Trine skrev:

Usikker på om det ga noen som helst mening

Det eksemplet med å yte litt ekstra for å gjøre noe man har glede av, i motsetning til å overvinne motviljen mot å ta en nødvendig, men irriterende / ubehagelig telefon fordi man må, er svært gjenkjennbart. Jeg tror de fleste synes kontakt med bilverksteder er av typen ubehagelig, men (iblant) nødvendig.