Gå til innhold

Hva er og hva skyldes psykisk sykdom?


kupton

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Slikt som dette er interessant å lese. Jeg har jo brukt mye tid både alene og med behandlere for å identifisere hva som har gjort at jeg helt fra jeg var barn har slitt med depresjoner og gradvis utviklet annen alvorlig psykisk lidelse. 

Likevel synes jeg det er mer interessant å prøve å nøste opp i hva det er jeg konkret sliter med den dag i dag og hvordan nøste opp i det jeg opplever har blitt en knute av symptomer. Hvor skal jeg begynne liksom når det ene symptomer er kverlvet rundt det andre. Skal jeg komme meg ut av ensomheten så må jeg få jobbet med relasjonsfrykten min, skal jeg få jobbet med relasjonsfrykten min må jeg angripe den sosiale angsten, skal jeg klare å holde på relasjoner så må jeg jobbe med eget selvbilde og slik bare havner alt mulig i en knute som virker umulig å løse opp. 

Det er kanskje viktig å forstå mine opplevelser og hvorfor jeg har havnet der jeg er i dag, men det er jo ikke det som vil gjøre meg bedre. 

Uansett. Ett sted må man jo begynne. 

Jeg legger ved et bilde jeg har tatt i "hjerteløypa" opp til Junkerfjellet. Det er et ordtak jeg liker veldig godt. 

20200302_120040.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var et fint ordtak, @Glitter.    Synes du skriver mye som jeg gjenkjenner meg i.

Jeg vet iallefall at jeg må reprogrammeres fra all den vranglæra jeg fikk hjemmefra og bli trygg på meg selv og andre igjen. Nå jobber jeg på flere fronter samtidig, det passer for meg. Men det er slitsomt synes jeg.  Har fått høre fra flere leger at hvis jeg hadde vokst opp i et mer normalt hjem, så hadde jeg kunnet blitt hva jeg ville og ikke vært så dårlig som jeg faktisk har vært og er i dag. Kanskje det er oppveksten som også har utløst det bipolare? 

For meg har det hjulpet å legge skylda der den hører hjemme, selv om det ikke gjør meg bra.  Men det gjør det litt lettere å reprogrammeres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, emilie321 skrev:

Det synes jeg var et fint ordtak, @Glitter.    Synes du skriver mye som jeg gjenkjenner meg i.

Jeg vet iallefall at jeg må reprogrammeres fra all den vranglæra jeg fikk hjemmefra og bli trygg på meg selv og andre igjen. Nå jobber jeg på flere fronter samtidig, det passer for meg. Men det er slitsomt synes jeg.  Har fått høre fra flere leger at hvis jeg hadde vokst opp i et mer normalt hjem, så hadde jeg kunnet blitt hva jeg ville og ikke vært så dårlig som jeg faktisk har vært og er i dag. Kanskje det er oppveksten som også har utløst det bipolare? 

For meg har det hjulpet å legge skylda der den hører hjemme, selv om det ikke gjør meg bra.  Men det gjør det litt lettere å reprogrammeres.

Takk. Det samme til deg. Ja det ordtaket der er jeg så glad i at jeg kunne nærmest funnet på p tatovere det på kroppen min. 😛 Sånn på siden, rett nedenfor BH-en. Men det blir kanskje litt rart. Hehe. 

Jeg ser for meg at når det gjelder å rette opp i vranglære du har fått fra dine foreldre så blir det viktigere for deg å nøste opp i barndommen nettopp for at du skal kunne gjøre noe med tanke- og reaksjonsmønstre du har i dag. For min del som har vokst opp med foreldre i dysfunksjonelt forhold, fraværende far og mobbing så blir ikke det like viktig å fokusere på. Dvs det er jo det, men ikke det som bør være hovedfokus hos meg. Da er det symptomene det har gitt som jeg mener er viktigst for min del. Hvordan jobbe seg ut av alt. Jeg tror jo ikke jeg hadde havnet like lett i et voldelig forhold hadde jeg ikke vokst opp med slike dysfunksjonelle rollefigurer, men da er det mer viktig å jobbe med hvordan unngå å havne i slike forhold på nytt framfor å gå i hver detalj rundt hvordan det var å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem. Tror jeg. 

Det ene blir jo litt vanskelig uten det andre kanskje. Jeg er jo nødt til å lære meg å se de røde flaggene. Evt å ikke lage røde flagg. Det er der jeg er nå. Etter all volden har jeg blitt skikkelig redd menn og vender de ryggen på et blunk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har gitt opp. Obstfelder passer bra.


Jeg er vist kommet på en feil klode! 
Her er så underligt … 

Anonymkode: 6a723...88b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde for en del år siden, og før jeg ble skikkelig psyk, stor nytte av en form for kognitiv «stop-it» variant (ref. YouTube video som er delt utallige ganger her tidligere). Det hjalp, overflatisk sett til å holde ulike symptomer i sjakk, men ikke på lang sikt, i møte med økende ytre påkjenninger jeg ikke hadde psykiske ressurser til å møte på en god måte. Da ble den store smellen et faktum, med symptomer av en helt annen verden. 

Jeg tror ikke at å fjerne symptomene i seg selv er tilstrekkelig for å få et godt liv. Vi mennesker er så mye mer komplekse enn som så. Dessverre, og heldigvis, tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg håper ingen tror at det finnes en felles årsak til psykisk lidelse. For noen er det åpenbart reaktivt til traumatiske opplevelser i barndommen, for andre er det klart genetisk, og for noen finner en ingen klar årsak.

Det jeg er overbevist om, er at å lete etter mulige barndomsopplevelser som pasienten ikke har klart for seg, er vanligvis nytteløst og ofte skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikker på at jeg har min diagnose pga gener. Schizofreni/affektiv og bipolare gener hos far og hos mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 minutt siden, Marye skrev:

Jeg er sikker på at jeg har min diagnose pga gener. Schizofreni/affektiv og bipolare gener hos far og hos mor

Men likevel må det noe til kanskje for å utløse det du er genetisk disponert for? Det må være en ytre trigger tror eg

Anonymkode: c0390...ff0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men likevel må det noe til kanskje for å utløse det du er genetisk disponert for? Det må være en ytre trigger tror eg

Anonymkode: c0390...ff0

Det skulle ikke mer til enn å dra på dataparty og få for lite søvn over noen dager

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg forstår ikke dette helt. Noen som vil forklare hva dette handler om?

Anonymkode: 1a730...a1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Jeg håper ingen tror at det finnes en felles årsak til psykisk lidelse. For noen er det åpenbart reaktivt til traumatiske opplevelser i barndommen, for andre er det klart genetisk, og for noen finner en ingen klar årsak.

Det jeg er overbevist om, er at å lete etter mulige barndomsopplevelser som pasienten ikke har klart for seg, er vanligvis nytteløst og ofte skadelig.

Når pasienten har fortalt over tid, f.eks en hund ,om seksuelle overgrep fra en var svært ung, men ikke husker dette etter hver kontakt med hunden (hver gang har det vært en ansatt i nærheten som har fått med seg samtalen med hunden)  Hvordan er det da med å prøve å få pasienten til å huske?  

I dette tilfelle ble det virkelig prøvd å få pasienten til å huske, uten hell. Pasienten ble også svært urolig etter hvert forsøk.  Pasienten begynte først å huske mange år senere og etter at overgriper døde.

 

Endret av emilie321
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en prøver intenst over lang tid å få pasienter til å huske noe de ikke husker, er jeg redd sannsynligheten er svært stor for å skape falske minner. Jeg synes slik praksis er et nytt overgrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg kjenner en som er fikk en mye strengere dom pga slike falske minner. For aktor og dommere mente at et barn alltid snakker sant. 

Anonymkode: 4e26c...c51

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at det har vært et press på meg om barndommen som har skapt falske minner, men jeg har kanskje fått endret synet mitt på barndommen gjennom møte med helsevesenet. Selv har jeg hatt opplevelsen av at jeg har hatt en god oppvekst, men når jeg har fortalt om den har reaksjonene til behandlerene fått meg til å tenke at den ikke var så bra likevel....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg har hatt en traumatisk barndom. Men jeg tenker lite/sjelden på det. Jeg konsentrerer meg om å bli kvitt symptomene som følge av barndommen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hele psykiatrien er i steinalderen desverre.  Min psykiskesykdom kommer av stress og påkjenninger over tid ,dette har påvirket hjernen og gitt forandringer/skade i den . Nå går jeg på såkalt rehab.pol og hva er det ,jo kom en gang i uka og snakk om hvordan jeg har det. Av og til innleggelse for å hvile. 

Hadde jeg blitt skadet et annet sted i kroppen f.eks etter en trafikkulykke hadde jeg blitt sendt til gjenopptrening der fokuset hadde vært å få den skadede kroppen til å fungere igjen. Det hadde ikke vært endeløse unyttige samtaler om det samme og hvile der.

Lurer på hvorfor hjerneskanning for å se hvilke deler av hjernen som er under aktiv eventuellt overaktiv ikke blir brukt til å skredder sy et personlig behandlingsopplegg der målet er å få hjernen til å fungere normal igjen.

Kipt å aldri bli frisk for behandlingen er feil. Gir egentlig blaffen i hva som har ført til skade /sykdom, akkurat som det er det samme om en datt ned fra et tak og brakk ryggen eller om en var i en trafikkulykke, det er behandlingen som teller. 

Anonymkode: 01593...846

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 timer siden, kupton skrev:

Jeg håper ingen tror at det finnes en felles årsak til psykisk lidelse. For noen er det åpenbart reaktivt til traumatiske opplevelser i barndommen, for andre er det klart genetisk, og for noen finner en ingen klar årsak.

Det jeg er overbevist om, er at å lete etter mulige barndomsopplevelser som pasienten ikke har klart for seg, er vanligvis nytteløst og ofte skadelig.

Synes det er så fint at du sier dette. Jeg får alltid så "dårlig samvittighet" når behandlere ikke finner en fæl barndom, overgrep eller biologi. Hvorfor pokker er jeg her og får (trenger) behandling, liksom. 

Anonymkode: 71098...c8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er så fint at du sier dette. Jeg får alltid så "dårlig samvittighet" når behandlere ikke finner en fæl barndom, overgrep eller biologi. Hvorfor pokker er jeg her og får (trenger) behandling, liksom. 

Anonymkode: 71098...c8a

Hva er årsaken til at du er syk da da? Det må jo være noe, enten ytre eller indre ting. Det du sier her er at ingen av disse faktorene er til stede. Men hvordan kan du bli syk da?

Anonymkode: c0390...ff0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...