Øke lamictal på egen hånd

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er pga dette og andre ting jeg ikke åpner meg for noen og vil snakke med legen. Jeg takler det så dårlig. Kan ikke noe for det. Ser jo bare responsen jeg får her inne når jeg åpner meg. Det er også vondt å se på hvor mye bedre andre er enn meg her inne. Har sett det flere ganger. Når dol gjør vondt er det ikke bra for meg, og i går bekreftet også kupton at jeg dummer meg ut her inne (med mindre det var ment veiledende, noe jeg også har forsøkt å se). Jeg vil ikke dumme meg ut mer; det er så vomdt, og jeg er på døgn to der jeg kkke får sove nå   

Anonymkode: c8be4...de9

Må korriger meg litt. Jeg er glad på andres vegne at de er bedre enn meg. Jeg unner dere det. Det er sånn det er i RL også, opplever det nesten hver dag på jobb. Men jeg unner andre det så ikke misforstå meg. Jeg er heller ikke slik en bruker her inne prøver å fremstille meg og som støttes av  kupton. Særlig vondt er det siden kupton vet hvem jeg er I RL. Hadde andre visst det ville det vært like vondt.

Anonymkode: c8be4...de9

[AnonymBruker]

Takk for meg ❤️ Og for hjelpen jeg tross alt har fått her inne, selv om det har vært mye motgang har jeg forsøkt å lære noe av det og nyttiggjøre meg det som best jeg kan. Min behandler sa det ikke var mer håp for meg, og nå tror jeg på det.

Anonymkode: c8be4...de9

[Gjest Fastnick]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg logger av for godt nå. Jeg passer ikke inn her, føler de fleste er i mot meg og nærmest avskyr meg. Jeg har dummet meg ut og kan og vil ikke åpne meg mer. Ønsker alle lykke til videre i sin prosess. 

Anonymkode: c8be4...de9

Du, ikke logg av for godt. Jeg er dessverre en av dem som har vært litt "på" deg noen ganger, men jeg er ikke imot deg og ikke avskyr jeg deg heller! Så snill og forsiktig som du er her inne, så er det vel ingen som kan avsky deg! Du bidrar med mye bra, så det er fint om du vil bli værende her. Vi trenger en som deg her inne også.

Tillegg: Du må ikke ta meg som representant for alle her inne. Jeg har irritert meg og fortalt deg det ja, men det store flertallet her har garantert ikke gjort det. Jeg håper ikke at jeg er årsaken til at du ønsker deg bort herfra. 

Endret 30. mars 2020 av Fastnick

[Gjest Fastnick]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for meg ❤️ Og for hjelpen jeg tross alt har fått her inne, selv om det har vært mye motgang har jeg forsøkt å lære noe av det og nyttiggjøre meg det som best jeg kan. Min behandler sa det ikke var mer håp for meg, og nå tror jeg på det.

Anonymkode: c8be4...de9

Det er håp for deg, det er jeg sikker på! 👍😊

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Fastnick skrev:

Det er håp for deg, det er jeg sikker på! 👍😊

Det er ikke det. Fordi jeg er som jeg er. Det har nok bidratt til å knekke meg de nå snart to siste ukene. Han var så hard mot meg at du aner ikke. Det har gjort skikkelig vondt. Men kan hende det var en mening med det også, for å få meg til å våkne. 
 

Jeg sov 3 timer i natt. Denne natta blir ikke bedre og jeg er skikkelig sliten. 

Anonymkode: c8be4...de9

[AnonymBruker]

Det gjør rett og slett for vondt  jeg føler meg virkelig illle, og har kjempet imot følelsene de to siste ukene. Jeg får høre jeg tar på meg offerrollen, mens jeg bare forteller hvor vondt jeg har det og bare ligger og gråter  

Anonymkode: c8be4...de9

[AnonymBruker]

Jeg kjemper og kjemper. Men ingen ser det. Folk ser bare det negative med meg. Er det rart jeg føler meg ille? Jeg får ikke en gang likes når jeg virkelLg viser at jeg prøver, men andre får det.

Jeg slipper ingen inn på meg i RL. Aldri gjort det. Andre ansatte på avd jeg jobber på prøver også å komme inn pp meg. De ser nok at jeg streber og er engstelg. Dette er profesjonelle folk, psykologer, overleger og sykepleiere. Men ingen får komm inn på meg, nettopp fordi jeg er som jeg er. Utad er jeg bare blid og positiv, det er mestringsstategien min og slik har det alltis vært. Om andre hadde sett meg slik dere gjør ville ingen likt meg. Når jeg ser responsen jeg får når jeg åpner meg for dere og behandler bllr jeg skremt. Hvordan kan jeg åpne meg for andre når jeg er så ille? Men ingen forstår det  jeg får bare høre jeg tar pp meg offerrollen. 
jeg har ikke mer håp igjen. Og jeg er sliten. Skikkelig sliten. Følelsene er aå vonde at jeg kkke får sove. 

Anonymkode: c8be4...de9

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke mer. Det er til det beste for meg og alle andre at jeg aldri åpner meg mer. 

Anonymkode: c8be4...de9

[Gjest Fastnick]

Vil bare si til deg at du er så verdifull! ❤️Det er ingen mennesker her på jorda som er akkurat som deg! Du er en unik og vakker blomst i "Vårherres" hage, og det er plass til deg i bedet her inne også. 

Et vers i en sang trøstet meg veldig da jeg var der du er nå. Den er på svensk, men siden jeg ikke vet hvordan jeg skriver svensk så skriver jeg den på norsk:

🎶"Du vet vel om at du er verdifull, at du er viktig her og nå? At du er elsket for din egen skyld, for ingen andre er som du 🎶"

Nå sitter jeg og griner også, for jeg føler så med deg! Og minner strømmer på fra den tida jeg heller ikke fant meg selv verdifull. Jeg var så dårlig at jeg ikke greide å gå ut uten skam og skyldfølelse over at jeg levde. Jeg trodde jeg plaget andre bare ved å vise meg offentlig eller ved å snakke. Skal ikke skrive så mye mer om det, for nå handler det om deg. 

Jeg kunne bare så ønske at du kunne se deg selv som et bra nok menneske! Du er verdifull! Du har familie som du steller for og du har en jobb du går til. Mange er glad i deg og mange setter pris på deg og det du gjør. Du trenges her i livet, hvem skulle ha tatt din plass? For din familie er du uerstattelig. ❤️

Og så vil jeg igjen si til deg at du ikke må la en eller noen få menneskers negative uttalelser telle så mye. Prøv heller å ha fokus på de du vet liker deg og setter pris på deg slik du er. La deres ord telle mest!

Og ting handler ikke om at jeg er flinkere enn deg, men at jeg er friskere og mer heldig enn deg. (Bare en kommentar til det du skrev til meg under et innlegg på Åpent forum) Verden er urettferdig, og sykdom rammer tilfeldig. Omstendighetene mine var og er heldigere enn det dine var og er, derfor fungerer jeg bedre enn deg når det kommer til den pf' n vi har til felles. Det handler ikke om at jeg er flinkere. Klem

[Gjest Fastnick]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke mer. Det er til det beste for meg og alle andre at jeg aldri åpner meg mer. 

Anonymkode: c8be4...de9

Bruk dol til å skrive om følelsene dine slik du gjør nå, hvis det kan hjelpe deg. Her kan du alltids åpne deg.

[Eva Sofie]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjemper og kjemper. Men ingen ser det. Folk ser bare det negative med meg. Er det rart jeg føler meg ille? Jeg får ikke en gang likes når jeg virkelLg viser at jeg prøver, men andre får det.

Anonymkode: c8be4...de9

Ingen, Aldri, alltid. Du bruker mange absolutte ord her i innlegget ditt, dvs. ord som beskriver ytterpunktene og som i mange tilfeller viser seg å ikke stemme eller å være en overdrivelse når alt kommer til alt. Når lille Line på 8 år kommer hjem til mamma og sier at "alle i klassen har fått mobiltelefoner" mens i virkeligheten er de "alle" bare to elever.

Husker du at jeg sa noe positivt til deg i går i tråden ang. "Valgt bort"? "Men da har du tatt med deg en svært viktig lærdom i livet som det ikke er alle forunt - og selv takk for påminnelsen. Det å være dum og dumme seg ut er to vidt forskjellige ting. Jeg synes du har all grunn til å gå ut av denne diskusjonen med hevet hode. Du valgte å avbryte på det riktige tidspunktet." Og var det ikke folk som bare så det negative med deg

Kanskje du skal lete litt etter positive trekk hos deg selv for deg selv og ikke bare være på leting etter bekreftelser fra andre? Det er tross alt for deg selv du lever. Ikke for andres skyld. Er det ikke?

Endret 30. mars 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Takk.  Dere er snill. 

Jeg bllr hjemme fra jobb i morgen. Jeg tår ikke sove pga at det ble så vondt. Jeg er langt i underskudd på søvn nå. Så sånn frem til en god natt søvn i natt og plaget meg for å ikke sove middag - og så ble det sånn.

Jeg går og gruer meg sånn til en vaktordning på jobb også, der vi er på vakt døgnet rundt i 4 dager i tillegg til jobben på 8 timer som er hard nok fra før. Mine kolleger mener at alle skal stille Opp til tross for migrene, og de sier at det vil bli særdeles upopulært om jeg ber om fritak pga migrene. Så jeg tør ikke be om fritak og og vil ikke føle meg dårligere enn andre også der. Jeg tenker på dette hver dag også. Vet ikke hvordan jeg skal klare det, fungerer svært dårlig uten god nok søvn ellers også. Det komme til å bli så tøft. 

Jeg må bare være hhemme i morgen. Jeg orker ikke, er helt utslitt nå. 
Jeg tar med meg det dere skriver og takker for at dere ikke er «sint» på meg. 

Anonymkode: c8be4...de9

[AnonymBruker]

Formen er elendig, og jeg er svimmel. Men nok en gang bare biter jeg sammen og drar på jobb. Jeg kan ikke være hjemme hvis jeg klarer pga jeg må spare egenmeldingsdagene tll migrene. 

Jeg kan ikke være her mer, det er ikke bra for meg. Så lenge jeg er i behandling også. 
Takk for at dere hjalp meg i natt. 

Anonymkode: c8be4...de9

[frosken]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg logger av for godt nå. Jeg passer ikke inn her, føler de fleste er i mot meg og nærmest avskyr meg. Jeg har dummet meg ut og kan og vil ikke åpne meg mer. Ønsker alle lykke til videre i sin prosess. 

Anonymkode: c8be4...de9

Hver gang du skriver slike innlegg, så burde responsen være STOP IT !!!

 

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke mer. Det er til det beste for meg og alle andre at jeg aldri åpner meg mer. 

Anonymkode: c8be4...de9

Stop it!

[Glitter]

Mulig jeg er den eneste som ikke skjønner hvem du er eller klarer å koble deg til flere tråder, men jeg håper du får det bedre. Ellers så vil det ikke hjelpe deg å skrive masse om at du nå logger av for godt, for så å fortsette å skrive. Du er jo åpenbart i tvil, så hvorfor ikke la være å skrive at du nå logger av? 

Jeg ser deg og jeg ser at du kjemper. Du fortjener hjelp på lik linje som alle andre. 

[AnonymBruker]

Ville bare si at det går bedre med meg. De negative tankene om meg selv dro meg ned. Og det rant til slutt over for meg. Jeg ber om unnskyldning for det og ting jeg skrev. 

Det har også ordnet seg med vaktene som jeg har vært så bekymret for. Sjefen (og legen - men jeg trengte ingen legeerklæring likevel) har fritatt meg, og da lettet en stor byrde fra mine skuldre. Jeg skal heller bidra med andre ting som også trengs, som feks å stille opp på dag/kveld ved krise i helger. 

Jeg jobber med følelsene som vil dra meg ned. Jeg er faktisk flink nå. Så sent som idag har jeg fått høre at jeg er dum av min mann fordi jeg stilte ifølge han, et dumt spørsmål. Jeg sa fra til han om at jeg blir lei meg når han direkte eller indirekte sier at jeg er dum, og at selv om han synes jeg er dum er det andre som har sagt at jeg ikke er det. Jeg sa at jeg bare ikke er like kunnskapsrik som han (han er kunnskapsrik), men han responderte ikke på det - jeg velger å stole på det min behandler har sagt; at jeg ikke er dum, han er bedre i stand til å vurdere om jeg er dum eller ikke. 

Min mann bærer preg av å være isolert. Han er i risikogruppen og har vært isolert siste mnd. Det er jo ikke noe sport på TV heller, så han sliter stadig mer. Det er tøft å gå oppå hverandre så mye som vi gjør nå, og jeg gruer meg til påska - men jeg skal ikle klage, vi har det tross alt bra. 

Mitt suicidale søsken er nå innlagt på psykiatrisk, og dette er jeg svært glad for. Nå blir hen ivaretatt av profesjonelle folk. Jeg er ikke i stand til å håndtere slikt og er redd for å si noe som fører tll at hen skader seg. Men hen vet at jeg bryr meg. 

Jeg ønsker alle her inne en god påske. Vi får alle gjøre det beste ut av korona-situasjonen.

Anonymkode: c8be4...de9

[Eva Sofie]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med følelsene som vil dra meg ned. Jeg er faktisk flink nå. Så sent som idag har jeg fått høre at jeg er dum av min mann fordi jeg stilte ifølge han, et dumt spørsmål. Jeg sa fra til han om at jeg blir lei meg når han direkte eller indirekte sier at jeg er dum, og at selv om han synes jeg er dum er det andre som har sagt at jeg ikke er det. Jeg sa at jeg bare ikke er like kunnskapsrik som han (han er kunnskapsrik), men han responderte ikke på det - jeg velger å stole på det min behandler har sagt; at jeg ikke er dum, han er bedre i stand til å vurdere om jeg er dum eller ikke. 

Min mann bærer preg av å være isolert. Han er i risikogruppen og har vært isolert siste mnd. Det er jo ikke noe sport på TV heller, så han sliter stadig mer. Det er tøft å gå oppå hverandre så mye som vi gjør nå, og jeg gruer meg til påska - men jeg skal ikle klage, vi har det tross alt bra. 

Anonymkode: c8be4...de9

Synes det er bra at det har ordnet seg på flere områder for deg og det er bra at du jobber med deg selv med å sette grenser for deg selv. Øve på å stå opp for deg selv og si ifra når folk faktisk sier ting om deg som ikke føles OK eller du føler ikke stemmer med virkeligheten. Det er du i din fulle rett til og så lenge du klarer å svare saklig på anklagene mot deg, kan du ikke klandres tilbake.

Det at vi blir gående oppå hverandre så mye som vi gjør nå, kan slite på enhver. Vi, dvs. jeg og min samboer, løser det med at vi gjerne får litt alenetid hver for oss fremfor hver vår PC/mobil eller med hver vår bok selv om vi kanskje er i samme rom, eller at han ser på nyheter mens jeg gjør mitt et annet sted i huset. Kan det være noe som kan fungere for dere? Det er jo også mulig at du kan ut å gå deg en tur bare for å lufte vettet. Jeg skrev senest en 11 siders lang dagbok i Word på torsdag, så jeg hadde litt å skrive om...

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Synes det er bra at det har ordnet seg på flere områder for deg og det er bra at du jobber med deg selv med å sette grenser for deg selv. Øve på å stå opp for deg selv og si ifra når folk faktisk sier ting om deg som ikke føles OK eller du føler ikke stemmer med virkeligheten. Det er du i din fulle rett til og så lenge du klarer å svare saklig på anklagene mot deg, kan du ikke klandres tilbake.

Det at vi blir gående oppå hverandre så mye som vi gjør nå, kan slite på enhver. Vi, dvs. jeg og min samboer, løser det med at vi gjerne får litt alenetid hver for oss fremfor hver vår PC/mobil eller med hver vår bok selv om vi kanskje er i samme rom, eller at han ser på nyheter mens jeg gjør mitt et annet sted i huset. Kan det være noe som kan fungere for dere? Det er jo også mulig at du kan ut å gå deg en tur bare for å lufte vettet. Jeg skrev senest en 11 siders lang dagbok i Word på torsdag, så jeg hadde litt å skrive om...

Tusen takk 😃 

Nei, leiligheten er så liten at det er umulig.

Mwj takk for råd og for støtten - og for at du har troen på meg, det betyr mye for meg. 

Anonymkode: c8be4...de9

[Eva Sofie]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk 😃 

Nei, leiligheten er så liten at det er umulig.

Mwj takk for råd og for støtten - og for at du har troen på meg, det betyr mye for meg. 

Anonymkode: c8be4...de9

Om leiligheten er liten, foreslår jeg ørepropper om du eller han ønsker å være for dere selv og ikke bli forstyrret. Du kan jo selv velge å ha lyd i de eller ikke, men da trenger du i det minste å ikke reagere like spontant på tiltale med en god unnskyldning i bakhånd med at du ikke hørte. Fin måte å få være i fred på...

PS: Jeg har tro på de aller fleste inntil det motsatte er bevist