Kupton: et litt rart spørsmål, kanskje.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du har noe erfaring med pasienter som sliter veldig med stemninger? Altså, det å fange opp ulike stemninger, oppfatte stemninger, og bli ekstremt påvirket av dette emosjonelt.

Hver dag sliter jeg veldig med dette, omtrent hele dagen. Utløsende faktor kan nok være hva som helst som sansene kan plukke opp, f.eks et spesielt lys. Jeg tror ikke jeg er bevisst på alt som egentlig påvirker meg. Det høres sikkert banalt ut, men det ødelegger livet mitt. Og det er vanskelig å forklare.

F.eks kan jeg, uten åpenbar grunn, føle at jeg er i sorg. At noen har dødd, og jeg er forferdelig lei meg, og gråter og gråter. Eller jeg kan begynne føle at jeg er i gamledager. At stemningen blir som om det er flere tiår, eller hundre år tilbake i tid. Jeg kan slite med følelser som er knyttet til noe som skjedde i et tidligere liv. Jeg kan føle meg sint, eller krenket, eller et eller annet, men det er ikke noe som har skjedd som har utløst det. I blant føles det som om jeg går rundt i verden rett etter krigen, eller en annen ekstrem katastrofe, og jeg går og føler og føler på fryktelig vonde følelser som plager meg i så stor grad at jeg ikke klarer å leve som normalt. 

Det kan ha vært en helt vanlig dag, uten noen utfordringer. Det kan til og med skje noe som er spesielt bra, og likevel kan jeg ha en kjempeklump i magen, være lei meg fordi "noe uvisst minner meg om noe uvisst", jeg kan se for meg ting som ikke er der som "passer til stemningen jeg er i", f.eks mennesker fra gamledager, og jeg er liksom halvveis i en slags ubehagelig fantasi. Det er vanskelig å forklare ordentlig, så det blir helt riktig.

Jeg sliter veldig med å være i nåtid. Ingen merker noe til dette, men selv kjenner jeg veldig på det. Det blir også mye sånn at jeg må late som overfor andre. Jeg later som om jeg er som jeg pleier. Later som om jeg er glad, eller interessert. Egentlig har jeg et veldig stort trykk på innsiden på grunn av alle disse følelsene jeg går og dealer med omtrent hele tiden. Disse stemningene, eller hva det nå er, utløser bare vonde følelser i meg, og det er så vondt at jeg begynner å slite med å holde ut. 

Har du vært borti noe liknende? Hvordan skal jeg tolke dette, og hva skal jeg gjøre med det? 

Anonymkode: 86f4f...625

[AnonymBruker]

Jo - og de ulike årstidene trigger definitivt veldig. 

Anonymkode: 86f4f...625

[kupton]

Nei, jeg har aldri hatt pasienter med slike symptomer.

[ISW]

Jeg synes nesten det er rart at Kupton ikke har hørt om dette, for til og med jeg har hørt om det. 
 

Jeg tror det handler mye om å være sliten og ikke helt i kontakt med seg selv. Min mor har det sånn fra tid til annen når hun har presset seg hardt og satt egne behov til side. Ut av ingenting kan hun bli veldig lei seg eller veldig sint, uten å ha noen god forklaring på det eller klar utløsende årsak. Jeg merker selv at jeg kan bli lei meg uten å helt skjønne hvorfor når jeg er sliten, jeg tror det handler om at man gjør assosiasjoner til noe på et underbevisst plan. 
 

Jeg tror ikke dette er farlig, men kanskje et tegn på at du har presset deg selv i hardeste laget og trenger å ta litt mer hensyn til deg selv? 

[Pragmatikeren]

Er det mulig at du har for mye fritid, slik at du har god tid til å kjenne etter så mye? Er det likt om du holder på aktivt med noe? 

[cilie]

54 minutter siden, ISW skrev:

Jeg merker selv at jeg kan bli lei meg uten å helt skjønne hvorfor når jeg er sliten, jeg tror det handler om at man gjør assosiasjoner til noe på et underbevisst plan. 
 

Jeg tror ikke dette er farlig, men kanskje et tegn på at du har presset deg selv i hardeste laget og trenger å ta litt mer hensyn til deg selv? 

Men vedkommende beskriver vel litt andre symptomer enn hva du refererer til? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Pragmatikeren skrev:

Er det mulig at du har for mye fritid, slik at du har god tid til å kjenne etter så mye? Er det likt om du holder på aktivt med noe? 

Ja, helt likt både på skole, jobb, trening og sosialt. Lever vanlig, sånn praktisk. 

Anonymkode: 86f4f...625

[AnonymBruker]

Kan det være noe ptsd inne i bildet. Eller har du opplevd noe traumatisk? Tidligere i livet, altså? Som kan ha forstyrret minner og følelser og alt det der du snakker om. Jeg har ptsd og kjenner meg litt igjen. 

Anonymkode: 86f4f...625

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være noe ptsd inne i bildet. Eller har du opplevd noe traumatisk? Tidligere i livet, altså? Som kan ha forstyrret minner og følelser og alt det der du snakker om. Jeg har ptsd og kjenner meg litt igjen. 

Anonymkode: 86f4f...625

Jeg har også PTSD og kjenner meg litt igjen.

Anonymkode: bdee5...957

[AnonymBruker]

Dissosiering?

Anonymkode: fecc2...011

[AnonymBruker]

Jeg har det slik og det henger mest sannsynlig sammen med stemningslidelsen  min. Har du testet deg for affektive lidelser? Hvis ikke så synes jeg at du bør det.

Anonymkode: fecc2...011

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen, hatt det sånn mye.

Anonymkode: e5c9e...c08

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn.

Anonymkode: 07fe1...408