kupton, spørsmål om kjæresteforhold

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at noen har problemer med å bli sammen med noen/problemer med å inngå i intime relasjoner eller bli kjæreste med noen. Både problemer med å skulle være så nær noen i seg selv og med sjenanse/dårlig selvfølelse. Personen er ellers helt normalfungerende, med høyere utdannelse, jobb, empatisk og snill. Har et normalt fint utseende. Men tar aldri det skrittet å bli sammen med noen selv ved gjensidig forelskelse. Kan du skrive litt utdypende om dette og er det virkelig mulig å gjøre noe med det i terapi? De fleste andre har liksom så lett for å bli sammen med noen. Det er liksom bare noe de blir...

Anonymkode: 64cce...9cc

[Glitter]

Ei venninne jeg har er slik. Hun har diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse, men det kan vel være så mangt det der. Det har jo han du spør mer peiling på.

[AnonymBruker]

Kan det skyldes apergers?

Anonymkode: 58d70...fe7

[kupton]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det skyldes apergers?

Anonymkode: 58d70...fe7

KAN - ja. Men beskrivelsen gjør det særdeles usannsynlig.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan det skyldes apergers?

Anonymkode: 58d70...fe7

Folk med asperger er ikke "helt normaltfungerende".

Anonymkode: 56742...6fa

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det skyldes apergers?

Anonymkode: 58d70...fe7

Nei, spørsmålet ble ikke stilt på bakgrunn av noen som har aspergers 

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

Traumatiske opplevelser etter tidligere overgrep? 

Anonymkode: a904b...109

[kupton]

Jeg kjenner ei som er akkurat slik du beskriver. Svært vennlig og empatisk. Meget flink. Tok glimrende eksamener og fikk jobb på de mest ettertraktede steder direkte etter studiet. Har raskt steget i gradene selv om hun er blant de yngste. Særdeles vakker og sympatisk dame.

Dessverre er det ikke alltid slik at en persons bedømmelse av seg selv samsvarer med slik de fleste andre ser en. Personen jeg kjenner føler seg ikke bra nok, redd for at andre skal synes hun er dum eller teit. Har gått i terapi for noe jeg mener er sosial fobi. Når en føler det slik, er en sikker på at en ikke er bra nok for noen. Om noen blir forelsket i henne, er det bare fordi de ikke har forstått hvordan hun egentlig er. Om de blir et par og blir bedre kjent, vil den andre til slutt finne ut hvordan hun egentlig er og forlate henne. Da er det bedre å ikke innlate seg med noen. Da blir verken hun eller den andre skuffet.

Hvorfor noen får en slik total urealistisk vurdering av seg selv, vet jeg ikke. I det tilfellet jeg kjenner, har hun hatt en helt vanlig oppvekst med sunne og friske foreldre og søsken.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Hvorfor noen får en slik total urealistisk vurdering av seg selv, vet jeg ikke. I det tilfellet jeg kjenner, har hun hatt en helt vanlig oppvekst med sunne og friske foreldre og søsken.

Mobbet på skolen blant jevnaldrende?

Rett og slett en psykisk lidelse med vrangforestillinger?

 

Anonymkode: a904b...109

[AnonymBruker]

11 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kjenner ei som er akkurat slik du beskriver. Svært vennlig og empatisk. Meget flink. Tok glimrende eksamener og fikk jobb på de mest ettertraktede steder direkte etter studiet. Har raskt steget i gradene selv om hun er blant de yngste. Særdeles vakker og sympatisk dame.

Dessverre er det ikke alltid slik at en persons bedømmelse av seg selv samsvarer med slik de fleste andre ser en. Personen jeg kjenner føler seg ikke bra nok, redd for at andre skal synes hun er dum eller teit. Har gått i terapi for noe jeg mener er sosial fobi. Når en føler det slik, er en sikker på at en ikke er bra nok for noen. Om noen blir forelsket i henne, er det bare fordi de ikke har forstått hvordan hun egentlig er. Om de blir et par og blir bedre kjent, vil den andre til slutt finne ut hvordan hun egentlig er og forlate henne. Da er det bedre å ikke innlate seg med noen. Da blir verken hun eller den andre skuffet.

Hvorfor noen får en slik total urealistisk vurdering av seg selv, vet jeg ikke. I det tilfellet jeg kjenner, har hun hatt en helt vanlig oppvekst med sunne og friske foreldre og søsken.

Spurte du henne om hvorfor?

Anonymkode: 7181a...02f

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spurte du henne om hvorfor?

Anonymkode: 7181a...02f

Ja, men hun vet ikke. Har alltid tenkt og følt slik slier hun.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk med asperger er ikke "helt normaltfungerende".

Anonymkode: 56742...6fa

Du kan ikke skjære alle over en kam.

Anonymkode: 58d70...fe7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke skjære alle over en kam.

Anonymkode: 58d70...fe7

Det heter "skjære alle under samme kam"

Anonymkode: a904b...109

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kjenner ei som er akkurat slik du beskriver. Svært vennlig og empatisk. Meget flink. Tok glimrende eksamener og fikk jobb på de mest ettertraktede steder direkte etter studiet. Har raskt steget i gradene selv om hun er blant de yngste. Særdeles vakker og sympatisk dame.

Dessverre er det ikke alltid slik at en persons bedømmelse av seg selv samsvarer med slik de fleste andre ser en. Personen jeg kjenner føler seg ikke bra nok, redd for at andre skal synes hun er dum eller teit. Har gått i terapi for noe jeg mener er sosial fobi. Når en føler det slik, er en sikker på at en ikke er bra nok for noen. Om noen blir forelsket i henne, er det bare fordi de ikke har forstått hvordan hun egentlig er. Om de blir et par og blir bedre kjent, vil den andre til slutt finne ut hvordan hun egentlig er og forlate henne. Da er det bedre å ikke innlate seg med noen. Da blir verken hun eller den andre skuffet.

Hvorfor noen får en slik total urealistisk vurdering av seg selv, vet jeg ikke. I det tilfellet jeg kjenner, har hun hatt en helt vanlig oppvekst med sunne og friske foreldre og søsken.

Personen jeg skriver om i hi har også noe sosial angst og mindreverdighetsfølelse i forhold til andre mennesker. Alt som har med det motsatte kjønn å gjøre er mer en flukt fra det virkelige liv enn at personen ønsker en person inn i hverdagslivet. Personen vil ikke oppleve hverdagslivet med en kjæreste da kjæresten da må leve med alle hennes sider, vaner og uvaner, og hun tenker at hun da ikke kan være bra nok å være sammen med. Ikke for at hun er redd for å bli forlatt, men at en kjæreste må leve sammen med henne.

Anonymkode: 64cce...9cc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det heter "skjære alle under samme kam"

Anonymkode: a904b...109

Ifølge Språkrådet det "over".

https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-skjare-alle-over-en-kam/

Anonymkode: 58d70...fe7

[AnonymBruker]

28 minutter siden, kupton skrev:

Ja, men hun vet ikke. Har alltid tenkt og følt slik slier hun.

Jeg håper du fortalte henne det, da. 

Anonymkode: 7181a...02f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som gjør at noen har problemer med å bli sammen med noen/problemer med å inngå i intime relasjoner eller bli kjæreste med noen. Både problemer med å skulle være så nær noen i seg selv og med sjenanse/dårlig selvfølelse. Personen er ellers helt normalfungerende, med høyere utdannelse, jobb, empatisk og snill. Har et normalt fint utseende. Men tar aldri det skrittet å bli sammen med noen selv ved gjensidig forelskelse. Kan du skrive litt utdypende om dette og er det virkelig mulig å gjøre noe med det i terapi? De fleste andre har liksom så lett for å bli sammen med noen. Det er liksom bare noe de blir...

Anonymkode: 64cce...9cc

Shit dette er slik jeg har det! Er J24, aldri vært i ett seriøst forhold, men har hatt ein del flørter og one night stands, men aldri noe seriøst da jeg backer unna når det blir for close følelsesmessig. Uansett hvor mye jeg liker gutten.. Det er som kupton sier, føler meg ikke bra nok og takler ikke om jeg skulle sleppe noen inn på meg for deretter å bli avvist 😐

Er flau over dette, fordi de rundt meg spør hele tiden om kjæreste osv og hvorfor jeg ikke har eller aldri har hatt. Føler folk ser ned på meg pga dette. Tenker jeg er sosialt tilbakestående eller noe sånt. Problemet er jo at jeg føler alle fortjener bedre enn meg. 

Anonymkode: d808f...88d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du fortalte henne det, da. 

Anonymkode: 7181a...02f

Fortalte henne hva?

Anonymkode: 223ab...d9e

[AnonymBruker]

4 timer siden, kupton skrev:

Jeg kjenner ei som er akkurat slik du beskriver. Svært vennlig og empatisk. Meget flink. Tok glimrende eksamener og fikk jobb på de mest ettertraktede steder direkte etter studiet. Har raskt steget i gradene selv om hun er blant de yngste. Særdeles vakker og sympatisk dame.

Dessverre er det ikke alltid slik at en persons bedømmelse av seg selv samsvarer med slik de fleste andre ser en. Personen jeg kjenner føler seg ikke bra nok, redd for at andre skal synes hun er dum eller teit. Har gått i terapi for noe jeg mener er sosial fobi. Når en føler det slik, er en sikker på at en ikke er bra nok for noen. Om noen blir forelsket i henne, er det bare fordi de ikke har forstått hvordan hun egentlig er. Om de blir et par og blir bedre kjent, vil den andre til slutt finne ut hvordan hun egentlig er og forlate henne. Da er det bedre å ikke innlate seg med noen. Da blir verken hun eller den andre skuffet.

Hvorfor noen får en slik total urealistisk vurdering av seg selv, vet jeg ikke. I det tilfellet jeg kjenner, har hun hatt en helt vanlig oppvekst med sunne og friske foreldre og søsken.

Beklager at jeg blander meg inn, men hva med at det bunner i en personlighetsforstyrrelse? Jeg vet om to som er som henne og det er sikkert flere dersom man hadde kartlagt det blant et større utvalg i befolkningen. Selv om det ikke kan relateres direkte til en av personlighetsforstyrrelsene så kan det være en «underkategori» som ennå ikke er kartlagt og som burde vies større oppmerksomhet? Ikke minst for å komme fram til en god behandling for de som sliter med det. Dette er bare noen tanker rundt emnet og som jeg ønsker å lufte for for å høre kuptons mening om det.

Anonymkode: 4f990...ca6

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager at jeg blander meg inn, men hva med at det bunner i en personlighetsforstyrrelse? Jeg vet om to som er som henne og det er sikkert flere dersom man hadde kartlagt det blant et større utvalg i befolkningen. Selv om det ikke kan relateres direkte til en av personlighetsforstyrrelsene så kan det være en «underkategori» som ennå ikke er kartlagt og som burde vies større oppmerksomhet? Ikke minst for å komme fram til en god behandling for de som sliter med det. Dette er bare noen tanker rundt emnet og som jeg ønsker å lufte for for å høre kuptons mening om det.

Anonymkode: 4f990...ca6

Ja, og jeg har allerede nevnt vrangforestillinger. Noe mentalt galt må det jo være et sted

Anonymkode: a904b...109